Mennskene rundt meg

[Madelenemie]

Hei!

Ute i verden er man omgitt med mennesker som fungerer på sin måte, sier sine ting, sine ord, og er på sin måte og ikke på min måte.

Inne i min verden er det også mange mennesker, men de fungerer på min måte og sier ting jeg liker å høre, og er på min måte og sånn jeg vil mennesker skal være.

De skal høre på det jeg sier, og utveksling skjer kun når jeg har kommet på en bedre ide, men da er det min ide og ingen andres, da blir jeg glad og ikke sliten. Det hender likevel de setter meg på ideer som er originale, men det kommer jo fra meg, men fra en annen side.

Jeg har tenkt på det at dette kan jo kalles fantasivenner, men jeg vet ikke om de er venner for hvordan kan jeg vite det når jeg ikke vet hvem som er venner av de andre menneskene, de som fins?

Uansett "de andre" er skapt på mitt behov, fyller mitt behov, og er mer enn nok på mange måter. Derfor er det vel ikke så rart at jeg har det hyggelig på mitt rom, i mitt eget selskap. For trenger jeg noen så er det fult opp av alle mulige figurer som vil høre på den saken jeg vil forklare noe om.

Jeg leste på nettet at slike mennsker, kalles fantasivenner, og de er vist ikke så vanlig å ha som voksen, i illustrert vitenskap stod det at har man slike som voksen er man et sykt menneske.

Ja vel tenkte jeg, jeg har jo asperger syndrom.

Noen skrev at det er et tegn på schizofreni, men siden jeg alltid har selskap, så er det i vertfall ikke blitt noe verre. Jo mer jeg studerer jo mer borte blir dem, men de kommer alltid når jeg har noe jeg må diskutere. Det hender det blir så lite utveksling at jeg trenger noen andre, og særlig har dr. online å så måte erstattet en del av selskapet mitt.

Men jeg har besøk av dem daglig, jeg snakker med dem om vanskelige problemstillinger, men stort sett sånne av faglig karakter. Det er mest vitenskapsmenn, og en og annen psykiater, som har kommet de siste årene. Jeg trives godt i dette selskapet og man kan si det som en sykepleier sa til meg en gang "det er fult rundt bordet ditt da" og det syns jeg var bra sagt for det er akkurat det det er. Men fordelen med dette er at ingen ting flyttes på og alt er som det skal.

Er dette vanlig å ha eller er det spesielt?

Jeg vil ikke fortelle min mann om dem, for da blir han bekymret, og min psykiater skal jo pensjonere seg og jeg tror ikke hun trenger høre om dem heller, jeg vil ikke uroe noen. Min mann ble nok bekymret da jeg en dag sa at jeg følte min psykiater var borte vekk, han spurte hvordan det føltes og jeg sa "som at hun har forlatt jorden i et romskip" da sa min mann følgende setninger, "dette må du ikke snakke om til andre" og "har du følt sånn lenge?". jeg svarte at det var sånn jeg følte det, men da så han så bekymret ut (til og med jeg så det) det ble helt stille så jeg tenkte nå må jeg si noe hyggelig som gjør han glad, da stilte jeg sånne spørsmål som han liker å få om jobben sin og da glemte han romskipet og alt det rare, heldigvis.

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg leste på nettet at slike mennsker, kalles fantasivenner, og de er vist ikke så vanlig å ha som voksen, i illustrert vitenskap stod det at har man slike som voksen er man et sykt menneske. Ja vel tenkte jeg, jeg har jo asperger syndrom.

Noen skrev at det er et tegn på schizofreni''

Min yngste datter har alltid hatt en slik fantasivenn som hun

har lange høylydte samtaler

med. Det høres ganske komisk ut og mange av samtalene er svært fornuftig. Det virker som den andre personen snakker henne til fornuft. Kan noen ganger høres ut som den personen er meg eller læreren ;-)

Jeg trodde disse samtalene ville ta slutt etterhvert, men nå er hun 10 år og hun har dem fremdeles. De kan være svært underholdende å høre på ;-)

Tror ikke hun har scizoifreni eller Asperger. Ingenting annet tyder på det.

[Madelenemie]

''Jeg leste på nettet at slike mennsker, kalles fantasivenner, og de er vist ikke så vanlig å ha som voksen, i illustrert vitenskap stod det at har man slike som voksen er man et sykt menneske. Ja vel tenkte jeg, jeg har jo asperger syndrom.

Noen skrev at det er et tegn på schizofreni''

Min yngste datter har alltid hatt en slik fantasivenn som hun

har lange høylydte samtaler

med. Det høres ganske komisk ut og mange av samtalene er svært fornuftig. Det virker som den andre personen snakker henne til fornuft. Kan noen ganger høres ut som den personen er meg eller læreren ;-)

Jeg trodde disse samtalene ville ta slutt etterhvert, men nå er hun 10 år og hun har dem fremdeles. De kan være svært underholdende å høre på ;-)

Tror ikke hun har scizoifreni eller Asperger. Ingenting annet tyder på det.

Hei!

Ja jeg hadde dem enda mer som barn, alt skjedde med dem

Min mor syns som deg det var underholdende og det var ganske så fornuftige ting som ble ordnet opp i

Men så skjønte jeg på et tidspunkt at burde ikke snakke høyt med dem. Min datter har dem også, mange, forskjellige språk, håper ikke hun har asperger syndrom, men vet ikke, bare håper.

Som barn har nok mange det

[Madelenemie]

''Jeg leste på nettet at slike mennsker, kalles fantasivenner, og de er vist ikke så vanlig å ha som voksen, i illustrert vitenskap stod det at har man slike som voksen er man et sykt menneske. Ja vel tenkte jeg, jeg har jo asperger syndrom.

Noen skrev at det er et tegn på schizofreni''

Min yngste datter har alltid hatt en slik fantasivenn som hun

har lange høylydte samtaler

med. Det høres ganske komisk ut og mange av samtalene er svært fornuftig. Det virker som den andre personen snakker henne til fornuft. Kan noen ganger høres ut som den personen er meg eller læreren ;-)

Jeg trodde disse samtalene ville ta slutt etterhvert, men nå er hun 10 år og hun har dem fremdeles. De kan være svært underholdende å høre på ;-)

Tror ikke hun har scizoifreni eller Asperger. Ingenting annet tyder på det.

Hei!

"Det virker som den andre personen snakker henne til fornuft"

og dette som du skrev gjør mine veldig, derfor så fint med dem!

[Gjest nedenforogut]

Dette er ikke vanlig. Din manns reaksjon burde fortelle deg det.

[Madelenemie]

Dette er ikke vanlig. Din manns reaksjon burde fortelle deg det.

Hei!

ja vel.

Min manns reaksjon fortalte meg kun at det ikke er vanlig for han og at han mener dette ikke bør snakkes høyt om.

Utover det var det lite uttalelser, og jeg kommer heller ikke til å snakke mer om det, jeg får leve med mine ting, jeg har det jo bra med det, bare det ikke tar for mye tid.

Han som lagde knerten har fått seg fantasivenner som voksen så det går nok bra. Vet ikke hva mine er.

[tonie]

Jeg har prøvd å skape meg en fantasivenn som kan komme på besøk på jobben når det er tomt for folk her og jeg kjeder meg litt. Han heter Taco Pettersson. Han kommer av og til, men han er så forutsigbar og kjedelig at jeg ønsker han lot være:/

[Gjest prikken_under_i]

Hei!

ja vel.

Min manns reaksjon fortalte meg kun at det ikke er vanlig for han og at han mener dette ikke bør snakkes høyt om.

Utover det var det lite uttalelser, og jeg kommer heller ikke til å snakke mer om det, jeg får leve med mine ting, jeg har det jo bra med det, bare det ikke tar for mye tid.

Han som lagde knerten har fått seg fantasivenner som voksen så det går nok bra. Vet ikke hva mine er.

Du har jo allerede bestemt deg for at det er normalt og at det er greit, så antar at hensikten med å skrive innlegget

var å få bekreftet at andre også synes det er normalt.

Nå synes ikke jeg at det er det, og jeg hadde nok reagert akkurat som mannen din og blitt bekymret hvis en av mine hadde sagt noe lignende.

Synes du er flink til å sette ord på hva du tenker her inne, og det er tøft av deg å våge å dele så mye av deg selv.

[Madelenemie]

Jeg har prøvd å skape meg en fantasivenn som kan komme på besøk på jobben når det er tomt for folk her og jeg kjeder meg litt. Han heter Taco Pettersson. Han kommer av og til, men han er så forutsigbar og kjedelig at jeg ønsker han lot være:/

Hei!

Ja ja i vertfall høres han ikke kjedelig ut

[Madelenemie]

Du har jo allerede bestemt deg for at det er normalt og at det er greit, så antar at hensikten med å skrive innlegget

var å få bekreftet at andre også synes det er normalt.

Nå synes ikke jeg at det er det, og jeg hadde nok reagert akkurat som mannen din og blitt bekymret hvis en av mine hadde sagt noe lignende.

Synes du er flink til å sette ord på hva du tenker her inne, og det er tøft av deg å våge å dele så mye av deg selv.

Hei!

Jeg har ikke bestemt meg for at det er vanlig.

Det lurer jeg mer på, eller stiller meg spørrende til.

Imidlertid føler jeg at det er uproblematisk og ufarlig, men det fordi jeg har blitt satt på plass i verden for godt, og det har vel min psykiater sørget for.

Jeg lurer fortsatt på om mange har det slik? om det kanskje bare ikke snakkes om osv...

[tonie]

Hei!

Ja ja i vertfall høres han ikke kjedelig ut

Jo, han er det. Han er for lik meg selv. Jeg vet jo akkurat hvordan han tenker.

[Madelenemie]

Jo, han er det. Han er for lik meg selv. Jeg vet jo akkurat hvordan han tenker.

Hei!

Jeg vet ikke hvordan mine tenker, de er rett og slett mer spennende enn meg selv, men egentlig er de meg, så hvordan de kommer frem til disse geniale løsningen på ting jeg selv ikke finner ut av er merkelig. (når de kommer fra et sted inni meg)

uansett denne indre dialogen henter nok frem ulike kommunikasjonsbaner i min hjerne, og for å fremkalle disse gjør jeg det på denne måten, det er nok noe sånt det er.

Hyggelig er det i vertfall og bedre utdannet enn meg er de og langt mer spennende enn noen vanlige mennesker og det beste:

de er ikke lenger på besøk enn jeg orker