Bare meg med meg

[Gjest Matariki]

Hei!

Kan du ikke gå ut å treffe noen mennesker da?

Eller har du sosial angst også?

Det fins sånne steder man kan gå i bydelene, man kan treffe andre og lage ting der, jeg har sett det en dame viste meg det og jeg tenkte "dit skal jeg ikke gå" virket slitsomt, mennesker lager ting og snakker ikke om noe som interesserer meg, det er en form for aktiviseringskafeer.

Jeg sa til damen det er kanskje 6-7 år siden at jeg ikke ville gå inn det virket forferdelig sosialt og rotete. Det var en sykepleier som viste meg det og det var rotete i vunduene og sånn forsøk på å gjøre det hjemmekoselig, hvordan skal man sitte på sånne steder, når man sitter bedre hjemme hos seg selv?

men fordi som er ensomme er det sikkert fint.

Håper du har det bedre i dag.

''Kan du ikke gå ut å treffe noen mennesker da?

Eller har du sosial angst også?''

Hvor skal jeg gå?

Er ingenting her å gå til, tror ikke jeg har sosial angst men ikke alltid jeg liker folk. Ikke sikkert jeg hadde likt et dagsenter eller lignende, men det vet jeg ikke før jeg har prøvd.

Vet ikke hva jeg skal ta meg til.

[Madelenemie]

''Kan du ikke gå ut å treffe noen mennesker da?

Eller har du sosial angst også?''

Hvor skal jeg gå?

Er ingenting her å gå til, tror ikke jeg har sosial angst men ikke alltid jeg liker folk. Ikke sikkert jeg hadde likt et dagsenter eller lignende, men det vet jeg ikke før jeg har prøvd.

Vet ikke hva jeg skal ta meg til.

Hei!

Hvis du liker å snakke om ulike emner, så kan slike dagsentere fungere tror jeg.

Og hvis du i tillegg liker lage ting er det enda bedre.

Jeg vil snakke om naturvitenskap og har det derfor bedre med en og annen forelesning også ser jeg dokumentarer og snakker med en annen (eks min mann) om det jeg liker eller med meg selv.

Det hender jeg treffer en asperger venn da går vi på museum eller snakker om vår kjærlighet til våre behandlere, det er ikke så mye som interesserer meg ut over dette.

Også har jeg 10 tommeltotter (som det heter) og derfor raser det jeg lager sammen nesten uten unntak.

Jeg syns du skal prøve dagsenter, det er for mennesker som er allsidige og liker treffe andre som snakker bare litt om mye forskjellig og du kan lage ting der.

[Madelenemie]

''Kan du ikke gå ut å treffe noen mennesker da?

Eller har du sosial angst også?''

Hvor skal jeg gå?

Er ingenting her å gå til, tror ikke jeg har sosial angst men ikke alltid jeg liker folk. Ikke sikkert jeg hadde likt et dagsenter eller lignende, men det vet jeg ikke før jeg har prøvd.

Vet ikke hva jeg skal ta meg til.

Hei!

I Oslo er det mange,

og i andre byer også,

de fleste mennesker er jo hyggelige, er man allsidig i sine interesser tror jeg dette passer fint, kanskje treffer du noen du kan begynne å gå på muesum med. Du kan gå på ulike museer og lese på alle de små plakettene, så kan du lese mer når du kommer hjem. Etter mseumsbesøket kan du gå på kafe med vennen og da kan du bruke dine høflighetstraser og huske å være oppmerksom, feks hold opp døren for vennen.

Man blir selv glad av å være hyggelig mot andre.

jeg syns du skal prøve det før du bestemmer hva som fungerer for deg.

[Gjest Matariki]

Hei!

Hvis du liker å snakke om ulike emner, så kan slike dagsentere fungere tror jeg.

Og hvis du i tillegg liker lage ting er det enda bedre.

Jeg vil snakke om naturvitenskap og har det derfor bedre med en og annen forelesning også ser jeg dokumentarer og snakker med en annen (eks min mann) om det jeg liker eller med meg selv.

Det hender jeg treffer en asperger venn da går vi på museum eller snakker om vår kjærlighet til våre behandlere, det er ikke så mye som interesserer meg ut over dette.

Også har jeg 10 tommeltotter (som det heter) og derfor raser det jeg lager sammen nesten uten unntak.

Jeg syns du skal prøve dagsenter, det er for mennesker som er allsidige og liker treffe andre som snakker bare litt om mye forskjellig og du kan lage ting der.

Ja, hadde jeg bare fått tilbud om et dagsenter så hadde jeg prøvd. Tror ikke de vil ha meg der, jeg er for velfungerende på tross av at jeg i tilegg har schizofreni. Så da mener de vel jeg egner meg best til å gå hjemme, gå på veggen. De kjenner ikke meg i det hele tatt.

[Gjest Matariki]

Hei!

I Oslo er det mange,

og i andre byer også,

de fleste mennesker er jo hyggelige, er man allsidig i sine interesser tror jeg dette passer fint, kanskje treffer du noen du kan begynne å gå på muesum med. Du kan gå på ulike museer og lese på alle de små plakettene, så kan du lese mer når du kommer hjem. Etter mseumsbesøket kan du gå på kafe med vennen og da kan du bruke dine høflighetstraser og huske å være oppmerksom, feks hold opp døren for vennen.

Man blir selv glad av å være hyggelig mot andre.

jeg syns du skal prøve det før du bestemmer hva som fungerer for deg.

Får flytte til oslo da eller en an by, for her får jeg ikke noe klart svar. Tror ikke de har noe for meg. Men har ikke lyst å bo i oslo heller, ikke by. Men har lyst å gjøre noe.

[Madelenemie]

Ja, hadde jeg bare fått tilbud om et dagsenter så hadde jeg prøvd. Tror ikke de vil ha meg der, jeg er for velfungerende på tross av at jeg i tilegg har schizofreni. Så da mener de vel jeg egner meg best til å gå hjemme, gå på veggen. De kjenner ikke meg i det hele tatt.

Hei!

Da heter det jeg tenker på noe annet.

Det er ikke noe få plass der, det er kafeer som er åpne for psykisk syke på dagtid.

Det må sikkert være noe sånt der du bor også.

Jeg husker ikke hva det het, men noe med kafe eller noe sånt, tror også frivillighetssentralene har slikt, for de selger ganske fine ting inni mellom som de som går der lager.

Jeg lånte en frivillighetssentral til noen asperger treff en gang og alle mulige mennesker kom innom der sa damen som var leder, hun hadde en fugl på sitt kontor og var hyggelig mot meg, når jeg kom var det stille, slik jeg liker det, men på dagtid skjer det mange ting på slike steder.

Tror nok det må finnes noe sånt der du bor også.

[Madelenemie]

Får flytte til oslo da eller en an by, for her får jeg ikke noe klart svar. Tror ikke de har noe for meg. Men har ikke lyst å bo i oslo heller, ikke by. Men har lyst å gjøre noe.

Hei!

Okey, men spør noen om det er noen aktivitetsopplegg på dagtid.

Nå må jeg på forelesning, ha en så god dag som du kan.

[Gjest Matariki]

Hei!

Da heter det jeg tenker på noe annet.

Det er ikke noe få plass der, det er kafeer som er åpne for psykisk syke på dagtid.

Det må sikkert være noe sånt der du bor også.

Jeg husker ikke hva det het, men noe med kafe eller noe sånt, tror også frivillighetssentralene har slikt, for de selger ganske fine ting inni mellom som de som går der lager.

Jeg lånte en frivillighetssentral til noen asperger treff en gang og alle mulige mennesker kom innom der sa damen som var leder, hun hadde en fugl på sitt kontor og var hyggelig mot meg, når jeg kom var det stille, slik jeg liker det, men på dagtid skjer det mange ting på slike steder.

Tror nok det må finnes noe sånt der du bor også.

Hun jeg ringte mandag sa de har et ressurssenter her jeg bor, men det var ikke skikkelig igang. Så hva var vitsen med å si det da?

Tror rett og slett de ikke vil ha meg der. De kunne jo informert meg litt mer, ikke bare si de ringer opp igjen og ikke gjør det. Har ikke behov for en person å gå tur med eller prate med, trenger noe å gå til.

[Gjest Matariki]

Hei!

Okey, men spør noen om det er noen aktivitetsopplegg på dagtid.

Nå må jeg på forelesning, ha en så god dag som du kan.

Ha en god dag og en fin forelesning

[Gjest Psyk av alt]

Det behøver ikke være en ny depresjon. man kan ha dårlige dager, slik som alle andre. Håper det er det det er med deg.

[Gjest Matariki]

Det behøver ikke være en ny depresjon. man kan ha dårlige dager, slik som alle andre. Håper det er det det er med deg.

Håper det er det jeg og.

[Madelenemie]

Ha en god dag og en fin forelesning

Hei!

Takk det gikk så fint.

Jeg har gjort det svært bra i en oppgave og er veldig glad nå for fikk ros og nå begynner det bli mye positivt, begynner å føle meg som en som langt fra bør uføretrygdes, men altså det skal bare være en tid, jeg skjønner det.

[Madelenemie]

Hun jeg ringte mandag sa de har et ressurssenter her jeg bor, men det var ikke skikkelig igang. Så hva var vitsen med å si det da?

Tror rett og slett de ikke vil ha meg der. De kunne jo informert meg litt mer, ikke bare si de ringer opp igjen og ikke gjør det. Har ikke behov for en person å gå tur med eller prate med, trenger noe å gå til.

Hei!

Nå må du tenke mer positivt, sånn som du beskriver er det nok ikke, det er din tolkning/oppfatning.

Hvis noen har sagt dette til deg, mener de det av et godt hjerte, selvfølgelig vil de ha deg der, og selvfølgelig bør du prøve det.

Det kan til og med hende personen glemmer dette, for sikkert mye å gjøre, derfor skal du etterspørre det, du skal være positiv og feks si, "du nevnte det stedet for meg og det kunne jeg tenke meg å prøve, vet du noe mer når det blir og om det blir?"

samtidig skal du smile, takke for tilbudet, si dette er noe du vil prøve og ikke tillate deg sånne dumme tanker som at de ikke vil ha deg der, det er tanker jeg her og nå kan si er feil!

Feks var det en dame som ønsket gå i samme gruppe som meg, fordi de ikke ringte henne mente hun de, som du tenker, ikke vil ha henne der. Sannheten var ganske enkelt at de hadde mye å gjøre og glemte å spørre henne igjen. Da jeg opplyste dette for personene det gjeder, ble de oppriktig lei seg fordi de hadde glemt det. Ingen ting i mot henne.

Hvis du er passe blid, ren og høflig mot andre liker andre deg nok.

[Gjest Matariki]

Hei!

Takk det gikk så fint.

Jeg har gjort det svært bra i en oppgave og er veldig glad nå for fikk ros og nå begynner det bli mye positivt, begynner å føle meg som en som langt fra bør uføretrygdes, men altså det skal bare være en tid, jeg skjønner det.

Så bra

Det er kjedelig å være uføretrygdet, faller helt ut av systemet

[Gjest Matariki]

Hei!

Nå må du tenke mer positivt, sånn som du beskriver er det nok ikke, det er din tolkning/oppfatning.

Hvis noen har sagt dette til deg, mener de det av et godt hjerte, selvfølgelig vil de ha deg der, og selvfølgelig bør du prøve det.

Det kan til og med hende personen glemmer dette, for sikkert mye å gjøre, derfor skal du etterspørre det, du skal være positiv og feks si, "du nevnte det stedet for meg og det kunne jeg tenke meg å prøve, vet du noe mer når det blir og om det blir?"

samtidig skal du smile, takke for tilbudet, si dette er noe du vil prøve og ikke tillate deg sånne dumme tanker som at de ikke vil ha deg der, det er tanker jeg her og nå kan si er feil!

Feks var det en dame som ønsket gå i samme gruppe som meg, fordi de ikke ringte henne mente hun de, som du tenker, ikke vil ha henne der. Sannheten var ganske enkelt at de hadde mye å gjøre og glemte å spørre henne igjen. Da jeg opplyste dette for personene det gjeder, ble de oppriktig lei seg fordi de hadde glemt det. Ingen ting i mot henne.

Hvis du er passe blid, ren og høflig mot andre liker andre deg nok.

Du har en fin måte å se ting på, skulle ønske flere tenkte slik. Om ikke de vil ha meg der gir de iallefall blanke, betyr så lite for dem men så mye for meg. Får se om jeg ringer dem igjen, men dette er ydmykende. Liker ikke å be på mine knær, ikke vet jeg hva jeg ber om heller. Er bare så frusrert.

[Madelenemie]

Du har en fin måte å se ting på, skulle ønske flere tenkte slik. Om ikke de vil ha meg der gir de iallefall blanke, betyr så lite for dem men så mye for meg. Får se om jeg ringer dem igjen, men dette er ydmykende. Liker ikke å be på mine knær, ikke vet jeg hva jeg ber om heller. Er bare så frusrert.

Hei!

Hvor i landet bor du?

Er du litt pessimistisk av natur?

Jeg er motsatt, men jeg kan likevel bli lei meg, men jeg blir fort glad Hvis jeg er sur, kan min mann vifte med min yndlingsdokumetar eller komme med akkurat den maten jeg liker så godt, og da glemmer jeg ikke bare å være sur, det går over og når jeg kommer på at jeg burde jo være sur, så er den følelsen ferdig, jeg tror jeg er lett å avlede, nesten litt pinlig

Jeg har derfor av og til lukket øynene for vil ikke bli avledet vil være sur litt hvis jeg syns jeg har grunn til det, men vanskelig når min mann er så hyggelig.

Skulle ønske jeg kunne oppmuntret deg. Men mye er ydmykende, men man kan velge å fokusere på andre ting, men jeg vet noe er ymykende, men...

det er i vertfall ikke ydmykende å minne andre om det stedet der, det er å ta ansvar for å prøve noe nytt, noe som kanskje er bra for deg.

Også kan du tenke på at jeg og mange andre blir jo skikkelig ydmyket av andre av og til, mest skyldes sånt oss selv for det er ikke meningen fra andre alltid, ikke oppdager jeg det alltid heller, men når en foreleser gjorde dette foran en forsamling gikk det faktisk ut over han og ikke meg. Men jeg gråt da, og det kunne jo vært ydmykende, men resultatet ble bare bra.

[Madelenemie]

Så bra

Det er kjedelig å være uføretrygdet, faller helt ut av systemet

Hei!

Er du uføretygdet?

[Gjest Matariki]

Hei!

Hvor i landet bor du?

Er du litt pessimistisk av natur?

Jeg er motsatt, men jeg kan likevel bli lei meg, men jeg blir fort glad Hvis jeg er sur, kan min mann vifte med min yndlingsdokumetar eller komme med akkurat den maten jeg liker så godt, og da glemmer jeg ikke bare å være sur, det går over og når jeg kommer på at jeg burde jo være sur, så er den følelsen ferdig, jeg tror jeg er lett å avlede, nesten litt pinlig

Jeg har derfor av og til lukket øynene for vil ikke bli avledet vil være sur litt hvis jeg syns jeg har grunn til det, men vanskelig når min mann er så hyggelig.

Skulle ønske jeg kunne oppmuntret deg. Men mye er ydmykende, men man kan velge å fokusere på andre ting, men jeg vet noe er ymykende, men...

det er i vertfall ikke ydmykende å minne andre om det stedet der, det er å ta ansvar for å prøve noe nytt, noe som kanskje er bra for deg.

Også kan du tenke på at jeg og mange andre blir jo skikkelig ydmyket av andre av og til, mest skyldes sånt oss selv for det er ikke meningen fra andre alltid, ikke oppdager jeg det alltid heller, men når en foreleser gjorde dette foran en forsamling gikk det faktisk ut over han og ikke meg. Men jeg gråt da, og det kunne jo vært ydmykende, men resultatet ble bare bra.

''Hvor i landet bor du?

Er du litt pessimistisk av natur?''

Bor på vestlandet, er ikke pessimistisk av natur nei. Prøver å være opptimist heller, og går ikke rundt og er sur heller. Skifter i humøret men er sjeldent sur, men kan ha det tungt og da er jeg stille.

[Gjest Matariki]

Hei!

Er du uføretygdet?

Ja, er ufør og det anbefales ikke.