Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Det er ikke noe som kan anmeldes. Det er tomme trussler Det er ikke tomme trusler. Det kan man aldri vite. Dessuten har det indirekte fått så store konsekvenser for deg at du har mistet terapeuten din gjennom 4 år. Jeg synes det er veldig alvorlig. Jeg merker at kjæresten din har flyttet på dine egne grenser.Du tolererer mer enn andre. Mennesker som igjennom år ikke har vært utsatt for denne psykiske misshandlingen du har vært utsatt for ville vært over alle hauger og hadde ikke mistet psykologen pga en gal kjæreste. Det kommer svært tydelig fram her i tråden. Den eneste som synes dette er greit og synes pskologen overdriver er du.Hva sier det deg? At alle andre overreagerer, men ikke du? Du befinner deg i en farlig situasjon, men skjønner det ikke selv. Du tenker at vi ikke forstår at kjæresten di egentlig er snill som et lam. Se hva som har skjedd heller! 0 Siter
frosken Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 tenker det er håp ''tenker det er håp'' Ja, det er jo mange som har gjort det før deg også. De jeg kjenner som har valgt destruktive relasjoner har alle hatt både noen tanker om håp, - men de har også hatt en viss tilfredsstillelse av knuffingen, kranglingen - og av og til også offerrollen. 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''tenker det er håp'' Ja, det er jo mange som har gjort det før deg også. De jeg kjenner som har valgt destruktive relasjoner har alle hatt både noen tanker om håp, - men de har også hatt en viss tilfredsstillelse av knuffingen, kranglingen - og av og til også offerrollen. Mulig det er noe sannhet i det.. 0 Siter
Lillemus Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Men jeg kjenner han...han er egentlig snill som et lam ''Men jeg kjenner han...han er egentlig snill som et lam'' Snill som et lam, men kommer med drapstrusler, andre trusler og knuffer deg? Javel. Hører du ikke selv at dette ikke harmonerer i det hele tatt? 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Pasienten står uansett alene igjen. '' Etter fjorten år i behandling så bør vel pasienten være i stand til å ta egne valg og å stå på egne ben. 4 år. Og nei, jeg mener psykologen ikke kan tenke at pasienten klarer seg selv. Det er jo helt tydelig at denne ikke kan, ellers ville situasjonen vært en helt annen. 0 Siter
Lillemus Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Det er overhode ikke sånn.. Jeg prøver allt jeg kan å trygge kjæresten min på alle områder. Men det er slik at han tror jeg har et forhold til alle mennesker uansett kjønn og alder... Jeg har ALDRI vært i nærheten av å være utro. Ønsker bare å ha et rolig familie liv ''Jeg prøver allt jeg kan å trygge kjæresten min på alle områder. Men det er slik at han tror jeg har et forhold til alle mennesker uansett kjønn og alder...'' Hvordan "trygger" du ham? Ved ikke å snakke med eller være sammen med andre enn ham? 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Jeg prøver allt jeg kan å trygge kjæresten min på alle områder. Men det er slik at han tror jeg har et forhold til alle mennesker uansett kjønn og alder...'' Hvordan "trygger" du ham? Ved ikke å snakke med eller være sammen med andre enn ham? Treffer ikke NOEN andre enn han. Bruker all min tid på han (treffer ikke venner engang) 0 Siter
Lillemus Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Treffer ikke NOEN andre enn han. Bruker all min tid på han (treffer ikke venner engang) ''Treffer ikke NOEN andre enn han. Bruker all min tid på han (treffer ikke venner engang)'' Enten er du et forum-troll som bare tuller med oss eller så er du fullstendig hjernevasket. 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Treffer ikke NOEN andre enn han. Bruker all min tid på han (treffer ikke venner engang) Herregud... jeg ser selv hvor dumt dette ser ut. Nå føler jeg meg fryktelig dum 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Men det er ikke noe å være redd for.. Dette er bare en person som mister hodet litt når han er sint. Sier jo etterpå at han ikke menere det jeg har opplevd det samme som deg Det er derfor dette berører meg så sterkt. Jeg var sammen med en mann i ca ett år som var utrolig sjalu og kom med tomme trusler som du kaller det. Jeg ble gravid med denne mannen (han var tilnærmet steril pga bruk av anabole steroider og veksthormoner, jeg så papirene fra lege) idiot som jeg var. Når barnet var 6 mnd skjønte jeg at jeg måtte redde barnet (og meg selv) og det resulterte i et drapsforsøk på meg og ÅR med voldsalarm og besøksforbud etter endt soning. Dette MÅ du ta på alvor. Jeg tenlte også at det egentlig bare var synd på ham og at ingen andre enn jeg selv forstod hvor vondt han hadde det stakkar. Heldigvis kom barnet og jeg fødte vettet samtidig som jeg fødte sønnen min. 0 Siter
frosken Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 4 år. Og nei, jeg mener psykologen ikke kan tenke at pasienten klarer seg selv. Det er jo helt tydelig at denne ikke kan, ellers ville situasjonen vært en helt annen. ''4 år. Og nei, jeg mener psykologen ikke kan tenke at pasienten klarer seg selv. Det er jo helt tydelig at denne ikke kan, ellers ville situasjonen vært en helt annen.'' De fleste _kan_klare seg selv, og det er ikke gitt at det er konstruktivt å fotfølge pasienter som velger destruktivt. Av og til må man få ta sine egen valg, evt. få velge å gå på trynet. Voksne mennesker velger daglig destruktive relasjoner, uten at psykologer eller andre kan redde de ut av det. De fleste må velge å redde seg selv. Det blir litt det samme som stoffmisbrukere som gjerne vil få snakke om hvor ille det er å være misbruker men som ikke kan tenke seg å slutte (og som gjerne møter rusa til samtaler). Hvor lenge skal man fortsette å stille seg til rådighet for denne typen samtaler? 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Treffer ikke NOEN andre enn han. Bruker all min tid på han (treffer ikke venner engang)'' Enten er du et forum-troll som bare tuller med oss eller så er du fullstendig hjernevasket. Huff ... jeg har bare ikke "sett" på det før. Det er rett å slett kvalmende å se tråden. føler meg så dum 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Treffer ikke NOEN andre enn han. Bruker all min tid på han (treffer ikke venner engang)'' Enten er du et forum-troll som bare tuller med oss eller så er du fullstendig hjernevasket. Det begynner jeg å tenke også. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''4 år. Og nei, jeg mener psykologen ikke kan tenke at pasienten klarer seg selv. Det er jo helt tydelig at denne ikke kan, ellers ville situasjonen vært en helt annen.'' De fleste _kan_klare seg selv, og det er ikke gitt at det er konstruktivt å fotfølge pasienter som velger destruktivt. Av og til må man få ta sine egen valg, evt. få velge å gå på trynet. Voksne mennesker velger daglig destruktive relasjoner, uten at psykologer eller andre kan redde de ut av det. De fleste må velge å redde seg selv. Det blir litt det samme som stoffmisbrukere som gjerne vil få snakke om hvor ille det er å være misbruker men som ikke kan tenke seg å slutte (og som gjerne møter rusa til samtaler). Hvor lenge skal man fortsette å stille seg til rådighet for denne typen samtaler? jeg har gått i terapi i 8år og vært akkurat den personendu her beskriver på forskjellige måter. Hadde psykologen satt foten ned og stengt døra tror jeg ikke jeg hadde sittet her i dag. Psykologen ga meg aldri opp. Eller lot meg klare meg selv fordi jeg hele tiden tok destruktive valg. Gang på gang på gang. Det gjør at jeg i dag er frisk og i live. 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 jeg har opplevd det samme som deg Det er derfor dette berører meg så sterkt. Jeg var sammen med en mann i ca ett år som var utrolig sjalu og kom med tomme trusler som du kaller det. Jeg ble gravid med denne mannen (han var tilnærmet steril pga bruk av anabole steroider og veksthormoner, jeg så papirene fra lege) idiot som jeg var. Når barnet var 6 mnd skjønte jeg at jeg måtte redde barnet (og meg selv) og det resulterte i et drapsforsøk på meg og ÅR med voldsalarm og besøksforbud etter endt soning. Dette MÅ du ta på alvor. Jeg tenlte også at det egentlig bare var synd på ham og at ingen andre enn jeg selv forstod hvor vondt han hadde det stakkar. Heldigvis kom barnet og jeg fødte vettet samtidig som jeg fødte sønnen min. Du har virkelig vært gjennom et helvette å jeg håper du føler deg tryggere nå. Tøff jente du 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Du har virkelig vært gjennom et helvette å jeg håper du føler deg tryggere nå. Tøff jente du Og du er like tøff! Jeg vet at du innerst inne vet hva som er rett og galt i denne situasjonen. Jeg er faktisk bombesikker på det. 0 Siter
Lillemus Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Huff ... jeg har bare ikke "sett" på det før. Det er rett å slett kvalmende å se tråden. føler meg så dum ''Huff ... jeg har bare ikke "sett" på det før. Det er rett å slett kvalmende å se tråden. føler meg så dum'' Jeg velger nå å tro at du faktisk snakker sant og det er bra om du nå innser at det ikke er et normalt forhold du er i. Har du ingen flere timer hos psykologen? Kan psykologen ha sagt dette til deg for å få deg til å "våkne"? For du må helt klart komme deg bort fra denne fyren, han er ikke en fyr noen kvinner burde rote seg borti! Du har ikke skrevet noe om barn, sørg for at du ikke blir gravid! Hvordan tror du han vil reagere om du flytter fra ham? Har du kjente og familie du kan få hjelp fra til å komme deg bort? Et krisesenter kan hjelpe deg også. 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Treffer ikke NOEN andre enn han. Bruker all min tid på han (treffer ikke venner engang)'' Enten er du et forum-troll som bare tuller med oss eller så er du fullstendig hjernevasket. Kjipt at du tar det sånn.. Jeg er uansett veldig takknemmelig for alle innspillene. 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Og du er like tøff! Jeg vet at du innerst inne vet hva som er rett og galt i denne situasjonen. Jeg er faktisk bombesikker på det. Føler meg bare dum nå(men det er vel en god ting) ønsker deg og barnet ditt allt godt 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Elsker han å klare ikke å skru av de følelsene. Håper jo at det blir bedre. Jeg hadde bare behov for å dele det med noen da jeg ikke kan snakke om dette ute i den virkelige verden.'' Du vil ha i både pose og sekk. Du vil bli i et destruktivt forhold og i tillegg ønsker du at psykologen skal høre på og trøste. Kanskje du selv også er med på å lage sjalusidramaet som inkluderer psykologen? Kanskje fristende å fortelle kjæresten at det er _noen_ der som alltid er på din side? Du er kvass i dag , Frosken. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.