Så fordømt vanskelig!

[rose23]

Hvordan blir en mer eller mindre et avholdsmenneske? Jeg drikker gjerne 3 av ukens dager, og da må jeg stort sett "Holde ut" de dagene jeg ikke drikker. Kontrollerer en del med å bruke antabus for suget er alltid stort. ..

Å drikke tar vekk alle smerter og angst. Det gjør meg i godt humør og jeg mister mange negative hemninger. :-/ Vet jeg ikke kan fortsette som jeg gjør... håper at jeg med tiden får en fast jobb som gjør det lite fristendes å drikke. Slik det er nå, så våkner jeg i like fin form og med null i promille. (Har promillemåler). Så det har liksom ikke så mange ulemper. Det mest negative er det langvarige helseskadene, penger og tiden jeg bruker på å drikke... Før kunne det aldri falle meg inn å drikke annet enn på fest. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å bli alkoholiker, og forsto ikke dem som var der. Nå er jeg slik selv... til mitt forsvar så er hele slekten på mamma sn siden rusmisbrukere... men hvor arvelig er slikt?

[EnolaGay]

70% arvelig. Faktisk. Ta kontakt med AA. Og tro ikke at du slipper skadefri unna selv om du våkner uten promille eller fyllesyke. For alt du vet er levra di en halv stein allerede.

[rose23]

70% arvelig. Faktisk. Ta kontakt med AA. Og tro ikke at du slipper skadefri unna selv om du våkner uten promille eller fyllesyke. For alt du vet er levra di en halv stein allerede.

shit :-/ Har tatt leverprøver, men de har vært helt fine... 70 prosent arvelig er ikke bra :-/ søsteren min har vært tungnarkoman i mange år. Men jeg er heldigvis ikke der.... Hva skjer på slike AA-møter egentlig? Hva slags folk er der? Og hva prater en om?

[EnolaGay]

shit :-/ Har tatt leverprøver, men de har vært helt fine... 70 prosent arvelig er ikke bra :-/ søsteren min har vært tungnarkoman i mange år. Men jeg er heldigvis ikke der.... Hva skjer på slike AA-møter egentlig? Hva slags folk er der? Og hva prater en om?

http://alkoholikern.blogg.no/230207222012_hva_noen_enhver_br_vite_om_alkoh.html

http://www.rustelefonen.no/ Svarer på alle spørsmål du måtte ha.

[Gjest fredagssupern]

Er det ikke årsakene til at man drikker man eventuelt arver? Etter som jeg har forstått kan jo disse årsakene være forskjellige fra alkoholiker til alkoholiker.

[rose23]

Er det ikke årsakene til at man drikker man eventuelt arver? Etter som jeg har forstått kan jo disse årsakene være forskjellige fra alkoholiker til alkoholiker.

Foreldrene mine var ikke alkoholikere...

[Gjest fredagssupern]

Er det ikke årsakene til at man drikker man eventuelt arver? Etter som jeg har forstått kan jo disse årsakene være forskjellige fra alkoholiker til alkoholiker.

Legger til at jeg tror jeg lett kunne endt opp som alkoholiker selv. Det hadde jeg aldri trodd jeg kunne. Mye alkoholisme, psykisk sykdom og dårlige relasjoner i min familie. Er det ikke mer avgjørende hvilket valg man tar, og at man tar det i tide?

[Gjest fredagssupern]

Foreldrene mine var ikke alkoholikere...

Kanskje det er mer avgjørende hva for påkjenninger man utsettes for og hvordan man takler det/ikke takler det over tid? Man er knappest født til å bli flaska opp på alkohol.

[rose23]

Kanskje det er mer avgjørende hva for påkjenninger man utsettes for og hvordan man takler det/ikke takler det over tid? Man er knappest født til å bli flaska opp på alkohol.

Ikke vet jeg... Jeg drakk svært lite i tjueåra og det var aldri noe sug el. savn... Er baree så dritlei av å tenke på alkohol... fram og tilbake...

[Gjest fredagssupern]

Ikke vet jeg... Jeg drakk svært lite i tjueåra og det var aldri noe sug el. savn... Er baree så dritlei av å tenke på alkohol... fram og tilbake...

Jeg rørte veldig sjelden alkohol selv, og var ganske striks på det. Når problemene ble for store, var det lett at det skled ut. Ble for mye drikking en periode. Jeg skjønte hvilken vei det tok, og helte ut all alkohol jeg hadde.

Jeg skjønner godt at du blir lei. Og det er jo godt at du innser at alkoholen er et problem. Det er jo aller første skritt til å kunne gjøre noe med det. Jeg har ikke noe godt svar på hvordan du kan bli kvitt det. Men AA høres jo positivt ut. Der kan en jo få støtt og oppbacking som kan hjelpe deg på veien. Jeg har også tro på det å finne noe i tilværelsen, en interesse, hobby eller lignende som kan vekke sterke positive følelser hos deg, noe som kan fylle tomrommet etter alkholen.

[Gjest Gidder ikke signere]

Dette deler du med mange andre som er i ferd med å utvikle/ allerede har et alkoholproblem. Ofte er møsteret arvelig, og dersom du ønsker å bryte ut av mønstret bør du søke profesjonell hjelp.

[Gjest ambrose]

''Før kunne det aldri falle meg inn å drikke annet enn på fest. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å bli alkoholiker, og forsto ikke dem som var der. Nå er jeg slik selv... ''

Jeg synes du har kommet langt ved å erkjenne dette. Da gjenstår det å komme seg ut av det. Har du fått hjelp til det?

Jeg kjenner en mann, han var verdens snilleste mann i mine øyne, og det sier x-en hans også (det er min venninne). Først mistet han henne pga alkoholen, så mistet han jobben (og han hadde en meget tålmodig arbeidsgiver som gjorde det som sto i sin makt for å hjelpe han med både det ene og andre tiltaket fordi de ville beholde han) - deretter mistet han foreldreretten til barna sine. Nå bryr han seg ikke engang om dem, og det er snart ett år siden han snakket med dem.

Han fikk god hjelp, han var innlagt for behandling og fikk skikkelig god oppfølgniing, han gikk på antabus, han hadde støtte fra sin x og venner osv. Men han har så langt ikke erkjent at han har et alkohol problem.

Hele saken er tragisk. Jeg vil på det sterkeste råde deg til å gjøre det du kan for å komme deg utav dette før det går for langt og du mister kontrollen helt.

*Klem*

[mrxx]

Dette er arvelig på den måten at du er mer disponert for å bli alkoholmisbruker enn andre som ikke har dette i slekta si.

Det som er bra er at du skjønner at dette ikke er bra for deg og at du har ett ønske om å slutte, det er en utrolig bra start, nå gjenstår det "bare" at du tar skikkelig tak i det og gjør noe med det.

Hva du må gjøre for å slutte å drikke? Jo, det er å ikke drikke:-) Men skjønner at dette kan være svært vanskelig, men du har ikke noe annet valg enn å gjøre alt du kan for å unngå det, hvis ikke vil det gå til ett visst sted med deg om noen år.

[Gjest ambrose]

Dette er arvelig på den måten at du er mer disponert for å bli alkoholmisbruker enn andre som ikke har dette i slekta si.

Det som er bra er at du skjønner at dette ikke er bra for deg og at du har ett ønske om å slutte, det er en utrolig bra start, nå gjenstår det "bare" at du tar skikkelig tak i det og gjør noe med det.

Hva du må gjøre for å slutte å drikke? Jo, det er å ikke drikke:-) Men skjønner at dette kan være svært vanskelig, men du har ikke noe annet valg enn å gjøre alt du kan for å unngå det, hvis ikke vil det gå til ett visst sted med deg om noen år.

Fint svar fra deg, mister xx

[mrxx]

Fint svar fra deg, mister xx

:-)

[rose23]

''Før kunne det aldri falle meg inn å drikke annet enn på fest. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å bli alkoholiker, og forsto ikke dem som var der. Nå er jeg slik selv... ''

Jeg synes du har kommet langt ved å erkjenne dette. Da gjenstår det å komme seg ut av det. Har du fått hjelp til det?

Jeg kjenner en mann, han var verdens snilleste mann i mine øyne, og det sier x-en hans også (det er min venninne). Først mistet han henne pga alkoholen, så mistet han jobben (og han hadde en meget tålmodig arbeidsgiver som gjorde det som sto i sin makt for å hjelpe han med både det ene og andre tiltaket fordi de ville beholde han) - deretter mistet han foreldreretten til barna sine. Nå bryr han seg ikke engang om dem, og det er snart ett år siden han snakket med dem.

Han fikk god hjelp, han var innlagt for behandling og fikk skikkelig god oppfølgniing, han gikk på antabus, han hadde støtte fra sin x og venner osv. Men han har så langt ikke erkjent at han har et alkohol problem.

Hele saken er tragisk. Jeg vil på det sterkeste råde deg til å gjøre det du kan for å komme deg utav dette før det går for langt og du mister kontrollen helt.

*Klem*

Har vært innom noen rusinstitusjoner og sett hvor mye faenskap rusmisbruk fører med seg. Holdt selv på å miste søsteren min da hun var tungnarkoman. Heldigvis "roter" jeg ikke med annet enn alkohol. Rusmisbruk i alle sine former er et vanvittig stort problem i Norge. Mye større enn folk flest aner. Det er trist... skulle hatt antabus sydd inn i huden, men slik jeg har forstått det, gjøres ikke dette lenger...