Gjest hilsen schizo Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 ”Kjærlighetsvisa”, den slo meg rett i magen. Skulle ønske at jeg hadde en kjæreste. Noen ganger kjenner jeg det i hele meg. Skulle ønske jeg klarte å være så nær et annet menneske. Gi meg hen til en annen. Tørre å tro at noen kan bli glad i meg. Føler meg umoden og keitete. Jeg har problemer med å regulere grensene mellom meg og andre. Er det slik at schizofrene sjelden klarer seg i forhold? At det er et slags typisk trekk at vi ikke klarer å takle følelser på en gjensidig måte. Gi og ta. Jeg tenker at diagnosen i seg selv vil kunne skremme fanden på flatmark. Jeg klarer ikke å få et naturlig forhold til min psykiske lidelse, i alle fall ikke nå. Derved heller ikke noe godt forhold til meg selv. Det er akkurat som om min personlige utvikling stoppet opp i tenårene en gang. Jeg føler meg ikke voksen, jeg føler meg ikke hel. Mange rundt meg er godt etablert i forhold og har barn og jobb. Jeg henger liksom ikke helt med føler jeg. Hva er cluet? Hvordan finner jeg meg en kjæreste tro? Jeg tror at jeg ville bli ganske frisk av å etablere meg i et forhold. Finnes det noen gode råd der ute? 0 Siter
Gjest ambrose Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Jeg har ikke svar på spørsmålene dine, men jeg skulle ønske det fantes. Det er så trist at folk er ensomme som følge av en diagnose.. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Jeg har ikke svar på spørsmålene dine, men jeg skulle ønske det fantes. Det er så trist at folk er ensomme som følge av en diagnose.. De er vel ikke ensomme pga diagnosen, men pga sykdommen. 0 Siter
Gjest ambrose Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 De er vel ikke ensomme pga diagnosen, men pga sykdommen. Det var det jeg mente da jeg skrev "som følge av" :-) 0 Siter
Gjest hilsen schizo Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Jeg har ikke svar på spørsmålene dine, men jeg skulle ønske det fantes. Det er så trist at folk er ensomme som følge av en diagnose.. Takk for svar fra deg ) Ja, det er ikke noe stas når en ikke "får til" det en gjerne vil og ønsker seg. Jeg har ønsket og ønsket så lenge, og nå holder jeg på å gi opp prosjektet. Når jeg ser folk rundt meg gå inn i det ene forholdet etter det andre så spør jeg meg hvordan i alle dager de får det til. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Beveger du deg i sosiale omgivelser der en kan finne en kjærest? Det er svært sjelden de bare kommer og ringer på dørklokken. 0 Siter
Gjest ambrose Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Takk for svar fra deg ) Ja, det er ikke noe stas når en ikke "får til" det en gjerne vil og ønsker seg. Jeg har ønsket og ønsket så lenge, og nå holder jeg på å gi opp prosjektet. Når jeg ser folk rundt meg gå inn i det ene forholdet etter det andre så spør jeg meg hvordan i alle dager de får det til. ''Når jeg ser folk rundt meg gå inn i det ene forholdet etter det andre så spør jeg meg hvordan i alle dager de får det til'' Akkurat det har jeg også lurt på :-) 0 Siter
Gjest hilsen schizo Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Beveger du deg i sosiale omgivelser der en kan finne en kjærest? Det er svært sjelden de bare kommer og ringer på dørklokken. For et svar? Tror du at jeg sitter stille i sofaen og venter på at noen skal ringe på døren? Hva slags undervurdering er det? Du er jo ikke nødt til å svare, så jeg regner med at det ligger en vurdering bak de svarene du velger å bidra med. Min henvendelse var seriøs. Det er ingen grunn til å tro at jeg er initiativløs og handlingslammet eller naiv for den del. 0 Siter
Sør Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 For et svar? Tror du at jeg sitter stille i sofaen og venter på at noen skal ringe på døren? Hva slags undervurdering er det? Du er jo ikke nødt til å svare, så jeg regner med at det ligger en vurdering bak de svarene du velger å bidra med. Min henvendelse var seriøs. Det er ingen grunn til å tro at jeg er initiativløs og handlingslammet eller naiv for den del. Det var et helt normalt og fornuftig spørsmål som NHD kom med. Hvorfor reagerer du på den måten? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 For et svar? Tror du at jeg sitter stille i sofaen og venter på at noen skal ringe på døren? Hva slags undervurdering er det? Du er jo ikke nødt til å svare, så jeg regner med at det ligger en vurdering bak de svarene du velger å bidra med. Min henvendelse var seriøs. Det er ingen grunn til å tro at jeg er initiativløs og handlingslammet eller naiv for den del. Ok. Da vet jeg det. Du er ofte i kontakt med personer som kan være en potensiell kjæreste. Hvor i prosessen er det du mener det stopper opp? 0 Siter
Gjest hilsen schizo Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Det var et helt normalt og fornuftig spørsmål som NHD kom med. Hvorfor reagerer du på den måten? ''Det er svært sjelden de bare kommer og ringer på dørklokken.'' Hvilket fornuftig menneske lever i den tro at kjæreste-emner bare ringer på døren? 0 Siter
Gjest hilsen schizo Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Ok. Da vet jeg det. Du er ofte i kontakt med personer som kan være en potensiell kjæreste. Hvor i prosessen er det du mener det stopper opp? Overgangen fra hyggelig samtale og samvær til det å flirte/klare å gi seg hen til nærkontakt. Klare å ikke synes synd på dem for å ha havnet i en situasjon der de må forholde seg til meg. Ikke overveldes av tanken om at jeg fører dem bak lyset. 0 Siter
Lillemus Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 Takk for svar fra deg ) Ja, det er ikke noe stas når en ikke "får til" det en gjerne vil og ønsker seg. Jeg har ønsket og ønsket så lenge, og nå holder jeg på å gi opp prosjektet. Når jeg ser folk rundt meg gå inn i det ene forholdet etter det andre så spør jeg meg hvordan i alle dager de får det til. ''Når jeg ser folk rundt meg gå inn i det ene forholdet etter det andre så spør jeg meg hvordan i alle dager de får det til.'' Hvis en og samme person går inn i det ene forholdet etter det andre så viser da det med all mulig tydelighet nettopp at vedkommende ikke får det til... ;o) 0 Siter
Gjest Venninna hennes Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 ''Det er svært sjelden de bare kommer og ringer på dørklokken.'' Hvilket fornuftig menneske lever i den tro at kjæreste-emner bare ringer på døren? '' Hvilket fornuftig menneske lever i den tro at kjæreste-emner bare ringer på døren? '' Jeg har ei venninne på 42 år som aldri har hatt kjærest. Hun ønsker seg veldig en mann og et familieliv, og de siste ti årene har hun snakket mye om dette, og virkelig lengtet etter en å være glad i. Men hun gjør ingenting selv for å finne en mann. Ikke noe kurs, ikke noen reiser for single, ikke noen annonser (verken på nettet eller i aviser eller blader) - fritida bruker hun enten alene eller sammen med venninner. Om ikke hun virkelig tror at Mannen med stor M kommer av seg selv og ringer på døra hennes, så virker det i alle fall som om hun tror det. Dersom hun virkelig hadde prøvd å treffe hyggelige menn, blitt kjent med dem og gjort en innsats, og så ikke funnet noen, så hadde jeg virkelig forstått at hun var skuffet og lei. Men slik det er nå, så tenker jeg at hun må takke seg selv i alle fall til en viss grad. 0 Siter
Gjest hilsen schizo Skrevet 28. januar 2012 Skrevet 28. januar 2012 '' Hvilket fornuftig menneske lever i den tro at kjæreste-emner bare ringer på døren? '' Jeg har ei venninne på 42 år som aldri har hatt kjærest. Hun ønsker seg veldig en mann og et familieliv, og de siste ti årene har hun snakket mye om dette, og virkelig lengtet etter en å være glad i. Men hun gjør ingenting selv for å finne en mann. Ikke noe kurs, ikke noen reiser for single, ikke noen annonser (verken på nettet eller i aviser eller blader) - fritida bruker hun enten alene eller sammen med venninner. Om ikke hun virkelig tror at Mannen med stor M kommer av seg selv og ringer på døra hennes, så virker det i alle fall som om hun tror det. Dersom hun virkelig hadde prøvd å treffe hyggelige menn, blitt kjent med dem og gjort en innsats, og så ikke funnet noen, så hadde jeg virkelig forstått at hun var skuffet og lei. Men slik det er nå, så tenker jeg at hun må takke seg selv i alle fall til en viss grad. De arenaene jeg har brukt er: omgang med venner og tidvis venners venner, singelturer, singeldans, nettdating, kor og sportsforeninger. Jeg merker imidlertid at jeg er ved å gi helt opp. Jeg har ikke vært så aktiv annet enn i sosiale sammenkomster med venner og bekjente den senere tid. Det er som om jeg mangler noe viktig - the missing link? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 29. januar 2012 Skrevet 29. januar 2012 Overgangen fra hyggelig samtale og samvær til det å flirte/klare å gi seg hen til nærkontakt. Klare å ikke synes synd på dem for å ha havnet i en situasjon der de må forholde seg til meg. Ikke overveldes av tanken om at jeg fører dem bak lyset. ''Klare å ikke synes synd på dem for å ha havnet i en situasjon der de må forholde seg til meg. Ikke overveldes av tanken om at jeg fører dem bak lyset.'' Bak lyset: Så lenge du er åpen om dine utfordringer, er det ingen som føres bak lyset. Synd på: Det er deres valg og deres ansvar. Den som vil være kjærest med deg, gjør det fordi den ser dine kvaliteter og synes du er den beste. 0 Siter
Gjest flere synspunkter Skrevet 29. januar 2012 Skrevet 29. januar 2012 Beveger du deg i sosiale omgivelser der en kan finne en kjærest? Det er svært sjelden de bare kommer og ringer på dørklokken. he he 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.