Alkohol

[Gjest Ladytron]

For noen år siden drakk jeg gjerne 3-4 ganger i uken, ganske store mengder, noe som ikke var så bra (det er alkoholmisbruk på begge sider av familien, jeg er i 20-årene). I den senere tid (siste halvannet år) har jeg redusert hyppigheten mye, mange uker blir det bare med en øl til maten på fredagene...

Men, det jeg opplever som vanskelig er de situasjonene der man er forventet å drikke (fester, arrangement, utested)... Jeg tåler veldig lite alkohol, begynner å merke rusen allerede etter en øl... Da får jeg lyst på mer, jeg har ikke de samme sperrene som jeg har forstått at mange andre har, og jeg sliter veldig med å stoppe i tide... I utgangspunktet prøver jeg å stoppe etter tre øl, men det er vanskelig for når jeg har drukket tre begynner viljestyrken og svikte... Ofte klarer jeg det, men ikke alltid...

I går ble jeg veldig full. Situasjonen var først veldig trivelig, men når jeg "bikket over" husker jeg bruddstykker hvor jeg luftet min frustrasjon over forholdet jeg er i (på en ufin måte... han var ikke der), jeg begynte å gråte, ga generelt uttrykk for å være veldig misfornøyd med samfunnet (noe jeg jo faktisk er, mye grunnet depresjon, prøver å ikke plage andre med det), med mer.

I dag føler jeg skam. Er enda en gang inne på tanken om å slutte å drikke. Jeg har tidligere snakket med psykolog om å slutte, men hun rådet meg til å lære å stoppe i tide, hun mente det ville være vanskelig for meg å slutte siden jeg kan havne utenfor felleskapet i situasjoner der det er naturlig med alkohol...

Synes bare det er så vanskelig å lære å stoppe, kanskje tre øl er for mye for meg med tanke på impulskontroll... Jeg vet ikke, jeg har egentlig lyst til å bli totalavholds, men jeg liker jo alkohol, og det er jo kanskje ikke så kjekt å oppfattes som hun "kjedelige" som alltid er edru heller...

Tips? Råd?

Misfornøyd med status quo.

[mrxx]

Når du reagerer slik du gjør på alkohol, så mener jeg at det er best å slutte å drikke. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så viktig å drikke?

Jeg tror at de fleste skjønner hvorfor du skulle slutte hvis du forklarer hvordan du reagerer på alkohol og de som ikke skjønner det trenger du heller ikke å ta hensyn til.

[willemo1365380562]

For meg høres det underlig ut at en psykolog gir deg råd om å fortsette å drikke alkohol "med måte". Jeg er helt enig i det du skriver om å miste kontrollen hvis man først har tatt noen øl.

Jeg har ikke rørt alkohol siden tenårene, så jeg er kanskje ikke den rette til å gi deg råd om å kutte ut alkoholen helt. Det er lettere å gi etter for drikkepress hvis man først har tatt noen flasker, enn når man er helt edru. Jeg var utsatt for dette, og fikk kommentarer om å være festbrems, ol. Etter en stund var det ingen som nevnte det mer, det var godtatt og respektert. Nå synes de fleste at det er veldig greit, jeg kjører jo .

Med store rusproblemer i familien har jeg sett hva misbruk fører til, og har valgt å aldri havne i samme situasjon. Siden du allerede har sett resultatene av å miste kontrollen i fylla, er du antagelig moden for å ta valget om å kutte ut, før du havner i russpiralen. Hvis miljøet ditt ikke kan godta dette, ville jeg seriøst tenker på å skifte omgangskrets. Antagelig vil du oppleve det samme som meg, å bli godtatt i vennekretsen som avholds. Det krever en porsjon viljestyrke til å stå imot, men tro meg, det er verd det.

Lykke til

[motorPrøysen]

Jeg syns din psykologs syn på saken høres fornuftig ut. Den norske psykologen Fanny Duckert har forska mye på alkohol. Hun er også behandler. Hun mener nødvendigheten av totalavhold er en seigliva myte, og hun har dokumentert at også andre tilnærminger virker. Hun har til og med skrevet ei selvhjelpsbok:

http://fannyduckert.no/seriti-book/books/alkohol-livsstil.html

Kanskje det er et sted å begynne? Ellers har du min sympati — jeg har aldri så lite fylleangst selv i dag. Men jeg trøster meg med at de andre som var til stede neppe er så opptatt av hva jeg sa og gjorde som jeg selv er.

[Gjest Ladytron]

Jeg syns din psykologs syn på saken høres fornuftig ut. Den norske psykologen Fanny Duckert har forska mye på alkohol. Hun er også behandler. Hun mener nødvendigheten av totalavhold er en seigliva myte, og hun har dokumentert at også andre tilnærminger virker. Hun har til og med skrevet ei selvhjelpsbok:

http://fannyduckert.no/seriti-book/books/alkohol-livsstil.html

Kanskje det er et sted å begynne? Ellers har du min sympati — jeg har aldri så lite fylleangst selv i dag. Men jeg trøster meg med at de andre som var til stede neppe er så opptatt av hva jeg sa og gjorde som jeg selv er.

Takk for svaret, visste ikke om Fanny Duckert og denne boken. Jeg ser at biblioteket har den, så skal ta en titt. Hvis det fortsatt ikke virker så er det kanskje på tide å gi seg (jeg klarer meg jo greit når jeg er edru, selv om det kan være litt kjedelig å være rundt fulle folk når jeg er det). Før var det rusen som var det store målet med drikkingen, men nå føler jeg at jeg får gode opplevelser fra andre arenaer... Det er bare flaut og pinlig å være hun som blacker ut og sier dumme ting eller ender opp på toalettet halve kvelden grunnet fyll... Ikke at det skjer så ofte, men det at det skjer gjør at jeg gremmes. Jeg føler liksom at jeg får kontakt med veldig negative krefter i meg selv når jeg blir full, spesielt i perioder hvor jeg også er deprimert...