Gå til innhold

Forskjellige typer angst


Anbefalte innlegg

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Jeg har tatt antidpressiva i en del år. Jeg klarer meg bra vanligvis, men siste år var preget av store påkjenninger og mye og tøff jobbing. Fra nytt år ba jeg om 50% sykemelding siden jeg greide nesten ikke å stå opp noen dager i romjula (da hadde jeg fri). Plutselig var konsentrsjonen borte, angsten var grusom om natta og morgenen, jeg var slapp og orket nøyaktig ingenting. Fikk heller ikke ro på meg om natta.

Det går bedre. I løpet av januar har jeg holdt fest her hjemme, latt meg intervjue av journalister og jobbet ca. to dager i uka (jeg styrer arbeidstiden selv). Jeg har trent noen få ganger og tatt yogatimer en gang i uken.

Vival hadde jeg for noen år siden, men legen vil ikke gi meg mer og jeg følte et ubehag av den også.

Jeg lurer på om jeg skal be om fortsatt 50% sykemelding i februar siden jeg tror at jeg må ta det med ro en stund fremover, men synes det er ubehagelig og at jeg er en stakkar hvis jeg gjør det.

Jeg synes du skal be om sykemelding i februar.

Man blir utkjørt av å ikke sove ordentlig.

Og fortsett treningen. Kanskje du skal snakke med legen din om økning ev medidinen, evt bytte til en annen eller legge til noe mer.

Jeg fikk det mye bedre etter at jeg la til AP i tillegg til AD.

Det hjelper ikke på marerittene, men hjelper meg på dagtid.

  • Svar 42
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Nils Håvard Dahl, psykiater

    1

  • cathlin

    1

Gjest regnbuene
Skrevet

Det kan godt være GAD, men jeg tror at det er mulig at dette også er panikkangst. Det er en del symptomer som passer når jeg ser på helheten, men jeg har overhodet ikke alle symptomene.

Eller det kan være at du til tider bekymrer deg? Går dette du opplever ut over funksjonsnivået ditt i noen grad? Er det daglige opplevelser du beskriver. Jeg tror sinnet ditt og det at du mister besinnelsen skyldes noe annet enn angst. Gjør man dette under panikkanfall så kommer det av symptomene/de fysiske reaksjonen man har under anfallet.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Hvordan opplever du dine panikkanfall?

Det kan komme kastet på meg. Eller det bygger seg opp i løpet av natta og jeg bråvåkner meg vannvittig angst. Da føler jeg meg svimmel og kan nok hyperventilere litt slik at jeg må legge meg flatt med bena høyt for ikke å besvime.

Ellers kjennes det rett og slett helt grusomt ut. En slags katastrofefølelse. Har en forferdelig følelse i magen, nesten som om jeg skulle ha gjort noe helt grusomt mot noen, drept noen eller noe.

Jeg blir helt satt ut og klarer ikke konsentrere meg om noenting. Hvis jeg f.eks. prøver å få kontroll og se på tv sitter jeg bare i en boble og alt på skjermen farer bare forbi. jeg får ikke med meg noe og blir veldig skvetten.

Klarer ikke lese bok, lese på nettet eller langt mindre skrive noe.

Jeg kan ikke kjøre bil når jeg har det slik. Rett ofg slett fordi jeg er totalt i min egen lille grusomme verden og ikke oppfatter ting rundt meg eller klarer å konsentrere meg.

Jeg har lett for å gråte. Anfallene kan vare i alt fra en halvtime til mange timer.

Gjest Engstelig sjel
Skrevet

Eller det kan være at du til tider bekymrer deg? Går dette du opplever ut over funksjonsnivået ditt i noen grad? Er det daglige opplevelser du beskriver. Jeg tror sinnet ditt og det at du mister besinnelsen skyldes noe annet enn angst. Gjør man dette under panikkanfall så kommer det av symptomene/de fysiske reaksjonen man har under anfallet.

Selvfølgelig bekymrer jeg meg til tider. Alle gjør det. Det er langt fra at jeg mister besinnelsen daglig, kanskje engang i året og jeg blir ikke fysisk voldelig. Kan bli verbalt aggressiv hvis noe provoserer meg. Da kan jeg også gråte. Om fysiske symptomer kommer før, etter eller midt opp i det vet jeg ikke.

Gjest Engstelig sjel
Skrevet

Jeg synes du skal be om sykemelding i februar.

Man blir utkjørt av å ikke sove ordentlig.

Og fortsett treningen. Kanskje du skal snakke med legen din om økning ev medidinen, evt bytte til en annen eller legge til noe mer.

Jeg fikk det mye bedre etter at jeg la til AP i tillegg til AD.

Det hjelper ikke på marerittene, men hjelper meg på dagtid.

Du har nok rett. Jeg er utslitt etter langvarig stress og påkjenninger og får ikke energien tilbake siden jeg sover dårlig.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Det kan godt være GAD, men jeg tror at det er mulig at dette også er panikkangst. Det er en del symptomer som passer når jeg ser på helheten, men jeg har overhodet ikke alle symptomene.

Man behøver ikke ha alle symptomene for at det skal være panikkangst. Ihvertfall ifølge min psykolog.

Les svaret mitt til regnbue. Hun spør hvordan jeg opplever panikkangst.

Kjenner du deg igjen?

Gjest Engstelig sjel
Skrevet

Det kan komme kastet på meg. Eller det bygger seg opp i løpet av natta og jeg bråvåkner meg vannvittig angst. Da føler jeg meg svimmel og kan nok hyperventilere litt slik at jeg må legge meg flatt med bena høyt for ikke å besvime.

Ellers kjennes det rett og slett helt grusomt ut. En slags katastrofefølelse. Har en forferdelig følelse i magen, nesten som om jeg skulle ha gjort noe helt grusomt mot noen, drept noen eller noe.

Jeg blir helt satt ut og klarer ikke konsentrere meg om noenting. Hvis jeg f.eks. prøver å få kontroll og se på tv sitter jeg bare i en boble og alt på skjermen farer bare forbi. jeg får ikke med meg noe og blir veldig skvetten.

Klarer ikke lese bok, lese på nettet eller langt mindre skrive noe.

Jeg kan ikke kjøre bil når jeg har det slik. Rett ofg slett fordi jeg er totalt i min egen lille grusomme verden og ikke oppfatter ting rundt meg eller klarer å konsentrere meg.

Jeg har lett for å gråte. Anfallene kan vare i alt fra en halvtime til mange timer.

Slike tilstander kjenner jeg godt. Dette er slik jeg har det om nettene noen ganger.

Gjest Engstelig sjel
Skrevet

Man behøver ikke ha alle symptomene for at det skal være panikkangst. Ihvertfall ifølge min psykolog.

Les svaret mitt til regnbue. Hun spør hvordan jeg opplever panikkangst.

Kjenner du deg igjen?

Ja, veldig.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Du har nok rett. Jeg er utslitt etter langvarig stress og påkjenninger og får ikke energien tilbake siden jeg sover dårlig.

Ja, gjør det.Få en sykemelding, altså.

Ta litt vare på deg selv. Egenomsorg er veldig viktig. Du er verdt det, vet du, å være litt snill og omtenksom ovenfor deg selv.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Ja, veldig.

Tenekr du har panikkangst du også jeg.

Gjest regnbuene
Skrevet

Selvfølgelig bekymrer jeg meg til tider. Alle gjør det. Det er langt fra at jeg mister besinnelsen daglig, kanskje engang i året og jeg blir ikke fysisk voldelig. Kan bli verbalt aggressiv hvis noe provoserer meg. Da kan jeg også gråte. Om fysiske symptomer kommer før, etter eller midt opp i det vet jeg ikke.

http://no.wikipedia.org/wiki/Panikklidelse

Du kan om du vil lese denne også. Som sagt synes jeg ikke det høres ut som om det er dette du lider av, men jeg er ingen spesialist på dette. Det finnes grader av alt. Men jeg har hatt en panikklidelse og det er på bakgrunn av den jeg ikke kjenner meg igjen i det du beskriver og at det skulle tilsi at du har denne lidelsen. Men som Nhd skrev her en gang: På seg selv kjenner man ingen andre :)

Gjest Psyk av alt
Skrevet

http://no.wikipedia.org/wiki/Panikklidelse

Du kan om du vil lese denne også. Som sagt synes jeg ikke det høres ut som om det er dette du lider av, men jeg er ingen spesialist på dette. Det finnes grader av alt. Men jeg har hatt en panikklidelse og det er på bakgrunn av den jeg ikke kjenner meg igjen i det du beskriver og at det skulle tilsi at du har denne lidelsen. Men som Nhd skrev her en gang: På seg selv kjenner man ingen andre :)

:)

Jeg vet at panikkangsten min er litt atypisk.

Og som du sier, det er grader av alt og alle mennesker er forskjellige.

Jeg skal innrømme at jeg faktisk ble litt overrasket selv da jeg så at psykologen hadde gitt meg denne diagnosen, fordi det ikke lignet på skoleeksemplene.

Men jeg har snakket mye med henne om dette og vet nå at hun har rett.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

http://no.wikipedia.org/wiki/Panikklidelse

Du kan om du vil lese denne også. Som sagt synes jeg ikke det høres ut som om det er dette du lider av, men jeg er ingen spesialist på dette. Det finnes grader av alt. Men jeg har hatt en panikklidelse og det er på bakgrunn av den jeg ikke kjenner meg igjen i det du beskriver og at det skulle tilsi at du har denne lidelsen. Men som Nhd skrev her en gang: På seg selv kjenner man ingen andre :)

Leste linken di nå og synes det passer svært bra med hvordan det oppleves for meg jeg...?

Gjest regnbuene
Skrevet

:)

Jeg vet at panikkangsten min er litt atypisk.

Og som du sier, det er grader av alt og alle mennesker er forskjellige.

Jeg skal innrømme at jeg faktisk ble litt overrasket selv da jeg så at psykologen hadde gitt meg denne diagnosen, fordi det ikke lignet på skoleeksemplene.

Men jeg har snakket mye med henne om dette og vet nå at hun har rett.

Det viktigste er at du er trygg på din behandler og at dere sammen har snakket om dette og evnt hva som kan gjøres med det om du lider under dette :)

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Det viktigste er at du er trygg på din behandler og at dere sammen har snakket om dette og evnt hva som kan gjøres med det om du lider under dette :)

Absolutt. Jeg har sittet og tenkt litt etter ditt siste svar.

Når jeg tenker etter så hadde jeg fler fysiske plager/symptomer i min ungdom/før jeg kom i behandling.

Jeg har nok fått bedre kontroll med anfallene over tid, og dermed er det ikke så "fysisk" som tidligere.

Gjest regnbuene
Skrevet

Absolutt. Jeg har sittet og tenkt litt etter ditt siste svar.

Når jeg tenker etter så hadde jeg fler fysiske plager/symptomer i min ungdom/før jeg kom i behandling.

Jeg har nok fått bedre kontroll med anfallene over tid, og dermed er det ikke så "fysisk" som tidligere.

'' Jeg har nok fått bedre kontroll med anfallene over tid, og dermed er det ikke så "fysisk" som tidligere.''

Det tror jeg kan være en riktig observasjon. Man lærer seg å gjenkjenne og da takler man de på en annen måte. Man blir ikke like panikkslagen, for å si det på den måten.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

'' Jeg har nok fått bedre kontroll med anfallene over tid, og dermed er det ikke så "fysisk" som tidligere.''

Det tror jeg kan være en riktig observasjon. Man lærer seg å gjenkjenne og da takler man de på en annen måte. Man blir ikke like panikkslagen, for å si det på den måten.

Riktig! :)

Gjest Psyk av alt
Skrevet

:)

Det var hyggelig og belærende å "chatte" med deg :)

Gjest regnbuene
Skrevet

Det var hyggelig og belærende å "chatte" med deg :)

Takk, hyggelig å "chatte" med deg også :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...