Gjest alonetonight Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 ... jeg har lest litt her inne, og ser at mange av dere virker å kjenne hverandres Nick ganske godt...? Vet ikke helt om det er rette steder for meg å skrive, da jeg ikke har noen diagnose, bare veldig tunge dager for tiden... Må man ha noen diagnose for å skrive her? Jeg har nettop begynt i terapi, og etter 4 timer har jeg mest lyst til å gi meg. Det er vanskelig å holde troen oppe på at det faktisk skal gi meg bedre livskvalitet og det er utrolig vondt å gå å vente på neste time.. Hvordan takler dere tider av terapi? vonde tanker og minner som innimellom nesten tar overhånd...? Negative tanker som spiser meg opp på innsiden.. ? Handler det bare om å holde seg i liver enda en stund, eller finnes det et håp om bedre dager der fremme...? 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 ''eller finnes det et håp om bedre dager der fremme...?'' Det er alltid håp om bedre dager Terapi har jeg gitt opp, men funker sikkert for andre. 0 Siter
oppogfram Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 ''eller finnes det et håp om bedre dager der fremme...?'' Det er alltid håp om bedre dager Terapi har jeg gitt opp, men funker sikkert for andre. Ja det dukker alltid opp noen dager som er bedre... Men spøkelsene ligger der på lur hele tiden.. Hva slags terapi har du prøvd, og hvorfor har du gitt opp..? Kan man spørre om det...? 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Ja det dukker alltid opp noen dager som er bedre... Men spøkelsene ligger der på lur hele tiden.. Hva slags terapi har du prøvd, og hvorfor har du gitt opp..? Kan man spørre om det...? ''Hva slags terapi har du prøvd, og hvorfor har du gitt opp..? Kan man spørre om det...?'' Snakketerapi "Hvordan går det"? greier og støttesamtaler, selv om jeg ikke helt hva det er. Egostyrkende skulle det visst være,hehe. Har ikke tro på det lenger. Møtt på litt av hvert, latterlig. 0 Siter
oppogfram Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 ''Hva slags terapi har du prøvd, og hvorfor har du gitt opp..? Kan man spørre om det...?'' Snakketerapi "Hvordan går det"? greier og støttesamtaler, selv om jeg ikke helt hva det er. Egostyrkende skulle det visst være,hehe. Har ikke tro på det lenger. Møtt på litt av hvert, latterlig. Ikke sant.. Har vert hos psykolog jeg også... nå har jeg begynt hos en psykosynteseterapaut... Veldig spent på om det vil lønne seg etterhvert. 0 Siter
mrxx Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Velkommen:-) Det er endel som kjenner hverandres nick, noen kjenner helt sikkert hverandre utenom her også. Du trenger absolutt ingen diagnose eller slite med noe for så skrive her inne. Jeg har aldri vært psykisk syk og ikke har jeg vært fysisk syk heller, bortsett fra en forkjølelse eller to i året. 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Ikke sant.. Har vert hos psykolog jeg også... nå har jeg begynt hos en psykosynteseterapaut... Veldig spent på om det vil lønne seg etterhvert. Håper det for din del Er vel ulike former for terapi, men småprat har jeg ikke tro på. Kan en gjøre med hvem som helst. 0 Siter
Gjest ambrose Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Velkommen til et lærerikt og støttende forum som kan hjelpe deg gjennom vanskelige tider - med eller uten diagnose :-) 0 Siter
Gjest HHP58 Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Dette er viktigst: 1.Å holde seg i live en uke til.(Planlegger du dette er det lettere for ett sykt sinn å godta en utsettelse,selv om man utsetter i neste uke også.Omtrent som våpenhvilen mellom nord og sør-Korea,som har vart i ca 60+ år) 2.Å ta de lykkepillene eller andre som legen foreskriver. 3.Si ja til enten sykemelding eller uføretrygd. 4.Søvnproblemer er ofte ett stort problem med maks 6 timer lys hele vinteren (per dag) 18 timer mørke er mye og 3/4 av døgnet! 5.Husk at alt er lov for å overleve i denne farlige og triste verden,så lenge du holder deg innenfor loven. (Det har hendt at jeg har kjørt over 140 km/t og har smuglet både snus,øl og mat fra sverige) Familie og jobb kan skade deg mest,siden både naboer kan skiftes ut ved flytting og venner kan "sies opp".Det er ikke lett å få gode referanser om det er din sjef som skader deg! Å få ny jobb kan være vanskelig om man har vært sykemeldt i mer enn 30 dager. Vennskap SKAL og MÅ være til gjensidig glede og opp- byggelse,ellers er det ikke noe ordentlig varig vennskap.(Her har vi menn mye å lære av dere kvinner) Medisiner i dag skader ikke hjernen over tid,den bare sakner farten og gjør deg litt sløv,men ikke sløvere enn at du kan kjøre bil i 2 timer uten pause.Er jeg i Oslo og kjører bil i minst 2 timer blir jeg sliten og må reise hjem etter ca 3-4 timer.(1 time hver vei)En 6 timers dag for meg med stress og mas er egentlig for mye for meg, men jeg tåler det i desember og 15 mai.Jeg kan stresse 2 dager i året og sove 363 om jeg trenger det. Husk at du må be om "innsovningstabletter" om du ikke klarer å sove minst 6 timer sammenhengende.Sovepiller er farlige da man ofte får utlevert 20-50 stk hver gang,og gjerne 100-200 4 gr i året.Selvmordsforsøk eller tanker er ofte utbredt hos de verst deprimerte. Har du ingen depresjon har du gode muligheter til å bli frisk.Kun depresiv sykdom er den aller farlugste også innenfor bipolar eller manisk-depressiv sykdom. Ha det godt kjære deg og ta imot en god klem,du er verdt det! (Selv om du skulle være en mann) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Du er velkommen - med eller uten diagnose :-) I psykoterapi er 4 timer nesten ingenting. Det er knapt "bli kjent"-tiden. Om du jobber hardt i terapien, undres, gjør hjemmeoppgaver, er ærlig osv, så går det fremover, og du kan ha et godt liv. Du vil som alle andre ha tunge perioder, men "over all" er det fullt mulig å få et liv en liker og trives med. 0 Siter
Gjest alonetonight Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 tusen takk for så mange svar!! Ja kanskje jeg kan bruke dere litt, heller enn å slite ut venner.. jeg er ikke så god på de greiene der.. Jeg skal vel klare en uke til... 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 29. januar 2012 Skrevet 29. januar 2012 Med min psykolog gjør det bare godt å snakke om alt, også om det som er vondt. Men jeg har også vært borti andre psykologer som bare gjør alt verre. Det er stor forskjell på kompetanse, holdninger og personlighet innenfor profesjonen. Funker ikke dagens situasjon for deg, be om at det blir gjort på en ennen måte, funker ikke det heller, så bytt behandler. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.