Gjest fuglungen Skrevet 24. januar 2012 Skrevet 24. januar 2012 Jeg lurer også på en annen ting, nemlig at det eneste som gir meg ekte glede er å passe tantebarna og å være sammen med dyr ( helst hunder). Jeg har da masse omsorg og kjærlighet å gi, det strømmer liksom på med gode følelser for dem. Ønsker bare at de skal ha det så godt som mulig, og jeg kan føle glede og lykke. Jeg kan massere hunden en hel kveld og kose med den. Tantebarna er kjempeglad når jeg kommer. De vil sitte ved siden av meg og være sammen med meg hele tiden, selv om jeg passer dem ganske ofte. Jeg føler meg ikke underlegen der. Der kan jeg føle meg som en person som betyr noe. Derimot synes jeg det kan være kjedelig og slitsomt å snakke med voksne ( er jo over 30 selv men...). Synes ofte jeg blir sittende og lytte og stille spørsmål, og blir sliten av å høre på andres problemer hele tiden. Iallfall noen venninner som suger all energi ut av meg... Synes ofte det er kjedelige samtaler som ikke gir meg noe. Er det JEG som er umoden siden jeg trives best med barn og dyr?? Eller skal jeg sette pris på den egenskapen jeg der ? 0 Siter
Gjest ambrose Skrevet 24. januar 2012 Skrevet 24. januar 2012 Jeg synes ikke det er unormalt å ha en slik egenskap. Kanskje er er også sammen med feil mennesker, siden det ikke gir deg noe? Det virker jo som at dette er venninner som tar og ikke gir... 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 24. januar 2012 Skrevet 24. januar 2012 Du skal utelukkende sette pris på at du har en flott egenskap! Det har ikke noe med umodenhet å gjøre! Du høres i tillegg reflektert ut 0 Siter
Gjest fuglungen Skrevet 24. januar 2012 Skrevet 24. januar 2012 Du skal utelukkende sette pris på at du har en flott egenskap! Det har ikke noe med umodenhet å gjøre! Du høres i tillegg reflektert ut Tusen takk! Tilbakemeldingene hjelper virkelig. Jeg skal ta det med meg, og tenke at jeg er en person med gode egenskaper som er verdt noe, istedenfor å tenke at alt jeg gjør er feil. Skal virkelig jobbe med dette, om det så tar resten av livet:-) 0 Siter
motorPrøysen Skrevet 24. januar 2012 Skrevet 24. januar 2012 Alle syns det er kjedelig å høre på at andre prater om seg selv lenge. Hvis du kan styre samtalene over på noe som interesserer deg tror jeg du vil få mer ut av dem. 0 Siter
frosken Skrevet 24. januar 2012 Skrevet 24. januar 2012 ''Jeg føler meg ikke underlegen der. Der kan jeg føle meg som en person som betyr noe. Derimot synes jeg det kan være kjedelig og slitsomt å snakke med voksne ( er jo over 30 selv men...). Synes ofte jeg blir sittende og lytte og stille spørsmål, og blir sliten av å høre på andres problemer hele tiden. Iallfall noen venninner som suger all energi ut av meg... Synes ofte det er kjedelige samtaler som ikke gir meg noe. Er det JEG som er umoden siden jeg trives best med barn og dyr??'' Jeg vet ikke om du er umoden eller ikke, men det du nevner om underlegenhet gjør at jeg tenker at du strever litt med relasjoner til andre mennesker. Da er det neppe noen god løsning å velge å _kun_ være sammen med barn og dyr. Jeg synes du kan være glad over at både du og barna (og dyr) koser dere sammen, men at du samtidig kanskje bør jobbe med dine relasjoner til andre voksne. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.