ME, vitenskap og mediedekning

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Interessant leder i Tidsskriftet:

http://tidsskriftet.no/article/2200325

[EnolaGay]

Bare vent til det blir moderne å ha nevroser som må behandles i gamle klostre på varme øyer igjen.. ;0)

*gleder meg*

[motorPrøysen]

"ME-lobbyen" er påfallende opptatt av at ME er utelukkende somatisk og noe man ikke selv kan påvirke, f.eks. gjennom trening eller å forsøke terapi (som man f.eks. kan ved hjertelidelser). Jeg tror de gjør seg selv en bjørnetjeneste.

[Gjest alvende]

"ME-lobbyen" er påfallende opptatt av at ME er utelukkende somatisk og noe man ikke selv kan påvirke, f.eks. gjennom trening eller å forsøke terapi (som man f.eks. kan ved hjertelidelser). Jeg tror de gjør seg selv en bjørnetjeneste.

Jeg tror psykotiske og deprimerte gjør seg selv en bjørnetjeneste når de ikke er ute i frisk luft hele dagen. Jeg er sikker på at alle maniske hadde blitt friske for resten av livet om de vare hadde tatt seg sammen og tenkt positivt! Helt sikkert!

[Gjest Selv ME syk]

Hurra for sosiale medier - så flott at personer med ME kan finne hverandre og se at de faktisk ikke er alene.

Dog - ingen er vel en verre lobbyist enn Live Landmark og hennes promotering av LP... Hun har sendt boka si til en hel haug med fastleger feks. Heldigvis er hun vel så godt som avslørt.

Jeg har selv ME men ikke "offentlig" for jeg er i full jobb. Har bare kuttet ut alt annet. Det er ikke noe kjekt å ikke orke å ta seg av barna etter arbeidstid men overlate alt til mannen. Tidligere var jeg langt fremme i en utholdenhetsidrett. Jeg har aldri hatt noen psykiske problemer, har et liv jeg stortrives med og en flott jobb så det er ingenting der.

Bare rett og slett en infeksjon som slo meg ut og som jeg aldri kom meg av. Fikk hjelp på Lillestrøm Helseklinikk men det tilbudet er jo så og si borte nå.

Det studiet med trening kan umulig ha hjulpet personer med "ekte" ME - sikker på at det ikke var "utbrendte" personer? Jeg har hørt motsatt konklusjon på den studien - at den IKKE hjalp personer med "ekte" ME. Når jeg snakker om "ekte" ME så mener jeg personer diagnostisert etter Canada kriteriene.

Jeg har prøvd å trene meg opp mange ganger. Men musklene mine tåler ikke trening - blir full av melkesyre og får influensa symptomer - vondt i halsen etc samme dag og forverring av alle symptomer de neste dagene.

Det er jo hauger av lass av forskning nå som går på "lekk tarm" og tarmens sammenheng med helsen/immunforsvaret/autoimmune sykdommer. Masse artikler på forskning.no

Men det er jo tydelig hvor du har dine meninger.

[nitty-gritty]

Hurra for sosiale medier - så flott at personer med ME kan finne hverandre og se at de faktisk ikke er alene.

Dog - ingen er vel en verre lobbyist enn Live Landmark og hennes promotering av LP... Hun har sendt boka si til en hel haug med fastleger feks. Heldigvis er hun vel så godt som avslørt.

Jeg har selv ME men ikke "offentlig" for jeg er i full jobb. Har bare kuttet ut alt annet. Det er ikke noe kjekt å ikke orke å ta seg av barna etter arbeidstid men overlate alt til mannen. Tidligere var jeg langt fremme i en utholdenhetsidrett. Jeg har aldri hatt noen psykiske problemer, har et liv jeg stortrives med og en flott jobb så det er ingenting der.

Bare rett og slett en infeksjon som slo meg ut og som jeg aldri kom meg av. Fikk hjelp på Lillestrøm Helseklinikk men det tilbudet er jo så og si borte nå.

Det studiet med trening kan umulig ha hjulpet personer med "ekte" ME - sikker på at det ikke var "utbrendte" personer? Jeg har hørt motsatt konklusjon på den studien - at den IKKE hjalp personer med "ekte" ME. Når jeg snakker om "ekte" ME så mener jeg personer diagnostisert etter Canada kriteriene.

Jeg har prøvd å trene meg opp mange ganger. Men musklene mine tåler ikke trening - blir full av melkesyre og får influensa symptomer - vondt i halsen etc samme dag og forverring av alle symptomer de neste dagene.

Det er jo hauger av lass av forskning nå som går på "lekk tarm" og tarmens sammenheng med helsen/immunforsvaret/autoimmune sykdommer. Masse artikler på forskning.no

Men det er jo tydelig hvor du har dine meninger.

''Men det er jo tydelig hvor du har dine meninger.''

Jeg vet ikke om det er saa tydelig. Man kan ha flere tanker i hodet paa en gang. Naar det er snakk om en diagnose som er ny og vanskelig aa diagnosere, dess vanskeligere aa bevise, saa er det viktig at forskningen er omfattende og vektes etter de vanlige merittene, ikke etter hva man liker aa hoere.

[Gjest GA]

Hva media fokuserer på er ikke "rettferdig" eller balansert, det kan ofte være tilfeldig etter hva en eller annen journalist tenner på, om journalisten kjenner noen som kjenner noen etc etc. Det er klart det er frustrerende for alle som prøver å nå ut med noe i pressen.

-men som mor til ei lita jente som antagelig har ME er jeg kjempeglad for at media har dekket bl.a. forskningen til legene i Bergen, jeg er kjempeglad for boka til Jelstad (ikke Gjelstad som det står i lederen) og jeg er kjempeglad for alle bloggere som prøver å samle og lenke til nyheter og forskning om sykdommen.

All oppmerksomheten i media det siste halvåret har bl.a. gjort at vi har blitt møtt med større forståelse enn mange andre syke barn som ble syke før min jente.

MEN jeg er sjokkert og veldig overrasket over det vepsebolet det er rundt denne sykdommen. Jeg levde i den tro at hvis man fikk en sykdom (eller barnet ditt ble sykt) i rike Norge ville man bli tatt på alvor og behandlet. Jeg er himmelfallen over å finne ut at dette ikke er tilfelle.

(Nå er linken din død, så jeg tar forbehold om at jeg husker lederen riktig, det er noen timer siden jeg leste den)

[Gjest Selv ME syk]

''Men det er jo tydelig hvor du har dine meninger.''

Jeg vet ikke om det er saa tydelig. Man kan ha flere tanker i hodet paa en gang. Naar det er snakk om en diagnose som er ny og vanskelig aa diagnosere, dess vanskeligere aa bevise, saa er det viktig at forskningen er omfattende og vektes etter de vanlige merittene, ikke etter hva man liker aa hoere.

Men forskning er en prosess - det betyr ikke at man trenger å avvise alt som tull og tøys inntil forskningen er på et nivå hvor det er "godkjendt". Dersom man følger litt med så vet man at det er mye forskning og mange resultater på dette området.

I mellomtiden hadde det vært greit om helsepersonell i stedet for å avfeie symptomene som "psykisk" heller ta pasientene på alvor. Og i stedet for å latterliggjøre dem - åpne øynene for at dette er en fysisk lidelse som man ikke helt har funnet ut av ennå.

[nitty-gritty]

Men forskning er en prosess - det betyr ikke at man trenger å avvise alt som tull og tøys inntil forskningen er på et nivå hvor det er "godkjendt". Dersom man følger litt med så vet man at det er mye forskning og mange resultater på dette området.

I mellomtiden hadde det vært greit om helsepersonell i stedet for å avfeie symptomene som "psykisk" heller ta pasientene på alvor. Og i stedet for å latterliggjøre dem - åpne øynene for at dette er en fysisk lidelse som man ikke helt har funnet ut av ennå.

''I mellomtiden hadde det vært greit om helsepersonell i stedet for å avfeie symptomene som "psykisk" heller ta pasientene på alvor. Og i stedet for å latterliggjøre dem - åpne øynene for at dette er en fysisk lidelse som man ikke helt har funnet ut av ennå.''

Hvis jeg hadde symptomer paa ME, saa hadde jeg forsoekt AD i hoeye doser, om saa. Jeg hadde tatt i mot alle forsoek paa behandling - psykiske eller fysiske - og lagt til side hva andre ME-syke mener fungerer for de eller ikke.

Det er ogsaa merkelig at ME-bloggere ikke sier: "Yes! Trening kan fungere for noen av oss!", synes du ikke? Ved andre sykdommer er man paa konstant jakt etter maater aa paavirke forloepet i positiv retning.

[frosken]

Hva media fokuserer på er ikke "rettferdig" eller balansert, det kan ofte være tilfeldig etter hva en eller annen journalist tenner på, om journalisten kjenner noen som kjenner noen etc etc. Det er klart det er frustrerende for alle som prøver å nå ut med noe i pressen.

-men som mor til ei lita jente som antagelig har ME er jeg kjempeglad for at media har dekket bl.a. forskningen til legene i Bergen, jeg er kjempeglad for boka til Jelstad (ikke Gjelstad som det står i lederen) og jeg er kjempeglad for alle bloggere som prøver å samle og lenke til nyheter og forskning om sykdommen.

All oppmerksomheten i media det siste halvåret har bl.a. gjort at vi har blitt møtt med større forståelse enn mange andre syke barn som ble syke før min jente.

MEN jeg er sjokkert og veldig overrasket over det vepsebolet det er rundt denne sykdommen. Jeg levde i den tro at hvis man fikk en sykdom (eller barnet ditt ble sykt) i rike Norge ville man bli tatt på alvor og behandlet. Jeg er himmelfallen over å finne ut at dette ikke er tilfelle.

(Nå er linken din død, så jeg tar forbehold om at jeg husker lederen riktig, det er noen timer siden jeg leste den)

''MEN jeg er sjokkert og veldig overrasket over det vepsebolet det er rundt denne sykdommen. Jeg levde i den tro at hvis man fikk en sykdom (eller barnet ditt ble sykt) i rike Norge ville man bli tatt på alvor og behandlet. Jeg er himmelfallen over å finne ut at dette ikke er tilfelle.

''

Jeg synes det er mange vanskelige dilemmaer knyttet til ME-debatten. På den ene siden så synes jeg det er forferdelig trist å lese om f.eks din datter som brått blir så satt ut av en sykdom man fortsatt vet så lite om. Jeg har et sterkt ønske om å ikke såre f.eks. deg med ting jeg skriver. Samtidig så mener jeg at de sosiale og kulturelle prosessene knyttet til ME-problematikken også må løftes frem. Jeg tror ikke at ME-syke er tjent med å man ikke åpent trekker frem spesielle trekk knyttet til "kampen om hva ME er og ikke er".

[Gjest Selv ME syk]

Hva media fokuserer på er ikke "rettferdig" eller balansert, det kan ofte være tilfeldig etter hva en eller annen journalist tenner på, om journalisten kjenner noen som kjenner noen etc etc. Det er klart det er frustrerende for alle som prøver å nå ut med noe i pressen.

-men som mor til ei lita jente som antagelig har ME er jeg kjempeglad for at media har dekket bl.a. forskningen til legene i Bergen, jeg er kjempeglad for boka til Jelstad (ikke Gjelstad som det står i lederen) og jeg er kjempeglad for alle bloggere som prøver å samle og lenke til nyheter og forskning om sykdommen.

All oppmerksomheten i media det siste halvåret har bl.a. gjort at vi har blitt møtt med større forståelse enn mange andre syke barn som ble syke før min jente.

MEN jeg er sjokkert og veldig overrasket over det vepsebolet det er rundt denne sykdommen. Jeg levde i den tro at hvis man fikk en sykdom (eller barnet ditt ble sykt) i rike Norge ville man bli tatt på alvor og behandlet. Jeg er himmelfallen over å finne ut at dette ikke er tilfelle.

(Nå er linken din død, så jeg tar forbehold om at jeg husker lederen riktig, det er noen timer siden jeg leste den)

''MEN jeg er sjokkert og veldig overrasket over det vepsebolet det er rundt denne sykdommen. Jeg levde i den tro at hvis man fikk en sykdom (eller barnet ditt ble sykt) i rike Norge ville man bli tatt på alvor og behandlet. Jeg er himmelfallen over å finne ut at dette ikke er tilfelle.''

Så enig så enig. Det er en forferdelig opplevelse å gå til en fastlege som man har "hatt tonen med" i alle år og så har man masse nye symptomer man ikke finner ut av og har lest seg til selv muligens kan være ME. Forholdet mitt til fastlegen har aldri blitt det samme etterpå - jeg får høre at jeg for all del ikke må lese om ME på nettet, for all del ikke må kontakte ME foreningen og at han slett ikke trodde på dette. Som om jeg var en person uten IQ eller vurderingsevne eller no' sånt.

Sist gang jeg var der hos en vikarlege (for helseærklæring til fornyelse av sertifikat) får jeg spørsmål om noen kroniske sykdommer. Sier da at LHK sier at jeg kvalifiserer for moderat ME. Hun kikker rart på meg og spør om jeg får samtaleterapi (?!!?!!??). Jeg spør rolig "Hvorfor skulle jeg trenge samtaleterapi??" Det svarte hun ikke på (vikarlegen som jeg aldri hadde truffet før).

Jeg er en oppegående psykisk sterk person med en ansvarsfull jobb og universitetsutdannelse som elsker livet mitt og jobben min (utenom ME delen da). Men selv den takler jeg bra syns jeg - har ikke blitt deprimert av det en gang da jeg har så mye annet bra i livet. Må bare ikke trene og passe på hvor mye jeg gjør. Ellers er jeg mye friskere enn jeg var før etter behandling på LHK. Men det har kostet meg en masse penger for jeg har måttet betale ALT selv.

[Gjest Selv ME syk]

''I mellomtiden hadde det vært greit om helsepersonell i stedet for å avfeie symptomene som "psykisk" heller ta pasientene på alvor. Og i stedet for å latterliggjøre dem - åpne øynene for at dette er en fysisk lidelse som man ikke helt har funnet ut av ennå.''

Hvis jeg hadde symptomer paa ME, saa hadde jeg forsoekt AD i hoeye doser, om saa. Jeg hadde tatt i mot alle forsoek paa behandling - psykiske eller fysiske - og lagt til side hva andre ME-syke mener fungerer for de eller ikke.

Det er ogsaa merkelig at ME-bloggere ikke sier: "Yes! Trening kan fungere for noen av oss!", synes du ikke? Ved andre sykdommer er man paa konstant jakt etter maater aa paavirke forloepet i positiv retning.

For å ta det siste først - hvis man har ME så fungerer ikke trening. Man får fullt av melkesyre og kramper i muskulaturen. Musklene stivner og på meg gikk det bare feil vei. Tålte mindre og mindre. Treningsintoleranse er nettopp det som skiller ekte ME fra utbrendte/deprimerte. Jeg har prøvd mange ganger å begynne igjen. da jeg ELSKER å trene. (Og jeg VET hva trening er og trening etter skader - er tidligere utholdenhetsutøver).

Det første - AD - jeg kan ikke se hva det skulle hjelpe for? Jeg er ikke deprimert i det hele tatt og har ingen psykiske symptomer. Hvordan skulle AD hjelpe mot stivhet og kramper i muskulaturen av trening? Samt influensafølesle - vondt i halsen etc av trening?

Kjenner ikke deg og vet ikke hva du mener om ME men har en negativ følelse så vet ikke om jeg gidder å diskutere mer med deg. Tror vi snakker om (minst) to forskjellige ting når vi snakker om ME.

Det som er VELDIG rart med denne debatten er at man alltid kommer innpå psykiske momenter når man er så uheldig å nevne ME - for meg er det helt meningsløst og utrolig rart!

De som mener at man "gjør" ME selv - mener de det samme om alle andre sykdommer? At alle sykdommer kommer av noe en gjør selv? Feil innstilling eller psykisk sykdom?

Og hvordan kan feks kreftmedisin og den medisinen jeg selv går på (imunovir) påvirke ME en hvis den er psykisk?

[Gjest alvende]

''I mellomtiden hadde det vært greit om helsepersonell i stedet for å avfeie symptomene som "psykisk" heller ta pasientene på alvor. Og i stedet for å latterliggjøre dem - åpne øynene for at dette er en fysisk lidelse som man ikke helt har funnet ut av ennå.''

Hvis jeg hadde symptomer paa ME, saa hadde jeg forsoekt AD i hoeye doser, om saa. Jeg hadde tatt i mot alle forsoek paa behandling - psykiske eller fysiske - og lagt til side hva andre ME-syke mener fungerer for de eller ikke.

Det er ogsaa merkelig at ME-bloggere ikke sier: "Yes! Trening kan fungere for noen av oss!", synes du ikke? Ved andre sykdommer er man paa konstant jakt etter maater aa paavirke forloepet i positiv retning.

Innlegget ditt avslører at du har særdeles lite kunnskap om ME. Synsing er det nok av. Jeg gidder ikke si mer.

[Gjest alvende]

Hurra for sosiale medier - så flott at personer med ME kan finne hverandre og se at de faktisk ikke er alene.

Dog - ingen er vel en verre lobbyist enn Live Landmark og hennes promotering av LP... Hun har sendt boka si til en hel haug med fastleger feks. Heldigvis er hun vel så godt som avslørt.

Jeg har selv ME men ikke "offentlig" for jeg er i full jobb. Har bare kuttet ut alt annet. Det er ikke noe kjekt å ikke orke å ta seg av barna etter arbeidstid men overlate alt til mannen. Tidligere var jeg langt fremme i en utholdenhetsidrett. Jeg har aldri hatt noen psykiske problemer, har et liv jeg stortrives med og en flott jobb så det er ingenting der.

Bare rett og slett en infeksjon som slo meg ut og som jeg aldri kom meg av. Fikk hjelp på Lillestrøm Helseklinikk men det tilbudet er jo så og si borte nå.

Det studiet med trening kan umulig ha hjulpet personer med "ekte" ME - sikker på at det ikke var "utbrendte" personer? Jeg har hørt motsatt konklusjon på den studien - at den IKKE hjalp personer med "ekte" ME. Når jeg snakker om "ekte" ME så mener jeg personer diagnostisert etter Canada kriteriene.

Jeg har prøvd å trene meg opp mange ganger. Men musklene mine tåler ikke trening - blir full av melkesyre og får influensa symptomer - vondt i halsen etc samme dag og forverring av alle symptomer de neste dagene.

Det er jo hauger av lass av forskning nå som går på "lekk tarm" og tarmens sammenheng med helsen/immunforsvaret/autoimmune sykdommer. Masse artikler på forskning.no

Men det er jo tydelig hvor du har dine meninger.

Apropos mediedekning og Live Landmark. Hvem har fått veldig mye mediedekning de siste årene? Jo hun og LP. Det er bekymringsverdig at en journalist med coach utdannelse får ture frem i media og spre feilinfo om ME og et potensielt livstruende "treningsprogram" som skal kurere det meste på tre dager. Jeg blir kvalm.

[nitty-gritty]

For å ta det siste først - hvis man har ME så fungerer ikke trening. Man får fullt av melkesyre og kramper i muskulaturen. Musklene stivner og på meg gikk det bare feil vei. Tålte mindre og mindre. Treningsintoleranse er nettopp det som skiller ekte ME fra utbrendte/deprimerte. Jeg har prøvd mange ganger å begynne igjen. da jeg ELSKER å trene. (Og jeg VET hva trening er og trening etter skader - er tidligere utholdenhetsutøver).

Det første - AD - jeg kan ikke se hva det skulle hjelpe for? Jeg er ikke deprimert i det hele tatt og har ingen psykiske symptomer. Hvordan skulle AD hjelpe mot stivhet og kramper i muskulaturen av trening? Samt influensafølesle - vondt i halsen etc av trening?

Kjenner ikke deg og vet ikke hva du mener om ME men har en negativ følelse så vet ikke om jeg gidder å diskutere mer med deg. Tror vi snakker om (minst) to forskjellige ting når vi snakker om ME.

Det som er VELDIG rart med denne debatten er at man alltid kommer innpå psykiske momenter når man er så uheldig å nevne ME - for meg er det helt meningsløst og utrolig rart!

De som mener at man "gjør" ME selv - mener de det samme om alle andre sykdommer? At alle sykdommer kommer av noe en gjør selv? Feil innstilling eller psykisk sykdom?

Og hvordan kan feks kreftmedisin og den medisinen jeg selv går på (imunovir) påvirke ME en hvis den er psykisk?

Poenget er ikke hva som fungerer for DEG, poenget er at en studie viser at trening kan hjelpe noen av de som har ME diagnose. At andre ME-syke mener disse ikke har det "paa ordentlig" faar saa vaere, diagnosen har de okke som. Derfor leser de nok disse bloggene og derfor burde det vaere av interesse for de som skriver. Skjoenner du?

Saa om jeg fikk ME-diagnose, saa hadde jeg (som du har gjort) forsoekt trening, forsoekt AD (depresjon kan komme til uttrykk i saa mangt) og forsoekt alle andre behandlinger legen min foreslo.

Jeg sier ikke med det at det vil fungere eller at sykdommen er psykisk for DEG. Jeg sier at jeg ikke hadde antatt den IKKE var psykisk, om det var min diagnose.

Det er viktig aa bli tatt paa alvor, men det finnes mange maater en lege kan gi pasientens opplevelse verdi paa.

[nitty-gritty]

Innlegget ditt avslører at du har særdeles lite kunnskap om ME. Synsing er det nok av. Jeg gidder ikke si mer.

Jeg synser ikke om sykdommen, jeg kommenterer en studie som sier at trening hjelper (noen) med diagnosen. Det er av verdi, enten man mener de har ME "paa ordentlig" eller ikke.

Videre sier jeg hva JEG hadde gjort, om det var en diagnose jeg fikk. Mange gjoer nok slik ogsaa, foer de slaar seg til ro med ME-diagnosen.

[Gjest GA]

Poenget er ikke hva som fungerer for DEG, poenget er at en studie viser at trening kan hjelpe noen av de som har ME diagnose. At andre ME-syke mener disse ikke har det "paa ordentlig" faar saa vaere, diagnosen har de okke som. Derfor leser de nok disse bloggene og derfor burde det vaere av interesse for de som skriver. Skjoenner du?

Saa om jeg fikk ME-diagnose, saa hadde jeg (som du har gjort) forsoekt trening, forsoekt AD (depresjon kan komme til uttrykk i saa mangt) og forsoekt alle andre behandlinger legen min foreslo.

Jeg sier ikke med det at det vil fungere eller at sykdommen er psykisk for DEG. Jeg sier at jeg ikke hadde antatt den IKKE var psykisk, om det var min diagnose.

Det er viktig aa bli tatt paa alvor, men det finnes mange maater en lege kan gi pasientens opplevelse verdi paa.

Skal man ikke være forsiktig med å ta AD hvis man ikke er deprimert? Er det ikke ganske store bivirkninger?

[Gjest alvende]

Poenget er ikke hva som fungerer for DEG, poenget er at en studie viser at trening kan hjelpe noen av de som har ME diagnose. At andre ME-syke mener disse ikke har det "paa ordentlig" faar saa vaere, diagnosen har de okke som. Derfor leser de nok disse bloggene og derfor burde det vaere av interesse for de som skriver. Skjoenner du?

Saa om jeg fikk ME-diagnose, saa hadde jeg (som du har gjort) forsoekt trening, forsoekt AD (depresjon kan komme til uttrykk i saa mangt) og forsoekt alle andre behandlinger legen min foreslo.

Jeg sier ikke med det at det vil fungere eller at sykdommen er psykisk for DEG. Jeg sier at jeg ikke hadde antatt den IKKE var psykisk, om det var min diagnose.

Det er viktig aa bli tatt paa alvor, men det finnes mange maater en lege kan gi pasientens opplevelse verdi paa.

Trening hjelper ikke for de med ME. De har brukt videre og andre kriterier som ikke er det samme som ME. Ikke alle tilstander som innebærer utmattelse er ME. PACE-studien fra England med strengeste kriterier, Canada kriterier, viser det motsatte. Nå må man snart klare å skille ME ut fra CFS. Riktig behandling til rett pasient!

[Gjest alvende]

Jeg synser ikke om sykdommen, jeg kommenterer en studie som sier at trening hjelper (noen) med diagnosen. Det er av verdi, enten man mener de har ME "paa ordentlig" eller ikke.

Videre sier jeg hva JEG hadde gjort, om det var en diagnose jeg fikk. Mange gjoer nok slik ogsaa, foer de slaar seg til ro med ME-diagnosen.

Les mitt svar lenger ned, uvitende sjel.

[nitty-gritty]

Skal man ikke være forsiktig med å ta AD hvis man ikke er deprimert? Er det ikke ganske store bivirkninger?

AD er ikke farlig (med mindre man har allergi eller lignende). Bivirkninger faar de fleste litt av, men det er ingen grunn til aa ikke forsoeke om man allikevel sliter med aa klare livet paa grunn av utmattelse.

Mange med ME forsoeker ut medisiner for andre fysiske lidelser.