Gjest skippagurra Skrevet 25. januar 2012 Skrevet 25. januar 2012 Jeg synes det er når andre bryr seg med at jeg er syk og blir oppgitt. I tillegg denne indre smerten som gnager hele tiden. Hva er værst for deg? 0 Siter
Gjest as salamo aleikom Skrevet 25. januar 2012 Skrevet 25. januar 2012 helt klart den psykiske smerten! den er jo uutholdelig! det er synd psykiatere ikke er klar over hvor vondt det er å være deprimert. jeg beskrev ikke depresjon da jeg var hos psykiatere, men regelrett SMERTE, så de skjønte ikke at jeg var deprimert/bipolar. 0 Siter
Gjest skippagurra Skrevet 25. januar 2012 Skrevet 25. januar 2012 helt klart den psykiske smerten! den er jo uutholdelig! det er synd psykiatere ikke er klar over hvor vondt det er å være deprimert. jeg beskrev ikke depresjon da jeg var hos psykiatere, men regelrett SMERTE, så de skjønte ikke at jeg var deprimert/bipolar. Jeg har lært litt kognitiv terapi. Der sies det at tanker og følelser er noe vi skal la passere... vet ikke hvordan jeg kan få denne smerten (følelsen) til å bare passere. Den er jo meg liksom, den sitter fast i sjelen og det må da være meg? 0 Siter
miakami Skrevet 25. januar 2012 Skrevet 25. januar 2012 Jeg har lært litt kognitiv terapi. Der sies det at tanker og følelser er noe vi skal la passere... vet ikke hvordan jeg kan få denne smerten (følelsen) til å bare passere. Den er jo meg liksom, den sitter fast i sjelen og det må da være meg? det eneste som hjelper for meg er litium! 0 Siter
Gjest skippagurra Skrevet 25. januar 2012 Skrevet 25. januar 2012 det eneste som hjelper for meg er litium! Har jeg også prøvd, men magen slo seg helt vrang. Ble kjent med vært eneste toalett i mange mils omkrets :-/ 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 25. januar 2012 Skrevet 25. januar 2012 Det verste er ekkelk følelse i magen som ikke går bort samme hva, og at alt går i sakte film. Det er tungt å bevege seg når en vandrer i en sakte film, og når det av og til stopper opp. Som om noen trykker på pause knappen. 0 Siter
rose23 Skrevet 25. januar 2012 Skrevet 25. januar 2012 At en ikke ser noe lyspunkter i tilværelsen eller framtiden... 0 Siter
Gjest skippagurra Skrevet 25. januar 2012 Skrevet 25. januar 2012 At en ikke ser noe lyspunkter i tilværelsen eller framtiden... Ja, dette også. Jeg ligger i senga hver morgen og gruer meg til å stå opp. Ingenting som gir meg noe. 0 Siter
Gjest skippagurra Skrevet 25. januar 2012 Skrevet 25. januar 2012 Det verste er ekkelk følelse i magen som ikke går bort samme hva, og at alt går i sakte film. Det er tungt å bevege seg når en vandrer i en sakte film, og når det av og til stopper opp. Som om noen trykker på pause knappen. Ikke noe morsomt å ha det sånn nei. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 26. januar 2012 Skrevet 26. januar 2012 Den psykiske smerten er værst. Samtidig med tiltaksløsheten og følelsen av å ha sement i kroppen. Ikke rart at depresjon er en dødlig sykdom (selvmord). 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.