Et hjertesukk ang lekser, 9 klasse

[frosken]

Det handler kanskje om høyere krav i arbeidslivet? Forøvrig har jeg aldri hørt om at man kan uføretrygdes pga dysleksi alene?

"I gamle dager" fikk man jo heller ingen spesiell hjelp ved dysleksi... Idag er dette en av de tingene spes.ped.teamene ved skolene jobber mest med (iallefall min erfaring fra de skolene jeg har jobbet på).

''"I gamle dager" fikk man jo heller ingen spesiell hjelp ved dysleksi... Idag er dette en av de tingene spes.ped.teamene ved skolene jobber mest med (iallefall min erfaring fra de skolene jeg har jobbet på).

''

Det ble gitt hjelp ved omfattende skrive- og lesevansker før også; på 50-60-tallet ble det til og med etablert en egen spesialskole for barn med lese- og skrivevansker. Moderate vansker ble forsøkt avhjulpet med spesialundervisning innenfor den ordinære skolen.

Jeg tror ikke det største forskjellen mellom før og nå gjelder de med omfattende lese- og skrivevansker, men mer det at man satser mye hardere enn før på å fange opp de med mer marginale vansker.

[Gjest togli]

''"I gamle dager" fikk man jo heller ingen spesiell hjelp ved dysleksi... Idag er dette en av de tingene spes.ped.teamene ved skolene jobber mest med (iallefall min erfaring fra de skolene jeg har jobbet på).

''

Det ble gitt hjelp ved omfattende skrive- og lesevansker før også; på 50-60-tallet ble det til og med etablert en egen spesialskole for barn med lese- og skrivevansker. Moderate vansker ble forsøkt avhjulpet med spesialundervisning innenfor den ordinære skolen.

Jeg tror ikke det største forskjellen mellom før og nå gjelder de med omfattende lese- og skrivevansker, men mer det at man satser mye hardere enn før på å fange opp de med mer marginale vansker.

Ok, dette var kanskje forskjellig fra landsdel til landsdel? Jeg vet iallefall om et par elever fra min klasse som ganske sikkert hadde dysleksi, men jeg kan ikke huske at det var spesiell hjelp å få.... de måtte lese høyt i klassen de, som alle andre :/

[Gjest Kayia]

''Jeg tar imot denne gjengen når de har blitt 19, og de kan slettes ikke mer enn vi gjorde, de kan bare andre ting. Vi bruker foreksempel lang tid på å lære dem å reflektere og tøye faglige grenser, de ønsker gjerne å vite nøyaktig hva de skal gjøre for å få A.''

Hva oppfatter du som forskjellen på din generasjon og dagens 19-åringer?

Jeg mener at de på en god del områder lærer mer enn vi gjorde, men det betyr jo så avgjort ikke at alle som begynner i høyere utdanning kan mer. Det er også en vesentlig større andel av årskullene som tar høyere utdanning nå enn da jeg var 19.

Som jeg sa, jeg oppfatter ikke at de er spesielt sterke på å reflektere eller kontekstualisere, og de er mindre orientert på samfunnsorganisering og politikk. De er heller ikke spsielt belest, men jeg vet ikke hvordan noe av dette var på landsbasis for mitt kull, jeg oppfatter bare at de jeg gikk sammen med var sterkere på disse områdene. Dagens studenter er imidlertid mye mer selvsikre, og for mange er kanskje selvbildet i overkant i forhold til evnene. Mine eldre kollegaer mener dessuten at de er generelt svakere i realfagene enn deres generasjon var, men det er forsåvidt en kritikk som også rammer min generasjon.

[Gjest Kayia]

''Jeg tar imot denne gjengen når de har blitt 19, og de kan slettes ikke mer enn vi gjorde, de kan bare andre ting. Vi bruker foreksempel lang tid på å lære dem å reflektere og tøye faglige grenser, de ønsker gjerne å vite nøyaktig hva de skal gjøre for å få A.''

Hva oppfatter du som forskjellen på din generasjon og dagens 19-åringer?

Jeg mener at de på en god del områder lærer mer enn vi gjorde, men det betyr jo så avgjort ikke at alle som begynner i høyere utdanning kan mer. Det er også en vesentlig større andel av årskullene som tar høyere utdanning nå enn da jeg var 19.

en ting til; den mest slående forskjellen er at de er familieær med teknologi på en helt annen måte enn vi var (og er), og tilegner nye format på en svært lett måte. Dette får differansen til å se større ut enn jeg egentlig tror den er.

[Gjest Kayia]

''Jeg tror vel egentlig ikke det er faglig tyngre på skolen idag - vil tro det er det samme, ut fra hva man kan forvente av dagens barn.''

Men det er vanskeligere å klare seg som unge voksne for de som ikke fikser skolen. Jeg kan ikke huske at unge mennesker endte opp som uføretrygdede som følge av f.eks. lese- og skrivevansker da jeg var i begynnelsen av 20-årene.

''Jeg kan ikke huske at unge mennesker endte opp som uføretrygdede som følge av f.eks. lese- og skrivevansker da jeg var i begynnelsen av 20-årene'' Her må det være store individuelle variasjoner. Feks er min dyslektiske svoger professor i sosailøkonomi og svært svært langt unna å uføretrygdes ;-)

[frosken]

Som jeg sa, jeg oppfatter ikke at de er spesielt sterke på å reflektere eller kontekstualisere, og de er mindre orientert på samfunnsorganisering og politikk. De er heller ikke spsielt belest, men jeg vet ikke hvordan noe av dette var på landsbasis for mitt kull, jeg oppfatter bare at de jeg gikk sammen med var sterkere på disse områdene. Dagens studenter er imidlertid mye mer selvsikre, og for mange er kanskje selvbildet i overkant i forhold til evnene. Mine eldre kollegaer mener dessuten at de er generelt svakere i realfagene enn deres generasjon var, men det er forsåvidt en kritikk som også rammer min generasjon.

'' Dagens studenter er imidlertid mye mer selvsikre, og for mange er kanskje selvbildet i overkant i forhold til evnene.''

Akkurat det mener jeg også å ha observert. Merkelig å se hvor selvsikre førsteårsstudenter kan være; det vises blant annet gjennom relativt hemningsløse og langvarige innlegg fra salen under forelesninger...

En annen ting jeg oppfatter som et problem for en del, er troen på at det finnes idiotsikre oppskrifter for hvordan oppnå en A. En del har stor tro på at det kun gjelder å lære seg en teknikk.

[frosken]

''Jeg kan ikke huske at unge mennesker endte opp som uføretrygdede som følge av f.eks. lese- og skrivevansker da jeg var i begynnelsen av 20-årene'' Her må det være store individuelle variasjoner. Feks er min dyslektiske svoger professor i sosailøkonomi og svært svært langt unna å uføretrygdes ;-)

Jeg kjenner også akademikere som er dyslektikere - nå som før.

Men inntil for noen få år siden, så hadde jeg ikke hørt om unge mennesker som ble uføretrygdet som følge av spesifikke lærevansker. Den første jeg traff var kun 20 år gammel og hadde aldri prøvd seg ordentlig i arbeidslivet. Jeg synes det var utrolig trist. Forhåpentligvis er det fortsatt ikke mange som er i en slik situasjon, men det var et medieoppslag for noen uker siden som påpekte en økende tendens.

[Lillemus]

''Jeg kan ikke huske at unge mennesker endte opp som uføretrygdede som følge av f.eks. lese- og skrivevansker da jeg var i begynnelsen av 20-årene'' Her må det være store individuelle variasjoner. Feks er min dyslektiske svoger professor i sosailøkonomi og svært svært langt unna å uføretrygdes ;-)

''Feks er min dyslektiske svoger professor i sosailøkonomi og svært svært langt unna å uføretrygdes ;-)''

Jeg kjenner en dataingeniør med dysleksi. )

[Gjest Kayia]

'' Dagens studenter er imidlertid mye mer selvsikre, og for mange er kanskje selvbildet i overkant i forhold til evnene.''

Akkurat det mener jeg også å ha observert. Merkelig å se hvor selvsikre førsteårsstudenter kan være; det vises blant annet gjennom relativt hemningsløse og langvarige innlegg fra salen under forelesninger...

En annen ting jeg oppfatter som et problem for en del, er troen på at det finnes idiotsikre oppskrifter for hvordan oppnå en A. En del har stor tro på at det kun gjelder å lære seg en teknikk.

''En annen ting jeg oppfatter som et problem for en del, er troen på at det finnes idiotsikre oppskrifter for hvordan oppnå en A. En del har stor tro på at det kun gjelder å lære seg en teknikk'' Enig. Vi bruker mye tid på å få studentene til å skjønne at studietiden er som skapt for å tøye grenser, teste, prøve og feile og på den måten bli i stand til å utvikle eget talent og interesser. Hos oss er det en klar sammenhneg mellom dem som skjønner dette og og gode karakkterer på masternivå. A får man nemlig ikke - som du ganske riktig sier - av studieteknikk alene.

[Gjest Kayia]

''Feks er min dyslektiske svoger professor i sosailøkonomi og svært svært langt unna å uføretrygdes ;-)''

Jeg kjenner en dataingeniør med dysleksi. )

For mange dyslektikere er matematikk og realfag gull

[Gjest Kayia]

Jeg kjenner også akademikere som er dyslektikere - nå som før.

Men inntil for noen få år siden, så hadde jeg ikke hørt om unge mennesker som ble uføretrygdet som følge av spesifikke lærevansker. Den første jeg traff var kun 20 år gammel og hadde aldri prøvd seg ordentlig i arbeidslivet. Jeg synes det var utrolig trist. Forhåpentligvis er det fortsatt ikke mange som er i en slik situasjon, men det var et medieoppslag for noen uker siden som påpekte en økende tendens.

Jeg vil gjette - uten å vite det - at det var flere årsaker bak tung ufør enn dysleksi for vedkommende feks angst?

[....AV]

Joda, jeg ser det. Men, jeg har likvel tro på å gradvis gjøre ungene våre mer selvstendige.

Det jeg ser, er at barn i 6-7. klasse ikke blir gitt ansvar for å få med seg gymklær. Hvorfor ikke?

De blir ikke gitt ansvar for å lage egen frokost og skolemat. Hvorfor ikke?

Barn blir ikke gitt ansvar for å komme seg til og fra skolen alene. Hvorfor ikke?

Og nå skal de heller ikke få lov til å få ansvar for egen læring heller.

Selvsagt er det individuelle forskjeller. Selvsagt er det noen som må veiledes mer og noen som må veiledes mindre. Men mener du, ærlig talt, at jenter og gutter som er 14 år gamle ikke bør kunne ta det ansvaret det er å, i hovedsak, gjøre lekser?

Jeg mener vi som foreldre godt kan minne dem på det, selvsagt skal hjelpe når de trenger det, og absolutt være i dialog med lærer når det er problemer. Men, den 14-åringen skal om 2 år begynne på videregående. Noen av dem skal da flytte på hybel. Skal de da ikke ha lært å ta ansvar selv i det hele tatt?

Og hva når de evt. begynner på høyere utdanning. Skal vi som foreldre fortsatt ringe dem og si: "Har du studert nok i dag, nå da?"

Ja, jeg setter ting litt på spissen, men jeg blir litt forbauset over i hvor stor grad noen mener vi skal dulle med barna våre.

Vår oppgave som foreldre er å oppdra gode voksne. Og gode voksne tar ansvar for seg selv innenfor de rammene de har. Noen trenger også som voksne noe hjelp, andre gjør det ikke. Hvorfor frata alle muligheten til å gradvis bli selvhjulpne?

''Selvsagt er det individuelle forskjeller. Selvsagt er det noen som må veiledes mer og noen som må veiledes mindre. Men mener du, ærlig talt, at jenter og gutter som er 14 år gamle ikke bør kunne ta det ansvaret det er å, i hovedsak, gjøre lekser?''

Du fratar ikke barna ansvaret for leksene selv om du som forelder er informert om hvilke lekser barna har.

Min sønn kunne utmerket godt ha latt være å skrive opp leksene fra tavlen hvis de ikke hadde hatt ukeplan, han husker godt og hadde antagelig gjort mesteparten likevel.

Men jeg ønsker å kunne ha et øye med leksemengde, når de skal ha prøver og innleveringer, eventuelle spesielle ting som skal skje i løpet av uken osv. Det ønsker jeg for å ha muligheten til å fange opp eventuelle problemer så tidlig som mulig og ha en viss oversikt over hva de arbeider med på skolen for å ha muligheten til å snakke med han om skolearbeidet og på den måten vise interesse og avdekke om det er områder som krever noe mer oppfølging enn andre.

Jeg leser alltid over ukeplanen, men han har og tar selv ansvaret for å planlegge og gjennomføre leksene.

[Gjest Kayia]

'' Dagens studenter er imidlertid mye mer selvsikre, og for mange er kanskje selvbildet i overkant i forhold til evnene.''

Akkurat det mener jeg også å ha observert. Merkelig å se hvor selvsikre førsteårsstudenter kan være; det vises blant annet gjennom relativt hemningsløse og langvarige innlegg fra salen under forelesninger...

En annen ting jeg oppfatter som et problem for en del, er troen på at det finnes idiotsikre oppskrifter for hvordan oppnå en A. En del har stor tro på at det kun gjelder å lære seg en teknikk.

Ironisk nok i et innlegg om dysleksi; det skulle stå ung ufør, ikke tung ufør... ;-)

[frosken]

Jeg vil gjette - uten å vite det - at det var flere årsaker bak tung ufør enn dysleksi for vedkommende feks angst?

''Jeg vil gjette - uten å vite det - at det var flere årsaker bak tung ufør enn dysleksi for vedkommende feks angst?''

Manglende evne til å kunne fungere i arbeidslivet som følge av manglende ferdigheter i lesing og skriving var den formelle årsaken. Vedkommende hadde ikke vært i behandling i psykiatrien.

Det hører med til historien at dette var på et lite sted og at vedkommende kom fra en sosialt sett sterkt belastet familie.

[Dorthe]

''"I gamle dager" fikk man jo heller ingen spesiell hjelp ved dysleksi... Idag er dette en av de tingene spes.ped.teamene ved skolene jobber mest med (iallefall min erfaring fra de skolene jeg har jobbet på).

''

Det ble gitt hjelp ved omfattende skrive- og lesevansker før også; på 50-60-tallet ble det til og med etablert en egen spesialskole for barn med lese- og skrivevansker. Moderate vansker ble forsøkt avhjulpet med spesialundervisning innenfor den ordinære skolen.

Jeg tror ikke det største forskjellen mellom før og nå gjelder de med omfattende lese- og skrivevansker, men mer det at man satser mye hardere enn før på å fange opp de med mer marginale vansker.

Tenker du på sånt som det vi kalte hjelpeklasse eller den skolen vi kalte Lipper'n som nå er Torshov off skole?

[Dorthe]

Ok, dette var kanskje forskjellig fra landsdel til landsdel? Jeg vet iallefall om et par elever fra min klasse som ganske sikkert hadde dysleksi, men jeg kan ikke huske at det var spesiell hjelp å få.... de måtte lese høyt i klassen de, som alle andre :/

Jeg hadde to i klassen min og den ene måtte begynne i hjelpeklassen som vi sa og den andre ble gravid 14 år gammel og ble myrdet av mannen sin da hun var 19.

Jeg har snakket med søsteren til den første og hun slet virkelig med det stigma det var å gå i hjelpeklassen og jeg aner ikke hva hun holder på med nå.

Fetteren min stakk til sjøs da han var 14 pga dysleksi og kom tilbake og gikk kokk og stuertskolen. Tok senere mer utdannelse og endte som direktør i et av Norges største kosmetikkfirmaer hvor han startet som selger. Jeg vet ikke om slikt går nå faktisk

[frosken]

Tenker du på sånt som det vi kalte hjelpeklasse eller den skolen vi kalte Lipper'n som nå er Torshov off skole?

Det fantes et ganske omfattende system med både spesialskoler og hjelpeklasser for elever som ikke klarte å oppfylle de faglige kravene generelt sett eller hadde atferdsvansker. I tillegg ble Bredtvedt opprettet som en spesialskole for de med tale- og lese/skrivevansker.

[Dorthe]

Det fantes et ganske omfattende system med både spesialskoler og hjelpeklasser for elever som ikke klarte å oppfylle de faglige kravene generelt sett eller hadde atferdsvansker. I tillegg ble Bredtvedt opprettet som en spesialskole for de med tale- og lese/skrivevansker.

Som voksen har jeg bodd ved siden av Bredtvet, men som unge kjente jeg bare til helpeklassen på skolen, Lipper'n og skolen til Jens Bjørnebos Jonas, nå husker jeg selvfølgelig ikke hva den het, den som lå ved siden av Lakkegata skole.

[laban]

Ja, det er nettopp dette jeg tenker på. Vi har blitt en generasjon av curlingforeldre. Som du skriver, vi ønsker å polere veien for barna våre. Og ved å gjøre det så fratar vi dem muligheten til å ta ansvar selv.

Jeg kritiserer deg absolutt ikke, jeg har tendenser selv. Jevnlig tar jeg meg også sammen for å la barna få slippe til. Og når jeg gjør det, så ser jeg jo at de klarer det kjempefint

Poenget i denne tråden er jo at ikke absolutt alle klarer det kjempefint - og så etterlyser man hjelpemidler for å få dem til å klare det bedre. Foreldrene har ingen mulighet for å verken styre eller kontrollere, så det er ingen grunn til å bebreide dem for at de diller for mye. De kan jo ikke dille i det hele tatt, men ønsker at de hadde sjansen til å i det minste komme med påminnelser, fordi de VET at det ikke går kjempefint.

Ut fra mange av svarene her skulle en tro at trådstarter sukket over at skolen nå skulle slutte med lekseplaner og var bekymret om hvordan det da skulle gå. Da er det på sin plass å svare at det kommer sikkert til å gå fint og det er på tide å slippe taket. Men det finnes tenåringer som bruker denne friheten til å ødelegge avgangsvitnemålet sitt, og det kan jo være et poeng å få med seg noen av dem også - selv om mange andre klarer seg kjempefint.

[laban]

Som voksen har jeg bodd ved siden av Bredtvet, men som unge kjente jeg bare til helpeklassen på skolen, Lipper'n og skolen til Jens Bjørnebos Jonas, nå husker jeg selvfølgelig ikke hva den het, den som lå ved siden av Lakkegata skole.

Tror den bare het Sarsgaten skole?