Trenger støtte/styrke

[Gjest fuglungen]

Jeg er så lei meg. Er så sliten av følelsene som vinger fra dypeste daler med bare negative tanker om meg selv... jeg er i veien for alle. Er bare til bry. Ingen er glad i meg. Jeg er rar og stygg og dum. Analyserer alt i negativ retning mot meg selv hele tiden.

Og i dag fikk jeg brev fra NAV ( arb.avklarinspenger). Jeg er i full jobb, men sykmeldt. Var hos en psykiater tre ganger, og han har skrevet bipolar? Unnvikende pfs og muligens underliggene pfs ( emosjonelt ustabil). I tillegg soial angst og autoritetsangt + depressiv lidelse. Alt dette har jeg sagt selv at jeg har, men det er så vondt å lese det. Så vondt så vondt. Jeg spurte kjæresten min og han blir smittet av mitt humør, og han synes det kan være litt slitsomt at han aldri vet hvilket humør jeg er i. Jeg er aldri sur eller sint, bare fryktelig pessimistisk og dypt nedstemt og tar på meg skylda for alt!

Er det noen som kan støtte meg og kanskje har det sånn selv, men har kommet seg ut av det? Trenger å føle at jeg ikke er helt "ødelagt". Føler meg jo oppegående ellers. Psykolen jeg gikk til for endel år siden sa at jeg var skarpere enn folk flest.. det er vel et kompliment? Prøver å ta til meg det gode jeg kan!

På forhånd tusen takk!!

[XbellaX]

Du kan ha allverdens diagnoser på papiret, det sier ikke alt om hvem du er som person. Dyrk de positive og sunne sidene du har, gi dem næring ved å gjøre konstruktive og gode aktiviteter. Omgi deg med mennesker som vil deg vel.

Forsøk å stopp disse tankene du har om degselv, avbryt tankerekkene dine om hvor udugelig du er, gi dem motstand og motvekt. Utfordre degselv ved å stå rakrygget selv om tankene dine kaller deg et null. Parker triste tanker og grubling om/ang degselvtil kun å gjelde et bestemt tidsrom (ala 30 min hver dag). Tving degselv til å løfte blikket og yt motstand, fokuser på noe annet enn det som er vondt(og jeg tviler ikke et sekund på at du til tider har det jævelig). Du bestemmer i stor grad over dine tanker, langt mer enn hva du tror. Du kan snu dette, ikke i dag eller i morgen men over tid, -øvelse gjør mester.

Klart du kan noe, -og selvsagt er du noe. Jeg synes også du skal innføre et nytt nyttårsløfte ved navn: "gi flatt faen i hva andre mener".

[Gjest fuglungen]

Du kan ha allverdens diagnoser på papiret, det sier ikke alt om hvem du er som person. Dyrk de positive og sunne sidene du har, gi dem næring ved å gjøre konstruktive og gode aktiviteter. Omgi deg med mennesker som vil deg vel.

Forsøk å stopp disse tankene du har om degselv, avbryt tankerekkene dine om hvor udugelig du er, gi dem motstand og motvekt. Utfordre degselv ved å stå rakrygget selv om tankene dine kaller deg et null. Parker triste tanker og grubling om/ang degselvtil kun å gjelde et bestemt tidsrom (ala 30 min hver dag). Tving degselv til å løfte blikket og yt motstand, fokuser på noe annet enn det som er vondt(og jeg tviler ikke et sekund på at du til tider har det jævelig). Du bestemmer i stor grad over dine tanker, langt mer enn hva du tror. Du kan snu dette, ikke i dag eller i morgen men over tid, -øvelse gjør mester.

Klart du kan noe, -og selvsagt er du noe. Jeg synes også du skal innføre et nytt nyttårsløfte ved navn: "gi flatt faen i hva andre mener".

Dette satte jeg stor pris på! Tusen takk for at du tok deg tid til å svare!

Jeg tror jeg skal printe det ut og ha det med meg i vesken:-)

Jeg må jobbe hardt for å kjempe mot disse tankene skjønner jeg. Har du det sånn selv også iblant?

[Gjest ambrose]

''Jeg spurte kjæresten min og han blir smittet av mitt humør, og han synes det kan være litt slitsomt at han aldri vet hvilket humør jeg er i. Jeg er aldri sur eller sint, bare fryktelig pessimistisk og dypt nedstemt og tar på meg skylda for alt! ''

Jeg tror at det er fullt mulig å komme utav dette mønsteret om du får en profesjonell til å hjelpe deg med det.

Du høres ikke "ødelagt" ut i mine ører, tvert om høres du ut som en ressurssterk person men som trenger litt hjelp til å komme utav et fastlåst, depressivt mønster

[Gjest ambrose]

Du kan ha allverdens diagnoser på papiret, det sier ikke alt om hvem du er som person. Dyrk de positive og sunne sidene du har, gi dem næring ved å gjøre konstruktive og gode aktiviteter. Omgi deg med mennesker som vil deg vel.

Forsøk å stopp disse tankene du har om degselv, avbryt tankerekkene dine om hvor udugelig du er, gi dem motstand og motvekt. Utfordre degselv ved å stå rakrygget selv om tankene dine kaller deg et null. Parker triste tanker og grubling om/ang degselvtil kun å gjelde et bestemt tidsrom (ala 30 min hver dag). Tving degselv til å løfte blikket og yt motstand, fokuser på noe annet enn det som er vondt(og jeg tviler ikke et sekund på at du til tider har det jævelig). Du bestemmer i stor grad over dine tanker, langt mer enn hva du tror. Du kan snu dette, ikke i dag eller i morgen men over tid, -øvelse gjør mester.

Klart du kan noe, -og selvsagt er du noe. Jeg synes også du skal innføre et nytt nyttårsløfte ved navn: "gi flatt faen i hva andre mener".

Helt enig

[Gjest fuglungen]

''Jeg spurte kjæresten min og han blir smittet av mitt humør, og han synes det kan være litt slitsomt at han aldri vet hvilket humør jeg er i. Jeg er aldri sur eller sint, bare fryktelig pessimistisk og dypt nedstemt og tar på meg skylda for alt! ''

Jeg tror at det er fullt mulig å komme utav dette mønsteret om du får en profesjonell til å hjelpe deg med det.

Du høres ikke "ødelagt" ut i mine ører, tvert om høres du ut som en ressurssterk person men som trenger litt hjelp til å komme utav et fastlåst, depressivt mønster

Tusen takk, ambrose!

Det varmer og jeg trengte å høre dette:-) Dagen ble plutselig litt bedre og jeg skal jobbe med mitt tankemønster.

[frosken]

Går du i behandling nå? Hvis ikke, så bør du forsøke å finne en behandler snarest.