diagnose = nederlag

[meteora]

Jeg er på det "stadiet" at jeg innser at mine problemer med å fungere i forhold til jobb/skole og sosiale forhold ikke er normale. Det fakum at jeg ikke mestrer ting på lik linje med andre er tungt å svelge og gjør meg trist. Likevel synes jeg det er tøft å få en diagnose satt på seg, det blir liksom så mye verre da. Er det flere som har hatt det på samme måte? Hva gjorde dere for å komme over nederlagsfølelsen?

[nitty-gritty]

Hvilke andre tanker kan man ha om aa faa en diagnose?

[Gjest Psyk av alt]

Det var tøft for meg også, jeg husker den dag i dag følelsen når jeg leste på et skriv til NAV hvor psykologen var nødt til å fylle ut diagnose (hun er svært i mot diagnoser).

Det lyste PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE og PANIKKANGST imot meg.

Det neste skrekkelige spørsmålet fra meg til psykologen var hva slags pf (egentlig visste jeg det) og hun svarte EUPF (den mest "hatete" pfn)

Jeg var psykisk dårlig i ca 2 uker etterpå. Følte meg MYE psykere enn før jeg fikk diagnosen.

Hva jeg har gjort med det? Snakket med psykologen og blitt klar over at en bit av meg den gang var forstyrret, men ikk hele meg. Man må (klisje, men sant) forstå at man ikke er psykdommen, men et helt vanlig menneske med litt ekstra i ryggsekken som trengs å jobbes med.

Senere (nå) ser jeg på all terapien og alle årene hvor jeg har hatt det vondt og vært forstyrret som en ressurs. En stor ressurs.

Det er et sjokk, og kan føles som et nederlag som du sier, men det er viktig å huske på at du er deg uansett. Og veie og livet går videre, med hjelp, slik at ting går bedre

Styrkeklem til deg!

[EnolaGay]

Det var tøft for meg også, jeg husker den dag i dag følelsen når jeg leste på et skriv til NAV hvor psykologen var nødt til å fylle ut diagnose (hun er svært i mot diagnoser).

Det lyste PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE og PANIKKANGST imot meg.

Det neste skrekkelige spørsmålet fra meg til psykologen var hva slags pf (egentlig visste jeg det) og hun svarte EUPF (den mest "hatete" pfn)

Jeg var psykisk dårlig i ca 2 uker etterpå. Følte meg MYE psykere enn før jeg fikk diagnosen.

Hva jeg har gjort med det? Snakket med psykologen og blitt klar over at en bit av meg den gang var forstyrret, men ikk hele meg. Man må (klisje, men sant) forstå at man ikke er psykdommen, men et helt vanlig menneske med litt ekstra i ryggsekken som trengs å jobbes med.

Senere (nå) ser jeg på all terapien og alle årene hvor jeg har hatt det vondt og vært forstyrret som en ressurs. En stor ressurs.

Det er et sjokk, og kan føles som et nederlag som du sier, men det er viktig å huske på at du er deg uansett. Og veie og livet går videre, med hjelp, slik at ting går bedre

Styrkeklem til deg!

Godt svart! :0)

[Gjest Psyk av alt]

Godt svart! :0)

Tusen takk, det varmet

[Helmi]

Hvilke andre tanker kan man ha om aa faa en diagnose?

Lettelse, f.eks.

[nitty-gritty]

Lettelse, f.eks.

Ja, jeg kan komme paa mange. Jeg spoer traadstarter. Ofte kan det hjelpe aa tvinge seg selv til aa tenke i andre baner. Med endrede tanker kommer ofte en endring i foelelser ogsaa, etterhvert.

[meteora]

Det var tøft for meg også, jeg husker den dag i dag følelsen når jeg leste på et skriv til NAV hvor psykologen var nødt til å fylle ut diagnose (hun er svært i mot diagnoser).

Det lyste PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE og PANIKKANGST imot meg.

Det neste skrekkelige spørsmålet fra meg til psykologen var hva slags pf (egentlig visste jeg det) og hun svarte EUPF (den mest "hatete" pfn)

Jeg var psykisk dårlig i ca 2 uker etterpå. Følte meg MYE psykere enn før jeg fikk diagnosen.

Hva jeg har gjort med det? Snakket med psykologen og blitt klar over at en bit av meg den gang var forstyrret, men ikk hele meg. Man må (klisje, men sant) forstå at man ikke er psykdommen, men et helt vanlig menneske med litt ekstra i ryggsekken som trengs å jobbes med.

Senere (nå) ser jeg på all terapien og alle årene hvor jeg har hatt det vondt og vært forstyrret som en ressurs. En stor ressurs.

Det er et sjokk, og kan føles som et nederlag som du sier, men det er viktig å huske på at du er deg uansett. Og veie og livet går videre, med hjelp, slik at ting går bedre

Styrkeklem til deg!

Tusen takk :-)

[Gjest Psyk av alt]

Tusen takk :-)

Bare hyggelig

[Bella Dotte]

Hvilke andre tanker kan man ha om aa faa en diagnose?

For meg var det et sjokk og en lettelse å få diagnosen Asperger. Et sjokk, selv om jeg så hvilken vei det bar. En lettelse, for da fikk jeg endelig en forklaring på alt trøbbelet jeg hadde hatt gjennom hele livet, og et verktøy til å ta tak der jeg kunne ta tak.

[Nøtteskall]

Ja, jeg kan komme paa mange. Jeg spoer traadstarter. Ofte kan det hjelpe aa tvinge seg selv til aa tenke i andre baner. Med endrede tanker kommer ofte en endring i foelelser ogsaa, etterhvert.

Jeg var lettet når jeg fant diagnosen "sosial angst" på nettet. Jeg ble glad over at det fantes hjelp mot det jeg følte var galt, men ikke helt greide å sette ord på. Så kom de andre diagnosene etterhvert. Jeg føler meg på mange måter lettet over at det finnes et slikt system som tar vare på meg. Kanskje er det lettere å tilpasse seg hvis man blir syk i ung alder. Jeg har ikke fordommer lenger mot de i psykiatrien lenger (noe jeg slet med før).

Glad for at systemet finnes og fanget meg opp. Følelsen av nederlag har jeg jo innimellom nå også. Men jeg føler meg også sterk på mange måter.

[nitty-gritty]

Jeg var lettet når jeg fant diagnosen "sosial angst" på nettet. Jeg ble glad over at det fantes hjelp mot det jeg følte var galt, men ikke helt greide å sette ord på. Så kom de andre diagnosene etterhvert. Jeg føler meg på mange måter lettet over at det finnes et slikt system som tar vare på meg. Kanskje er det lettere å tilpasse seg hvis man blir syk i ung alder. Jeg har ikke fordommer lenger mot de i psykiatrien lenger (noe jeg slet med før).

Glad for at systemet finnes og fanget meg opp. Følelsen av nederlag har jeg jo innimellom nå også. Men jeg føler meg også sterk på mange måter.

Ikke sant Mange tenker slik.

En diagnose kan bety riktig hjelp og behandling, oekt forstaaelse, en bekreftelse paa at problemene skyldes sykdom, et fellesskap...

Om man godtar hodets "diagnose = nederlag", saa blir det ogsaa umulig aa foele det annerledes.

[meteora]

Ikke sant Mange tenker slik.

En diagnose kan bety riktig hjelp og behandling, oekt forstaaelse, en bekreftelse paa at problemene skyldes sykdom, et fellesskap...

Om man godtar hodets "diagnose = nederlag", saa blir det ogsaa umulig aa foele det annerledes.

''En diagnose kan bety riktig hjelp og behandling, oekt forstaaelse, en bekreftelse paa at problemene skyldes sykdom, et fellesskap...

Om man godtar hodets "diagnose = nederlag", saa blir det ogsaa umulig aa foele det annerledes.''

Tror det er en form for "å godta" det negative jeg føler rundt dette temaet jeg gjør, for jeg kommer meg ikke videre. Jeg er veldig opptatt av å forstå meg selv bedre i håp om at jeg kan snu den negative utviklingen min. Tror jeg må begynne å se på diagnosene som en måte å få riktig hjelp på, for det høres fornuftig ut i hvertfall og så får jeg håpe følelsene mine blir litt mindre fremtredene etterhvert. Tusen takk for nyttige tips! ;-)