Somatisk sykdom når man har en psykehistorie.

[Gjest Laralina]

Dette er ikke egentlig et spørsmål, men mer en erfaring jeg gjerne vil dele.

Jeg har bipolar 2 og flere innleggelser bak meg for noen år tilbake. Suicidalitet var bagrunn for omtrent alle innleggelsene. Jeg har vært symptomfri i flere år og jobber full tid. Har ikke lengre noen oppfølgning fra psykiatrien.

For en tid tilbake fikk jeg forferdelig hodepine. Jeg får det noen ganger og bruker en kombinasjon av medikamenter imot det, deriblant Tramadol.

Denne gangen gikk ikke hodepinen over. Jeg var alene i tre døgn og brukte Tramadol jevnlig. Var ikke i kontakt med noen. Sov av og på og følte meg mer om mer forvirret. Mye av dette skyldes nok medisinen. Smerten var uutholdelig og jeg klarte ikke tenke klart. I løpet av det tredje døgnet begynte jeg å tenke på selvmord, slik jeg har gjort mange ganger tidligere for noen år tilbake.

Dagen etter kom jeg meg til fastlegen. Ble innlagt på psykiatrisk akuttpost pga suicidalitet. På avdelingen klarte jeg å formidle at jeg hadde veldig vondt i hodet og fikk noe annet smertestillende. Det virket og jeg sov den natten.

Dagen etter var jeg smertefri og følte meg helt som vanlig. Bestemte meg for å skrive meg ut, noe jeg fikk lov til.

Poenget med denne lange beskrivelsen er: Når man har en psykiatrisk sykehistorie er det veldig lett å hoppe på den som forklaring når ting plutselig går dårlig. Jeg kan godt skjønne fastlegens vurdering i den situasjonen han fikk presentert, men jeg synes i etterkant det er litt synd at jeg ble innlagt på psykiatrisk avdeling på grunn av hodepine (som også var en kjent problemstilling fra tidligere).

Hvor lenge skal man være symptomfri fra den psykiatrisk lidelsen før somatiske problemer blir vurdert når man blir syk? Det skulle vært litt flere Dr House der ute.

[nitty-gritty]

Men du forstaar vel at folk flest ikke blir suicidale av hodepine og smertestillende?

[Gjest Laralina]

Men du forstaar vel at folk flest ikke blir suicidale av hodepine og smertestillende?

Det er faktisk ikke uvanlig med selvmordstanker ved sterke og vedvarende smertetilstander. Både smerter og sterke medisiner kan gi forvirring.

Så, folk fleste blir ikke suicidale av hodepine, men så har ikke folk fleste hodepine på den måten heller.

[Gjest dårlig erfaring jeg også]

Jeg opplevde selv for mange år siden så sterk smerte over tid at tanken på selvmord streifet meg, så jeg vet det går an.

Men når det gjelder leger og tolkning av symptomer som "bare" psykisk har jeg mye dårlig erfaring. Mye av problemet er at de ikke må "stå ansvarlig for" de sviktende vurderingene sine. Jeg fikk ikke stilt 2 alvorlige (somatiske) diagnoser fordi legen skyldte på en psykiatrisk diagnose, som jeg ikke har hatt fysiske symptomer på før. Byttet lege og ble henvist til spesialister første timen!

[XbellaX]

Jeg er enig med deg til en viss grad. Det handler mye om hvordan du presenterte problemet hos din fastlege. Dersom du ikke klarte å formidle hodepinen før du våknet opp på psyk er det ikke rart at det var der du havnet, om du skjønner hva jeg mener.

"Det skulle vært litt flere Dr House der ute". Slike leger som først nær sagt tar livet av en pasient for så å mirakuløst redde dem..aller helst i siste sekund, .....gang på gang på gang. -Nja, ingenting å trakte etter.

Men du har klart et poeng i at mennesker med psykiske problemer ofte må jobbe hardere for å bli trodd når det gjelder noe somatisk, det tror jeg deg på.

[nitty-gritty]

Det er faktisk ikke uvanlig med selvmordstanker ved sterke og vedvarende smertetilstander. Både smerter og sterke medisiner kan gi forvirring.

Så, folk fleste blir ikke suicidale av hodepine, men så har ikke folk fleste hodepine på den måten heller.

Men med mindre du kommuniserte at det var hodepinen i seg selv som var problemet, ikke suicidaliteten, saa kan du ikke forvente at legen skjoenner det.

Ellers tror jeg det er vanskelig aa bli trodd paa somatiske plager ved psykisk sykdom, men jeg vet ikke om dette var det beste eksemplet.

[Gjest Laralina]

Men med mindre du kommuniserte at det var hodepinen i seg selv som var problemet, ikke suicidaliteten, saa kan du ikke forvente at legen skjoenner det.

Ellers tror jeg det er vanskelig aa bli trodd paa somatiske plager ved psykisk sykdom, men jeg vet ikke om dette var det beste eksemplet.

Ok. Da skal jeg prøve å bli innlagt en gang til så jeg får et litt bedre eksempel:-P