Å bearbeide sin historie...

[Reddharen-75]

Lurer på hvilke faser som inngår i en bearbeidelsesprosess og evt hvor lang tid er det vanlig å bruke i behandlingen av traumer når det gjelder misbruk/overgrep/omsorgssvikt fra tidlig barndom av (fra 4 års alder). Har bare villet glemme alt det vonde, vil ikke huske, men husker allikevel Har brukt 4 mnd hittil på samtaler på psyk, først hver 14 dag, deretter to ganger i uken de siste to månedene. Har kommet dit hen at jeg har stupt ned i en depresjon disse to siste månedene, rast ned 12 kg, begynt med selvskading igjen for å komme meg gjennom dagene, sliter med elendig søvnkvalitet, drømmer/mareritt. En vond sirkel det der... Nylig startet på Cipralex da dødstankene begynte å escalere. Er helt vrak om både nettene og dagene, dette tar virkelig på, føler at jeg har nådd bunn nå, orker ikke mer og er forferdelig sliten! Jeg greier ikke finne "Av-knappen" til disse tankene, finner ikke rom for noe annet, uansett hva jeg gjør så er det ett eller annet som trigger og minner meg på det som har vært!! Føler jeg vandrer alene i en mørk, tett tåke og finner ikke veien ut... er redd for at jeg aldri kommer meg ut av dette her! Så lurer da på følgende: 1) Hvor lang tid er det vanlig å bruke på en slik bearbeidelsesprosess? 2) Kan man dele en sånn prosess i faser? I såfall hvilken fase er jeg i nå? 3) Hva kan man selv gjøre når det stormer som verst i hodet (tankekjør, flash-backs etc)? Noen tips? Har hus/hjem, mann og to barn (ett barn med ekstra behov) som må takles oppi det hele. Hjelp? Hvor er jeg i bearbeidingen? Føler jeg har mistet meg selv ett eller annet sted på veien...

[rose23]

Uff da... Forhåpentligvis vil medisinene funke etter hvert... Alle må bearbeide traumer på egne måter, men jeg har aldri sittet å fordypet meg i disse i behandlingen. Mange går i terapi i årevis, uten at en blir så mye bedre... Jeg går i et opplegg nå, der vi lærer å distansere oss fra negative tanker og minner, slik at vi ikke slukes av uhyggen... Er det psykolog du går med? Husk, at når du har nådd bunnen, kan det bare gå en vei :-)

[Gjest javedia]

Er det en sånn grave-opp-alle-traumer-terapi du mottar? Jeg fikk dette engang og det er et under at jeg står her idag.

Det som har reddet meg er å dra fokuset bort ifra traumene jeg har opplevd og lære meg teknikker for hvordan jeg kan leve best mulig her og nå. Ting har skjedd og det er greit å få snakket om dette, men det er ikke greit å grave seg ned i det.

Jeg så ingenting positivt med barndommen min etter traumeterapi. Har gått en lang vei for å bli tilnærmet normal igjen. Jeg har vært syk i over 10 år, men tror nok at hvis jeg hadde fått kognitiv terapi først, så hadde jeg vært mye friskere idag.

[Reddharen-75]

Er det en sånn grave-opp-alle-traumer-terapi du mottar? Jeg fikk dette engang og det er et under at jeg står her idag.

Det som har reddet meg er å dra fokuset bort ifra traumene jeg har opplevd og lære meg teknikker for hvordan jeg kan leve best mulig her og nå. Ting har skjedd og det er greit å få snakket om dette, men det er ikke greit å grave seg ned i det.

Jeg så ingenting positivt med barndommen min etter traumeterapi. Har gått en lang vei for å bli tilnærmet normal igjen. Jeg har vært syk i over 10 år, men tror nok at hvis jeg hadde fått kognitiv terapi først, så hadde jeg vært mye friskere idag.

Det er ikke noe sånt grave-opp-alle-traume-terapi, ble henvist psyk til samtaler i sommer for å forhindre en fødselsdepresjon, fordi jeg fødte ett barn med Downs syndrom i våres. Var tilfeldig at vi kom inn på min barndom og ungdomstid, var ikke forberedt på dette i det hele tatt. Det har jo tatt helt av synes jeg... Har null kontroll over tankene for tiden. Tror det er kognitiv terapi vi driver med, men alt føles bare fullstendig kaotisk, men det er vel depresjonen antar jeg? Skulle aldri ha åpnet de lukkede dørene til de hemmelige rommene, men jeg greide ikke styre det, det tvinger seg frem enten jeg vil eller ikke, vil jo bare glemme alt sammen, skulle ønske jeg kunne være foruten de 28 første år av mitt liv!

[Reddharen-75]

Uff da... Forhåpentligvis vil medisinene funke etter hvert... Alle må bearbeide traumer på egne måter, men jeg har aldri sittet å fordypet meg i disse i behandlingen. Mange går i terapi i årevis, uten at en blir så mye bedre... Jeg går i et opplegg nå, der vi lærer å distansere oss fra negative tanker og minner, slik at vi ikke slukes av uhyggen... Er det psykolog du går med? Husk, at når du har nådd bunnen, kan det bare gå en vei :-)

Ønsker ikke å fordype meg i dette, har sagt jeg ikke orker mer... Høres fornuftig ut å distansere, hvordan greier du det? Jeg forsøker desperat å finne denne "av-knappen" til disse tankene og minnene, jeg vet den er der ett sted, har jo greid det før, så hvorfor ikke nå?

[rose23]

Ønsker ikke å fordype meg i dette, har sagt jeg ikke orker mer... Høres fornuftig ut å distansere, hvordan greier du det? Jeg forsøker desperat å finne denne "av-knappen" til disse tankene og minnene, jeg vet den er der ett sted, har jo greid det før, så hvorfor ikke nå?

Bare et lite eksempel... om morgenen har jeg hatt tendenser til å tenke på det som bekymrer meg mest mens jeg tar morgensigaretten. Deretter begynner jeg å uffe meg, tenke på enda flere ting jeg ikke er fornøyd med. Nå har jeg sluttet med dette. Jeg grubler noen minutter, og så småsmiler jeg. Å smile sender ubevisste beskjeder til hjernen som er positive... Så snur jeg tankegangen fra "Uff. Dette kommer til å bli en drittdag", "Jeg er så trøtt" o.s.v.... til at dette skal bli en flott dag. Jeg skal prate/tulle med hyggelige kollegaer, kjenne solen varme i kinnene, utføre noe viktig på jobb, gi noen en kompliment... Livet handler ikke om hva som kan skje om fem år, om en bare hadde...., den dagen jeg får god råd... Livet er faktisk her og nå, i dette øyeblikket du leser dette.