Når alt jeg ikke ser føles borte

[Madelenemie]

Hei!

Jeg sliter i perioder med at alt jeg ikke ser føles borte vekk.

Det er ubehagelig.

I dag våget jeg ansikt til ansikt og si det til min psykiater. Hun syns ikke det var noe vanskelig å skjønne, da jeg mangler forestillingsevne sier hun. Jeg har skrevet om dette før til min psykiater, men nå har jeg hatt det så vanskelig noen dager med dette da også min psykiater skal fly avgårde snart til et annet land og det stresser meg. Men hun vet bare om huset jeg er redd forsvinner når vi er på ferie, og at jeg prøver late som alt er greit da jeg ikke vil min mann skal smile det smilet som man smiler til små barn.

Jeg spurte hva jeg skulle gjøre når jeg får denne følelsen, for det gjelder bare ting som betyr mye for meg, og her kommer jo min psykiater inn i saken. Min psykiater mente jeg skal ta bilder av ting, slik mange med autisme må for å skjønne at ting de ikke ser fortsatt fins.

Så det pinlige, jeg tok liksom sats og hoppet inn i følgende setning, "men siden jeg lurer på hvor i verden du er mellom timene til tross for forklaringer rundt dette, så ville det hjulpet hvis jeg hadde et bilde av deg". Jeg så da ned i gulvet for det ble for mye som ble flaut, men så hørte jeg min psykiaters ord, "det skal du få".

Derfor er jeg GLAD, da kan jeg se på bildet å vite at hun fins, enten på kontoret eller på hytten eller på veien til noen av de stedene. Like bra var det at hun ikke lo av det eller syns det var rart, min psykiater sa bare, "sånn er det å ha autisme da mangler man forestillingsevne" og så pustet jeg rolig inni meg, og verden kjennes forståelig og trygg.

Det er noe litt flaut over å være så flink faglig også nesten trenge tavle med bilder slik dårligfungerende autister har.

[Kalevaala]

Så godt at du fikk fortalt henne det, og at du får bilde :-)

Den psykiateren din høres ut som en dame jeg ikke ville være redd for å fortelle noe som helst til, enda så selektiv jeg er med å dele av mine tanker.

[Madelenemie]

Så godt at du fikk fortalt henne det, og at du får bilde :-)

Den psykiateren din høres ut som en dame jeg ikke ville være redd for å fortelle noe som helst til, enda så selektiv jeg er med å dele av mine tanker.

Hei!

Ja hun forstår alt, også på den riktige måten.

Kanskje hadde man fortalt om skytedrømmer og andre ikke.eksisterende venner til en annen psykiater så hadde man kanskje blitt redd og fått tanker om at man er svært syk.

Men jeg føler ting blir allminneliggjort og forklart og forstått på riktig måte og ikke sykeliggjort. Man kan jo noen ganger lure selv når man er alene om rare opplevelser, men så har det hele en logisk forklaring.

Men min psykiater har jobbet på dikemark med svært syke og nedbrutte mennesker så hun vet det fins, men hun klarer tydeligvis og skille det ene fra det andre, men selv ville jeg nok ikke klart det der særlig bra. Det er rart hvordan min psykiater som feks har blitt utsatt for litt av hvert av pasienter, stoler på meg enda jeg har fortalt slike ting til henne, hun har all grunn til å stole på meg, jeg er et ufarlig menneske og går ikke til angrep uten en god grunn, samt jeg blir nesten aldri sint, så det virker merkelig, men min psykiater skiller tydeligvis pasienter med like symtpomer fra hverandre, og roter det ikke til slik at jeg feks kunne fått en schizofreni diagnose, eller hva en annen ville kommet på. Jeg skjønner at jeg har asperger for jeg har tvilt meg ferdig på den saken der.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg blir veldig rørt av innlegget ditt. Har tårer i øynene.

Men nå har jeg akkurat holdt opp å ta antidepressiva så følelsen av å være rørt har jeg ikke kjent på mange år og det føles overveldene.

[Gjest inif]

Hei!

Ja hun forstår alt, også på den riktige måten.

Kanskje hadde man fortalt om skytedrømmer og andre ikke.eksisterende venner til en annen psykiater så hadde man kanskje blitt redd og fått tanker om at man er svært syk.

Men jeg føler ting blir allminneliggjort og forklart og forstått på riktig måte og ikke sykeliggjort. Man kan jo noen ganger lure selv når man er alene om rare opplevelser, men så har det hele en logisk forklaring.

Men min psykiater har jobbet på dikemark med svært syke og nedbrutte mennesker så hun vet det fins, men hun klarer tydeligvis og skille det ene fra det andre, men selv ville jeg nok ikke klart det der særlig bra. Det er rart hvordan min psykiater som feks har blitt utsatt for litt av hvert av pasienter, stoler på meg enda jeg har fortalt slike ting til henne, hun har all grunn til å stole på meg, jeg er et ufarlig menneske og går ikke til angrep uten en god grunn, samt jeg blir nesten aldri sint, så det virker merkelig, men min psykiater skiller tydeligvis pasienter med like symtpomer fra hverandre, og roter det ikke til slik at jeg feks kunne fått en schizofreni diagnose, eller hva en annen ville kommet på. Jeg skjønner at jeg har asperger for jeg har tvilt meg ferdig på den saken der.

"....og går ikke til angrep uten en god grunn".

Hva er en god grunn for å gå til angrep? Jeg går ikke til angrep uansett.

[Madelenemie]

"....og går ikke til angrep uten en god grunn".

Hva er en god grunn for å gå til angrep? Jeg går ikke til angrep uansett.

Hei!

feks at noen truer meg elller andre mennesker, da syns jeg man har rett og plikt til å ta igjen, i vertfall overtar instinkter uansett fare i situasjon.

[Madelenemie]

Jeg blir veldig rørt av innlegget ditt. Har tårer i øynene.

Men nå har jeg akkurat holdt opp å ta antidepressiva så følelsen av å være rørt har jeg ikke kjent på mange år og det føles overveldene.

Hei!

Takk det var hyggelig å lese.

For noen ganger når ingen svarer så tenker jeg "ja ja jeg skriver for mine egne ører" eller sinn/indre eller hva man skal kalle det.

Og jeg liker mennesker bedre og bedre, bare syns jeg blir så sliten av ordene

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Takk det var hyggelig å lese.

For noen ganger når ingen svarer så tenker jeg "ja ja jeg skriver for mine egne ører" eller sinn/indre eller hva man skal kalle det.

Og jeg liker mennesker bedre og bedre, bare syns jeg blir så sliten av ordene