Manisk?

[Gjest Nightynight]

Hei,

jeg lurer på om jeg kan være manisk eller noe for ukentlig holder jeg meg våken om nettene ofte. Ikke hver dag, men med jevne mellomrom og minst 1 gang i uken. Dette har pågått i et par uker nå. Jeg er helt opphengt i å jobbe, så jeg jobber helt til 22.00 på kveldene og sitter altså nesten en hel arbeidsdag lenger enn de andre på jobben.

Klarer ikke la ting ligge og jo takket være dette gjort en ekstremt bra jobb. Og når jeg kommer hjem må jeg holde på med hobbyer (stort sett å lese vitenskap) hele natten.

Men så stuper jeg plutselig pga lite søvn, og sist uke ble jeg også syk av det da immunsforsvaret blir dårligere uten søvn.

Vet lite om dette med bipolar og sånt, så vet ikke om det kan være det. Er stort sett deprimert selv om jeg har masse energi. Tenker på selvskading og selvmord og sånt selv om jeg kan sitte i møter på jobben og smile og snakke. Jeg tar ikke med meg følelsene når jeg snakker med folk. Da er jeg bare en karakter. Jeg har nemlig ingen følelse av hvem jeg er. Så jeg svinger inn og ut av roller avhengig av hvem jeg er med. Men jeg har laget meg en rolle på jobben. Nemlig rollen som perfekt, oppegående, smilende, kritisk men fornuftig, trygg, samtalepartner. Jeg har fått et stort ansvar i jobben og jeg vil bli elsket av de på jobben for hvor god jeg er og hvor grei kollega jeg er. Så da er det bare å gå inn i den rollen. Og da passer det i hvert fall bra å ha den enorme kapasiteten jeg har nå!

I fjor gikk det ikke like bra. Da knakk jeg sammen og var sykemeldt i flere måneder. Var nok nære selvmord for å si det sånn.

[Gjest Nightynight]

En annen ting: Jeg har angst for større samlinger av folk så jeg blir ofte sykmeldt hvis det er store møter gjennom jobben. Særlig hvis det er ukjente med. Er det dette som kalles sosial angst?

[Gjest actro]

''Da er jeg bare en karakter. Jeg har nemlig ingen følelse av hvem jeg er. Så jeg svinger inn og ut av roller avhengig av hvem jeg er med. Men jeg har laget meg en rolle på jobben. Nemlig rollen som perfekt, oppegående, smilende, kritisk men fornuftig, trygg, samtalepartner. Jeg har fått et stort ansvar i jobben og jeg vil bli elsket av de på jobben for hvor god jeg er og hvor grei kollega jeg er. Så da er det bare å gå inn i den rollen.''

Dette synes jeg høres psykt ut, uten at jeg kan sette noen diagnose på det. Og så passer det så dårlig med resten av det du skriver, feks 4 mnd sykemeldt i fjor og sykemeldt når du får angst for møter med ukjente tilstede. En person som er så mye borte anses sjelden som hverken perfekt eller god arbeidstager/kollega.

[Merlenoi]

Tror ikke du er manisk nei. Men en samtale med fastlegen og henvisning videre kan kanskje være en god ide, ettersom det virker som du har dine ting å slite med.