Medisinering

[Gjest Sliten 67]

Hei jeg er en dame på 44 år. Jeg har brukt cipralex og lamictal siden 2006 ca, Nå har jeg i samarbeid med fastlegen trappet ned og avsluttet medisineringen. Og foreløbig går dette veldig bra. Jeg brukte det mot stadig tilbakevendende depresjoner, humørsvingninger og noe generell angst. Jeg brukte i tillegg Neurontin mot smerter, denne slutter jeg med for mange mnd siden, etter å ha brukt den i ca 5 år. Jeg har mye smerter etter å ha vært utsatt for 4 bilulykker i løpet av en periode på 4 år, 2001 til 2004. Utenom Neurontin brukte jeg kun Ibux som smertestillende. Saken er at jeg kjenner nå at smerter i bakhode, ( men også i panna, "bak øya" -noe jeg mener jeg kan kjenner igjen som hodepine man får av anspenthet osv), nakke, skuldre er forverret. Jeg tar fortsatt Ibux, mange gram pr dag, kanskje 800 til 1200 gram to til tre ganger daglig. Jeg synes det demper litt av smerten, men ikke alltid. Jeg har nakkeprolaps, forkalkninger osv i nakke. Pluss tidligere hatt epilepsi anfall 3 ganger, probl med hukommelse (svært plagsomme), med konsentrasjon, struktur, balanse, plutselige skrivevansker (blander bokstaver osv) samt er blitt hørselhemmet bruker høreapperat, og syns probl, svært lyssky, intet nattsyn m.m. i årene etter ulykkene. Men jeg vet jo at jeg kan "slite psykisk" pga smerter og plager med helsa, men har også feks mistet min ektemann uten forvarsel ved selvmord i 99, da barna våre var henholdsvis 3 mnd og 8 år. Men jeg er ressurssterk, har mestret livet bra tross alt, utdannet meg mer, hatt ansvarsfulle stillinger og er oppegående og sosial med godt nettverk. Men jeg var i noen få år frem til 1990 hard stoffmisbruker, kuttet selv ut dette, uten noen form for hjelp. Og har siden aldri hatt noe ønske eller lyst på rus. Hadde samme lege i 28 år, men bor nå i et annet fylke. Har bedt om at legejournal blir sendt til min nye lege her. Så kan han lese alt der. Men...jeg drømmer noen ganger om...hva slags medisin finnes for et menneske som meg. Altså jeg vil helst ikke svelge noe som helst tabletter. Men jeg ser jo at jo mer vondt jeg har, jo mer anspent blir jeg og vondere får jeg. Når det gjelder det fysiske. Og jeg vet også at jeg går med "skuldrene oppunder ørene" pga smerter, men også pga jeg er veldig sjenert, usikker person. Selv om ingen tror det, jeg lar aldri angst osv stoppe meg. Gjør alt jeg ønsker selv om det føles ubehagelig. Men visse ting forsøker jeg å unngå, som snakke i tlf, ta offentlig transportmiddel. Ellers er jeg svært sosial, åpen både i jobb og privat. Men er mye anspent, bekymrer meg for mye unødig. Har gått i perioder til psykolog og til sorgsamtaler med mer. Vi er vel forsåvidt enige om at det er ikke mer man kan gjøre med det som plager meg, gjør meg slik jg er. Og spørsmålet mitt er egentlig, slike medisiner som Valium, Vival og hva de heter alt sammen. Er det pasienter som meg, som de egentlig er ment til? Altså med en normal dosering hver dag. Jeg kjenner jo kun til den slags medisin som noe man tok i store mengder for å oppnå rus da jeg var ung rusmisbruker og man ikke fikk tak i heroin og annet, brukte man piller isteden. Ellers vet jeg jo om mennesker som sier de har det "stående i skapet" og tar en el to tabletter om de gruer seg veldig til noe eller har en tøff dag. Men tar de ikke fast. Eller finnes det ingen medisiner som er regnet for en med mine plager, altså jeg er rimelig sikker selv da, på at om noe hadde gitt meg en beroligende effekt, ville det ha gjort livet mitt så mye lettere, jeg gruer meg jo til så mye, butikken, at tlf skal ringe, at jeg skal møte naboen når jeg henter posten. Skjer noe av dette så snakker jeg jo, men blir så anspent at jeg blir ennå mer utslitt i etterkant. Pluss at med noe "beroligende" ville vel jeg ha merket mindre til smertene også, og dempet den anspentheten de gir meg. Vet ikke om du forstår her hva jeg mener... Men jeg ønsker meg ikke rus, jeg liker ikke noe som gir meg rus, jeg liker egentlig ikke medisiner som er avhengighetsskapende. Og min gamle fastlege og jeg var like enige om det begge to, jeg ønsket ikke slike medisiner og hun ville ikke jg skulle ta noe sånt, for da ville jeg bli "narkoman igjen". Noen ganger provoserende, for det vil ikke skje, jeg er så selvbevist, at jeg uansett hva, aldri vil ha et slikt liv igjen, etter 22 år! Ingen ønsker om det, ingen ønsker noen gang om å ta mitt eget liv, aldri. Jeg vil bare ha en lettere hverdag, for å få et bedre fungerende liv. Helst uten medisiner som gir rus, masse bivrkninger osv. Jeg har sterk lever, jeg har ikke en gang hepatitt etter å ha misbrukt heroin osv ved sprøytebruk den gang. Men jeg blir kvalm av hver ibux jeg tar. Det byr meg i mot, men føler at jeg ikke har annen mulighet. Når det gjelder smerter, har jeg vært hos fysioterapaut, kiropraktor, massasje, smertelindring med bruk av sprøyter med bedøvelsemiddel på sykehus osv. Ingen ting har hjulpet, og jeg har da prøvd i så mange år. Så er jeg da altså de siste årene også utviklet en plutselig voldsom allergi for en rekke type medisiner, slik at jeg har havnet i allergisjokk, av paracet, paralgin forte og diverse betennelsedempende tabl legen har gitt meg, ved ille perioder. Havnet på sykehus hver gang. Og nå har jeg så lyst til å spørre min nye lege om hva jeg kan gjøre, hva kan jeg bruke som får meg til så slappe av litt i kroppen, slik at livskvaliteten min blir bedre. Sånn at jg igjen kan lettere akseptere at jeg må leve med smertene og bekymringene osv resten av mitt liv. Jeg er nå også blitt uføretrygdet for 2 år siden, varig. Men jeg er sliten avsmerter, og vil ha et bedre liv for meg og mine to barn, sønn som nå er voksen og en datter på 13 år som bor hjemme selvfølglig. Jg vil orke å delta mer i livet. Vet dette ble omfattende. Men gir ikke opp håpet om at det finnes medisin også for meg, når ingen behandlinger hjelper ellers. Og om du da kanskje kunne beskrive det for meg, gi meg råd, som jeg kan vise legen min sammen med hva jeg skriver her. For jeg får angst og uro av å måtte fortelle det, lettere for meg at han leser det. Håper på et bedre liv!