Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Føler meg bare dum nå(men det er vel en god ting) ønsker deg og barnet ditt allt godt Ja vi har det bra! barnet er 18 år gammelt nå og har ingne kontakt med sin fortryllende far. Og nå håper jeg du skal ta kontakt med psyklogen din og spørre om du ihvertfall kan få en avslutningstime og bruke denne timen på å spørre om råd ifh hva du skal gjøre framover nå. Om det virkelig ikke skal være mer terapi og hvis ikke spørre om det er mulig å bli overført til en annen f.eks. 0 Siter
frosken Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Du er kvass i dag , Frosken. Ja, jeg er kvass i denne tråden. Noe gjør at jeg ikke tror situasjonen til trådstarter er sammenlignbar med din situasjon (som forøvrig gjør sterkt inntrykk på meg å lese om). Jeg tenker at om voksne mennesker velger å flirte med djevelen, så må de kanskje få erfare hva det vil innebære. Psykologer og andre kan generelt sett ikke beskytte dem mot dette dersom de ikke ønsker det selv. Mine kommentarer i denne tråden baserer seg også på at dette ikke er en person som er i oppstartfasen i en terapi, men som har hatt adskillige anledninger til å drøfte sine valg med psykologen. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Herregud... jeg ser selv hvor dumt dette ser ut. Nå føler jeg meg fryktelig dum Det er ett virkelig godt skritt i riktig retning det skal jeg si deg 0 Siter
frosken Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Føler meg bare dum nå(men det er vel en god ting) ønsker deg og barnet ditt allt godt ''Føler meg bare dum nå(men det er vel en god ting)'' Ja, det tror jeg er en god ting. 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Huff ... jeg har bare ikke "sett" på det før. Det er rett å slett kvalmende å se tråden. føler meg så dum'' Jeg velger nå å tro at du faktisk snakker sant og det er bra om du nå innser at det ikke er et normalt forhold du er i. Har du ingen flere timer hos psykologen? Kan psykologen ha sagt dette til deg for å få deg til å "våkne"? For du må helt klart komme deg bort fra denne fyren, han er ikke en fyr noen kvinner burde rote seg borti! Du har ikke skrevet noe om barn, sørg for at du ikke blir gravid! Hvordan tror du han vil reagere om du flytter fra ham? Har du kjente og familie du kan få hjelp fra til å komme deg bort? Et krisesenter kan hjelpe deg også. Jeg er sikker på at vennen mine er der om jeg tar kontakt igjen. Det har bare vært sånn at jeg ikke har hatt kontakt med de på to år(jeg har unngått allt som kan skape problemer) Har en super familie som helt klart vil være der for meg. Men ingen kjenner til at det er turbulent ettersom jeg ikke har ønsket å dele det med noen. I det øyeblikket jeg deler det med noen er jeg også på vei ut. Dette er muligens en begynnelse.. Krisesenter er neppe nødvendig,ettersom jeg ikke er redd for han... men jeg ser at det ikke er bra det jeg velger å stå i. Barna har ikke fått med seg noe av dette ettersom vi er "høyt fungerende" utad 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Ja vi har det bra! barnet er 18 år gammelt nå og har ingne kontakt med sin fortryllende far. Og nå håper jeg du skal ta kontakt med psyklogen din og spørre om du ihvertfall kan få en avslutningstime og bruke denne timen på å spørre om råd ifh hva du skal gjøre framover nå. Om det virkelig ikke skal være mer terapi og hvis ikke spørre om det er mulig å bli overført til en annen f.eks. Så godt å høre:) Psykologen er fast bestemt på dette(kanskje han røyker meg ut:) 0 Siter
frosken Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Jeg er sikker på at vennen mine er der om jeg tar kontakt igjen. Det har bare vært sånn at jeg ikke har hatt kontakt med de på to år(jeg har unngått allt som kan skape problemer) Har en super familie som helt klart vil være der for meg. Men ingen kjenner til at det er turbulent ettersom jeg ikke har ønsket å dele det med noen. I det øyeblikket jeg deler det med noen er jeg også på vei ut. Dette er muligens en begynnelse.. Krisesenter er neppe nødvendig,ettersom jeg ikke er redd for han... men jeg ser at det ikke er bra det jeg velger å stå i. Barna har ikke fått med seg noe av dette ettersom vi er "høyt fungerende" utad ''Barna har ikke fått med seg noe av dette ettersom vi er "høyt fungerende" utad¨'' Du høres ut til å være en ekspert på selvbedrag. Hvor gamle er barna? 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Barna har ikke fått med seg noe av dette ettersom vi er "høyt fungerende" utad¨'' Du høres ut til å være en ekspert på selvbedrag. Hvor gamle er barna? de er tenåringer, men er aldri tilstede under kranglene 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 de er tenåringer, men er aldri tilstede under kranglene der er ikke engang i huset.. Hadde de opplevd dette hadde jeg dratt de med ut av huset på minuttet 0 Siter
Gjest javedia Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Kjæresten min har truet meg på livet(noe jeg ikke tar alvorlig) '' Hvorfor tar du ikke dette på alvor? Jeg har blitt truet på livet selv. Tok det heller ikke så seriøst i begynnelsen, men da vedkommende tok seg inn i huset med våpen måtte jeg begynne å tro på dette. Det er ikke lov til å true mennesker på livet. Dette kan politianmeldes. Ingen skal gå rundt å få gjøre slike ting ustraffet, mener 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Så godt å høre:) Psykologen er fast bestemt på dette(kanskje han røyker meg ut:) Ok. Jeg synes du skal gjøre det slutt med kjæresten og sette deg på venteliste hos ny psykolog. Og husk du er ikke dum. Du er psykisk terrorisert. Det er to helt forskjellige ting. Stå på jente! Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe deg mye mer. 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 ''Kjæresten min har truet meg på livet(noe jeg ikke tar alvorlig) '' Hvorfor tar du ikke dette på alvor? Jeg har blitt truet på livet selv. Tok det heller ikke så seriøst i begynnelsen, men da vedkommende tok seg inn i huset med våpen måtte jeg begynne å tro på dette. Det er ikke lov til å true mennesker på livet. Dette kan politianmeldes. Ingen skal gå rundt å få gjøre slike ting ustraffet, mener Å herregud så skremmende. God du klarte deg 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Jeg er sikker på at vennen mine er der om jeg tar kontakt igjen. Det har bare vært sånn at jeg ikke har hatt kontakt med de på to år(jeg har unngått allt som kan skape problemer) Har en super familie som helt klart vil være der for meg. Men ingen kjenner til at det er turbulent ettersom jeg ikke har ønsket å dele det med noen. I det øyeblikket jeg deler det med noen er jeg også på vei ut. Dette er muligens en begynnelse.. Krisesenter er neppe nødvendig,ettersom jeg ikke er redd for han... men jeg ser at det ikke er bra det jeg velger å stå i. Barna har ikke fått med seg noe av dette ettersom vi er "høyt fungerende" utad Du har unger med denne fyren også? Hjelpes. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Ja, jeg er kvass i denne tråden. Noe gjør at jeg ikke tror situasjonen til trådstarter er sammenlignbar med din situasjon (som forøvrig gjør sterkt inntrykk på meg å lese om). Jeg tenker at om voksne mennesker velger å flirte med djevelen, så må de kanskje få erfare hva det vil innebære. Psykologer og andre kan generelt sett ikke beskytte dem mot dette dersom de ikke ønsker det selv. Mine kommentarer i denne tråden baserer seg også på at dette ikke er en person som er i oppstartfasen i en terapi, men som har hatt adskillige anledninger til å drøfte sine valg med psykologen. Jeg synes det er ganske sammenlignbart. Jeg forstår tankene dine, men er redd for at en farlig situasjon kan bli enda farligere ved å være PK. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Ja, jeg er kvass i denne tråden. Noe gjør at jeg ikke tror situasjonen til trådstarter er sammenlignbar med din situasjon (som forøvrig gjør sterkt inntrykk på meg å lese om). Jeg tenker at om voksne mennesker velger å flirte med djevelen, så må de kanskje få erfare hva det vil innebære. Psykologer og andre kan generelt sett ikke beskytte dem mot dette dersom de ikke ønsker det selv. Mine kommentarer i denne tråden baserer seg også på at dette ikke er en person som er i oppstartfasen i en terapi, men som har hatt adskillige anledninger til å drøfte sine valg med psykologen. Når jeg snakker om å være politisk korrekt så mener jeg psykologen og delvis deg 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Ok. Jeg synes du skal gjøre det slutt med kjæresten og sette deg på venteliste hos ny psykolog. Og husk du er ikke dum. Du er psykisk terrorisert. Det er to helt forskjellige ting. Stå på jente! Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe deg mye mer. Utrolig godt å "snakke med deg" Takk for gode ord 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Utrolig godt å "snakke med deg" Takk for gode ord Bare hyggelig Reis kjerringa, som psykologen sier til meg når hun mener jeg må "ta meg sammen". Hvor lenge har du hatt ham som kjæreste? 0 Siter
Gjest redd psykolog Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Bare hyggelig Reis kjerringa, som psykologen sier til meg når hun mener jeg må "ta meg sammen". Hvor lenge har du hatt ham som kjæreste? Jeg er egentlig ganske tøff skjønner du;) Noen år(men ikke et halvt liv) Ønsker ikke at noen skal kjenne meg igjen 0 Siter
Gjest javedia Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Å herregud så skremmende. God du klarte deg Ja, jeg klarte meg fysisk, men det psykiske er en annen ting...Når man lever sånn over flere år, så gjør det noe med en. Uten at du vet det, når du står med begge beina oppe i det og skal være sterk, så går du rundt og er veldig anspent og redd hele tiden. Jeg hadde også barn å beskytte på denne tiden, tror egentlig det var dette som gjorde meg svært psyk. En ting er å bli truet selv, en annen ting er å være redd for livet til barna hele tiden. Selv om du ikke tror du tar skade av dette forholdet ditt, så kan du få merke det i ettertid du også. Det er IKKE normalt at noen blir så sint at de truer deg på livet. Det er heller IKKE normalt med en sånn sjalusi som han viser. Hva er det som gjør at du ikke flykter? Det finnes krisesentre, politi, og kanskje har du venner som også kan hjelpe deg ut av dette forholdet? Å være gla i gjelder ikke når han oppfører seg sånn. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 3. februar 2012 Skrevet 3. februar 2012 Jeg er egentlig ganske tøff skjønner du;) Noen år(men ikke et halvt liv) Ønsker ikke at noen skal kjenne meg igjen Selvsagt helt greit at du ikke ønsker å bli gjenkjent:) Jeg reagerer positivt på at det allerede virker som om du har begynt å tenke litt over din egen situasjon. Du skriver ...men ikke et halvt liv....som om du kanskje allerede tenker at det ikke vil være helt umulig å forlate ham siden det ikke er et "helt liv". Mulig jeg er overpsykologisk nå altså. Og fortsett å fortelle om hvordan det går her på dol. Jeg har fått veldig mye hjelp her inne. Noen "seanser" her inne har vært like verdifullt som en skikkelig tøff terapitime 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.