Opphengthet og borderline

[Gjest Opphengt]

Jeg lurer på om det er typisk borderline å bli helt opphengt i noe og som ikke forsvinner før man får det som man vil?

I dag overhørte jeg at psykologen min hadde henvist en av sine andre pasienter til innleggelse. Og da ble jeg umiddelbart sjalu og likte ikke at han gjorde noe sånt for andre og ikke for meg. Så nå har jeg blitt helt opphengt i tanken på dette og har bestemt meg for å be om innleggelse. Og hvis jeg ikke får det som jeg vil så må jeg vel gråte meg til det eller noe. Vet ikke engang hva jeg kan få ut av en innleggelse men.

Er bare en av lignende sånne hendelser dette. Husker fra mitt forrige forhold også at jeg bestemte meg for å være sur og kjefte en dag. Selv om det egentlig ikke var noen grunn.

Er det typisk sånne som meg eller?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er typisk for de umodne å regagere slik. Noen av disse har også borderline.

[Gjest Opphengt]

Det er typisk for de umodne å regagere slik. Noen av disse har også borderline.

Vil det da være forverrende for min progresjon å sørge for innleggelse fordi jeg og vil ha det andre får? Eller kan det være det beste?

Jeg føler meg som barnehagebarnet som vil ha like mye oppmerksomhet fra barnehagetantene som de andre får.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vil det da være forverrende for min progresjon å sørge for innleggelse fordi jeg og vil ha det andre får? Eller kan det være det beste?

Jeg føler meg som barnehagebarnet som vil ha like mye oppmerksomhet fra barnehagetantene som de andre får.

Enhver vil tjene på å få optimal behandling for SIN sykdom. Hvordan andre behandles er helt irrelevant.

Den beste behandlingen for borderline er regelmessig, fast poliklinisk behandling over noe tid.

[Gjest Opphengt]

Enhver vil tjene på å få optimal behandling for SIN sykdom. Hvordan andre behandles er helt irrelevant.

Den beste behandlingen for borderline er regelmessig, fast poliklinisk behandling over noe tid.

Hva slags psykdommer bør man legges inn for da, sånn generelt?

[Gjest foretrekker n.n.]

Det er typisk for de umodne å regagere slik. Noen av disse har også borderline.

Er det typisk for borderline å lett og gjerne urimelig å føle seg krenket av behandleren sin, eller er dette også noe som følger med andre pf, evt bare umodenhet?

[Gjest Psyk av alt]

Er det typisk for borderline å lett og gjerne urimelig å føle seg krenket av behandleren sin, eller er dette også noe som følger med andre pf, evt bare umodenhet?

Jeg tror svaret kan være likt det første svaret NHD gir i denne tråden.

[Gjest foretrekker n.n.]

Jeg tror svaret kan være likt det første svaret NHD gir i denne tråden.

Det var det jeg tenkte meg ja.

[Gjest Psyk av alt]

Det var det jeg tenkte meg ja.

Nå er ikke jeg ekspert! Men har hatt borderline selv og svarte ut fra de forutsetningene.

[Gjest foretrekker n.n.]

Nå er ikke jeg ekspert! Men har hatt borderline selv og svarte ut fra de forutsetningene.

Jeg forsto det. Du er ekspert på borderline fordi du har hatt denne lidelsen selv, slik jeg ser det.

Men følte du det ofte slik at terapeuten din var lei av deg og slike ting?

[Gjest Psyk av alt]

Jeg forsto det. Du er ekspert på borderline fordi du har hatt denne lidelsen selv, slik jeg ser det.

Men følte du det ofte slik at terapeuten din var lei av deg og slike ting?

Å gosh, ja.

Tror jeg brukte tre år bare på å bli trygg på at hun ikke skulle si meg opp eller be meg finne en annen psykolog.

Jeg var livredd for at hun skulle bli lei meg og problematikken som gikk så utrolig sent å ordne opp i.

Men som hun selv sier, det tar tid med borderlinere. Og de trenger å vite at psykologen er der for dem uansett hva som skjer.

Og det har hun vært for meg, helt til jeg ble frisk.