Mor setter meg opp mot min forlovede

[Gjest svik svik]

Min mor har hele livet mitt herjet med meg og vært særdeles skiftende. Hun har fra jeg var lita kommet med fornærmelser og latt meg få vite at jeg er i veien. Plutselig kunne hun skifte og "please" meg, inntil hun "stakk" meg i ryggen med dolken. Slik har hun herjet med meg i mange år, og slik har jeg ikke tenkt å la det fortsette.

Jeg traff meg en kjempesnill mann for nesten to år siden, og nå er vi forlovet. Forlovet oss i begynnelsen av januar, så det er ganske ferskt.

Fra første dag, da min mor fikk treffe han, har hun prøvd å sette meg opp mot han. Hver gang jeg har truffet min mor alene, så har hun kommet med små "stikkpillere" mot han, som virker ganske så uskyldige på overflaten, men som stakk i meg. Og jeg tror nå i ettertid at hun vet hva hun gjør, for hun kjenner mine svakeste punkt.

Både jeg og min forlovede sliter psykisk og jobber ikke. Men han er veldig stabil og veldig snill med meg. Våres problemer har ikke gått nevneverdig utover forholdet vårt. Vi er begge voksne og prater ut om det oppstår noe. Både han og jeg har slitt med rus før, men det er finito for oss begge. Vi er begge takknemlige for at vi har funnet hverandre og er veldig motiverte for å leve et rusfritt liv. Dette er noe begge har jobbet med i over flere år, og nå har vi det fint.

Men når min mor, gjennom meg, anklager han for å ha vært kriminell (noe han aldri har vært) så går hun over grensa. Det er også flere ting hun kikker på ved han. Feks at han ikke jobber (men det er et mål for han, noe han jobber mot hver dag). Hun pirker også på mange småting hvor hun indirekte latterliggjør han når det er noe han ikke vet. Hun sier at vi ikke må stifte familie blant annet (vi begge nærmer oss 40 år...)

Jeg har siste årene mer og mer tatt avstand fra min mor. Men nå er det nok. Jeg vet at hun prøver å sette meg opp mot samboeren min, og jeg tror hun ville likt om det ble slutt mellom oss.

Igår var han svært opprørt over min mor og vi diskuterte. Jeg begynner å bære på et veldig sinne mot henne. Først ødela hun barndommen og oppveksten min. Nå skal hun ødelegge forholdet mitt. Når vil det ende? Jeg tror jeg kommer til å holde kontakten på et minimalt nivå. Vi er begge voksne nok til å vite hva vi gjør, og trenger ingen innblanding hvor vi begge blir krenket.

Hva ville dere ha gjort med noe sånt???

[mah-jong]

Du er snart 40 år, du trenger ikke din mor for å leve livet ditt slik du ønsker, du trenger ikke mors råd og formaninger, langt mindre hennes stikk, uforutsigbare manupulasjon og svik.

Etter min mening overdriver folk hvor mye kontakt man skal ha med mennesker bare fordi de er foreldre eller slekt. At man har en plikt til å la seg tråkke på, bare fordi det er slektsbånd. Ja, man strekker seg til å tilbringe tid med mennesker som ikke ville vært førstevalg som venner, og man ser verdien av å tilbringe tid med slekt og familie - men ikke når slekt og familie bryter en ned. Hva er vitsen da? Da er det bare en sosial tvangstrøye som knuser en.

Beskytt deg og forloveden din. Dere har kjempet masse for å komme dit dere er nå, og er lykkelige sammen. Hvis mor di ikke har noe oppbyggende, styrkende og støttende å komme med (utenom i manipulative 'snille' perioder, før hun dolker igjen) så er det bare å komme seg unna! Beskytt dere og lev og kjemp livet sammen dere to. Lykke til. :-)

[Gjest svik svik]

Du er snart 40 år, du trenger ikke din mor for å leve livet ditt slik du ønsker, du trenger ikke mors råd og formaninger, langt mindre hennes stikk, uforutsigbare manupulasjon og svik.

Etter min mening overdriver folk hvor mye kontakt man skal ha med mennesker bare fordi de er foreldre eller slekt. At man har en plikt til å la seg tråkke på, bare fordi det er slektsbånd. Ja, man strekker seg til å tilbringe tid med mennesker som ikke ville vært førstevalg som venner, og man ser verdien av å tilbringe tid med slekt og familie - men ikke når slekt og familie bryter en ned. Hva er vitsen da? Da er det bare en sosial tvangstrøye som knuser en.

Beskytt deg og forloveden din. Dere har kjempet masse for å komme dit dere er nå, og er lykkelige sammen. Hvis mor di ikke har noe oppbyggende, styrkende og støttende å komme med (utenom i manipulative 'snille' perioder, før hun dolker igjen) så er det bare å komme seg unna! Beskytt dere og lev og kjemp livet sammen dere to. Lykke til. :-)

Hei og takk for støttende innlegg

Bet meg spesielt merke i det du skrev her:

"At man har en plikt til å la seg tråkke på, bare fordi det er slektsbånd."

Klokt sagt! Det er nettopp slik jeg føler det, og på en måte er "opplært" til å tolerere. Men nå er jeg voksen og bestemmer over mitt eget liv, helt og holdent. Så får jeg beskytte oss mot slike som henne. Det er det siste jeg trenger i mitt liv.

[mah-jong]

Hei og takk for støttende innlegg

Bet meg spesielt merke i det du skrev her:

"At man har en plikt til å la seg tråkke på, bare fordi det er slektsbånd."

Klokt sagt! Det er nettopp slik jeg føler det, og på en måte er "opplært" til å tolerere. Men nå er jeg voksen og bestemmer over mitt eget liv, helt og holdent. Så får jeg beskytte oss mot slike som henne. Det er det siste jeg trenger i mitt liv.

:-) Stå på, dere er sterke - og enda sterkere sammen.

*klem*

[Lillemus]

Kutt ut kontakten med henne så godt det lar seg gjøre. Om hun spør hvorfor du ikke svarer på telefoner eller kommer innom så svarer du som sant er - at så lenge hun ikke kan godta samboeren din så vil du ikke ha noe med henne å gjøre.

Ja, jeg er klar over at det kan være knalltøft å gjøre dette, men overfor henne er det sannsynligvis det eneste som hjelper.

[Gjest ambrose]

Hvis det ikke er for vanskelig for deg, ville jeg kanskje skrevet et brev til henne hvor jeg på en saklig måte forklarte henne hvorfor jeg nå må ta avstand til henne.

Jeg ville også skrevet til henne at hun er velkommen tilbake i livet mitt når hun har tenkt seg om og innsett at det er noe ved måten hun er på mot meg som er årsaken til at jeg må bryte kontakten - men ikke før.

På denne måten "våkner" hun kanskje...

[EnolaGay]

Hvis det ikke er for vanskelig for deg, ville jeg kanskje skrevet et brev til henne hvor jeg på en saklig måte forklarte henne hvorfor jeg nå må ta avstand til henne.

Jeg ville også skrevet til henne at hun er velkommen tilbake i livet mitt når hun har tenkt seg om og innsett at det er noe ved måten hun er på mot meg som er årsaken til at jeg må bryte kontakten - men ikke før.

På denne måten "våkner" hun kanskje...

Eller, svik svik ender med samme opplevelse som meg. Brevet blir tatt opp på verste måte (atomkrig) og går deretter sin seiersgang blandt SAMTLIGE i slekt, venner og bekjentskapskrets, som igjen får kun mottakers historie, pent pynta på. Og brevet er "bevis".

Enola står i ledtog med djevelen selv. Nemlig. Pffft...

[mah-jong]

Eller, svik svik ender med samme opplevelse som meg. Brevet blir tatt opp på verste måte (atomkrig) og går deretter sin seiersgang blandt SAMTLIGE i slekt, venner og bekjentskapskrets, som igjen får kun mottakers historie, pent pynta på. Og brevet er "bevis".

Enola står i ledtog med djevelen selv. Nemlig. Pffft...

:-(

Dessverre virker det som om de som trenger sannhets ord om sin oppførsel er de som raskest går i skyttergravene, tar alt opp i verste mening og lager..ja, atomkrig. :-(

[Gjest Sofaklædden]

Eller, svik svik ender med samme opplevelse som meg. Brevet blir tatt opp på verste måte (atomkrig) og går deretter sin seiersgang blandt SAMTLIGE i slekt, venner og bekjentskapskrets, som igjen får kun mottakers historie, pent pynta på. Og brevet er "bevis".

Enola står i ledtog med djevelen selv. Nemlig. Pffft...

Din erfaring er nok dessverre også min. Årelange forsøk på å nå frem, og ja til og med pr brev faller til jorden som tunge stener.

De vil ikke innse at de selv under noen omstendigheter kan ha et mikrogram av feil oppførsel. Alle andre er håpløse, de er offeret, og vi som står aller nærmest er værst. Amen.

[Gjest Sofaklædden]

Jeg tror ikke din mor klarer å forandre seg, tror du gjør lurt i selv å begrense konfliktene med henne.

Sett grenser for deg selv og henne. Det er din forlovede, du vet best hvordan han er har vært osv.

[Gjest ambrose]

Eller, svik svik ender med samme opplevelse som meg. Brevet blir tatt opp på verste måte (atomkrig) og går deretter sin seiersgang blandt SAMTLIGE i slekt, venner og bekjentskapskrets, som igjen får kun mottakers historie, pent pynta på. Og brevet er "bevis".

Enola står i ledtog med djevelen selv. Nemlig. Pffft...

Uffda...

[EnolaGay]

Uffda...

Ikke sant! Ikke faen om jeg skriver til noen igjen. Jeg har skrevet mange brev til mange mennesker i mitt liv. Stort sett i en enorm ensomhet og fortvilelse. Med bare et eneste ønske; mulighet til dialog!

Ikke en jævel (!) av de jeg har skrevet til har svart meg! Ikke EN!

Total taushet og dødelig fornærmelse i all evighet.

Meg & Djevelen. Vi skal nok sørge for å holde det lunkent ja.... MMMOOOAHAHAHAHAHAHAHAHA....

[Gjest svik svik]

Jeg tror ikke din mor klarer å forandre seg, tror du gjør lurt i selv å begrense konfliktene med henne.

Sett grenser for deg selv og henne. Det er din forlovede, du vet best hvordan han er har vært osv.

Ja, jeg får øve meg til å sette grenser. Dette har alltid vært et problem for meg, men får prøve..

[Gjest svik svik]

Din erfaring er nok dessverre også min. Årelange forsøk på å nå frem, og ja til og med pr brev faller til jorden som tunge stener.

De vil ikke innse at de selv under noen omstendigheter kan ha et mikrogram av feil oppførsel. Alle andre er håpløse, de er offeret, og vi som står aller nærmest er værst. Amen.

Spørs om det er mulig å forandre på "sånne"...

[Gjest svi svik]

:-(

Dessverre virker det som om de som trenger sannhets ord om sin oppførsel er de som raskest går i skyttergravene, tar alt opp i verste mening og lager..ja, atomkrig. :-(

Kjenner til den...alt man gjør, blir brukt mot en...selv om en "bare" prøver å "hevde" seg selv...

[Gjest svik svik]

Kutt ut kontakten med henne så godt det lar seg gjøre. Om hun spør hvorfor du ikke svarer på telefoner eller kommer innom så svarer du som sant er - at så lenge hun ikke kan godta samboeren din så vil du ikke ha noe med henne å gjøre.

Ja, jeg er klar over at det kan være knalltøft å gjøre dette, men overfor henne er det sannsynligvis det eneste som hjelper.

Spørs om NOE hjelper....har prøvd i alle år, på ulike måter å nå frem til henne..forklart, begrunnet og vært bestemt...men det er som om hun har dårlig hukommelse eller noe. I ene øyeblikket får jeg blomster med henne, og i neste omgang får jeg ei "salve".... vet ikke om jeg klarer å være såpass hard..men kunne ønske jeg klarte...det er bare det at jeg har erfaring med at ALT jeg gjør blir brukt mot meg.

[Lillemus]

Spørs om NOE hjelper....har prøvd i alle år, på ulike måter å nå frem til henne..forklart, begrunnet og vært bestemt...men det er som om hun har dårlig hukommelse eller noe. I ene øyeblikket får jeg blomster med henne, og i neste omgang får jeg ei "salve".... vet ikke om jeg klarer å være såpass hard..men kunne ønske jeg klarte...det er bare det at jeg har erfaring med at ALT jeg gjør blir brukt mot meg.

''..det er bare det at jeg har erfaring med at ALT jeg gjør blir brukt mot meg.''

Bruker hun det mot deg mens andre ser og hører? Vet de andre hvordan hun er?

Prøv å tenke at så lenge du vet hva som er sannheten og at samboeren din og du har det fint sammen så spiller det ingen rolle hva hun sier eller gjør. Jeg skjønner at det er fryktelig vanskelig, men ta små skritt av gangen og støtt deg til kjæresten din og andre du har å støtte deg til. *klem*

[Gjest svik svik]

:-) Stå på, dere er sterke - og enda sterkere sammen.

*klem*

Det skal vi, vi er sammen om dette. Mor skal ikke få ødelegge! :-)

[Gjest svik svik]

''..det er bare det at jeg har erfaring med at ALT jeg gjør blir brukt mot meg.''

Bruker hun det mot deg mens andre ser og hører? Vet de andre hvordan hun er?

Prøv å tenke at så lenge du vet hva som er sannheten og at samboeren din og du har det fint sammen så spiller det ingen rolle hva hun sier eller gjør. Jeg skjønner at det er fryktelig vanskelig, men ta små skritt av gangen og støtt deg til kjæresten din og andre du har å støtte deg til. *klem*

Hun er "fin" på sånn på utsiden, så hun viser ikke sin mindre tiltalende side til andre enn meg, og kanskje faren min. Broren min slipper unna der.

Tenkte at jeg skal ta opp dette i hjelpeapparatet (jeg går i behandling) og få støtte i hva jeg kan si og gjøre for å beskytte meg mot dette. Men sant skal sies; dette har vært en prosess for meg i mange år, og nå er jeg på vei til å takle henne, tror jeg. Jeg skal i allefall ALDRI la meg påvirke av henne til å mistro min skjønne forlovede. Og det innebærer å være minst mulig alene med henne, da hun ofte benytter anledning til å rakke ned på han. Tror at jeg må øve inn noe jeg skal si til henne, hvis hun begynner igjen.

Ja, får ta små skritt :-) Jeg og sambo er i allefall åpen med hverandre, og det vil nok hjelpe oss

*klem*