Psykologen min våger ikke å snakke med meg mere.

[Gjest redd psykolog]

Ja, jeg klarte meg fysisk, men det psykiske er en annen ting...Når man lever sånn over flere år, så gjør det noe med en. Uten at du vet det, når du står med begge beina oppe i det og skal være sterk, så går du rundt og er veldig anspent og redd hele tiden.

Jeg hadde også barn å beskytte på denne tiden, tror egentlig det var dette som gjorde meg svært psyk. En ting er å bli truet selv, en annen ting er å være redd for livet til barna hele tiden.

Selv om du ikke tror du tar skade av dette forholdet ditt, så kan du få merke det i ettertid du også. Det er IKKE normalt at noen blir så sint at de truer deg på livet. Det er heller IKKE normalt med en sånn sjalusi som han viser. Hva er det som gjør at du ikke flykter? Det finnes krisesentre, politi, og kanskje har du venner som også kan hjelpe deg ut av dette forholdet? Å være gla i gjelder ikke når han oppfører seg sånn.

Jeg skjønner at du ser varselslampen blinke etter hva du har vært igjennom.

Setter pris på at du forteller din historie.

Jeg har ikke vært i nærheten av det du har opplevd.

Du hvet hvor langt det kan gå.

håper at sårene etterhvert blir din styrke

[Gjest javedia]

Jeg skjønner at du ser varselslampen blinke etter hva du har vært igjennom.

Setter pris på at du forteller din historie.

Jeg har ikke vært i nærheten av det du har opplevd.

Du hvet hvor langt det kan gå.

håper at sårene etterhvert blir din styrke

Takk, det håper jeg også. Dette var ment som et hint om hvordan ting kan utarte seg. Det begynner alltid i det små. Kan du se for deg å leve sammen med dette menneske om 10-20 år?

[Gjest Psyk av alt]

Ja, jeg klarte meg fysisk, men det psykiske er en annen ting...Når man lever sånn over flere år, så gjør det noe med en. Uten at du vet det, når du står med begge beina oppe i det og skal være sterk, så går du rundt og er veldig anspent og redd hele tiden.

Jeg hadde også barn å beskytte på denne tiden, tror egentlig det var dette som gjorde meg svært psyk. En ting er å bli truet selv, en annen ting er å være redd for livet til barna hele tiden.

Selv om du ikke tror du tar skade av dette forholdet ditt, så kan du få merke det i ettertid du også. Det er IKKE normalt at noen blir så sint at de truer deg på livet. Det er heller IKKE normalt med en sånn sjalusi som han viser. Hva er det som gjør at du ikke flykter? Det finnes krisesentre, politi, og kanskje har du venner som også kan hjelpe deg ut av dette forholdet? Å være gla i gjelder ikke når han oppfører seg sånn.

Bra innlegg!

Jeg hadde også et barn å beskytte. En nyfødt baby. jeg forlot psykingen når barnet var 6 mnd. Nettopp fordi det ikke er mulig å være iet slikt forhold med barn. Selvsagt ikke uten heller.

Men det er vanskelig å gå. Det er det jo skrevet MYE om.

Man blir en fange.

[Gjest redd psykolog]

Selvsagt helt greit at du ikke ønsker å bli gjenkjent:)

Jeg reagerer positivt på at det allerede virker som om du har begynt å tenke litt over din egen situasjon.

Du skriver ...men ikke et halvt liv....som om du kanskje allerede tenker at det ikke vil være helt umulig å forlate ham siden det ikke er et "helt liv".

Mulig jeg er overpsykologisk nå altså.

Og fortsett å fortelle om hvordan det går her på dol. Jeg har fått veldig mye hjelp her inne. Noen "seanser" her inne har vært like verdifullt som en skikkelig tøff terapitime

Det er det som er så flott her:)

Menneskene her virker oppriktige

[Gjest redd psykolog]

Takk, det håper jeg også. Dette var ment som et hint om hvordan ting kan utarte seg. Det begynner alltid i det små. Kan du se for deg å leve sammen med dette menneske om 10-20 år?

Det var jo selvsagt det jeg ønsket av hele mitt hjerte,men jeg har noen tanker å sortere nå..

skrev her fordi jeg synes psykologen min overdrev...men fikk så mye annet å tenke på..

[Gjest Psyk av alt]

Det er det som er så flott her:)

Menneskene her virker oppriktige

Ja, stort sett er det slik. Noen ganger får man litt lite konstruktive tilbakemeldinger, men de er bare å overse. Jeg mener ikke at du har fått det i denne tråden altså.

Stort sett vil folk hverandre vel her inne.

[Gjest Psyk av alt]

Det var jo selvsagt det jeg ønsket av hele mitt hjerte,men jeg har noen tanker å sortere nå..

skrev her fordi jeg synes psykologen min overdrev...men fikk så mye annet å tenke på..

Du virker ressurssterk og oppegående. jeg har tro på at du greier å løse dette på en god måte for deg selv. Tipper at du får en tankefull helg.

[Gjest Middelthon]

Det er overhode ikke sånn..

Jeg prøver allt jeg kan å trygge kjæresten min på alle områder.

Men det er slik at han tror jeg har et forhold til alle mennesker uansett kjønn og alder...

Jeg har ALDRI vært i nærheten av å være utro.

Ønsker bare å ha et rolig familie liv

Du kan aldri få et "rolig familieliv" med den kjæresten. Han gjør noe galt, han burde anmeldes. Trusler er ULOVLIG og kan politianmeldes. Det samme er knuffing. Alt du skriver her viser at han er farlig for deg, og at psykologen din også mener det, er svært alvorlig. Du må komme deg vekk. Sykelig sjalusi, nekte deg å se andre, knuffing og drapstrusler. Det er ingenting her å elske, det er bare en drøm du har om et rolig familieliv i framtiden med en du elsker, og han må du finne et annet sted. Framtiden din nå ser svært dyster ut! Kom deg vekk, jente!

[Gjest Middelthon]

der er ikke engang i huset..

Hadde de opplevd dette hadde jeg dratt de med ut av huset på minuttet

De opplever jo en mor som ikke går ut av huset for å treffe andre, som ikke har kontakt med vennene sine eller familien sin, og som nå ikke for lov til å få hjelp av en psykolog en gang. Hvor dumme tror du tenåringene dine er? Hva har den mannen å gi dem, hva slags forbilde er han og du for dem?

[Lillemus]

Jeg er sikker på at vennen mine er der om jeg tar kontakt igjen.

Det har bare vært sånn at jeg ikke har hatt kontakt med de på to år(jeg har unngått allt som kan skape problemer)

Har en super familie som helt klart vil være der for meg.

Men ingen kjenner til at det er turbulent ettersom jeg ikke har ønsket å dele det med noen.

I det øyeblikket jeg deler det med noen er jeg også på vei ut.

Dette er muligens en begynnelse..

Krisesenter er neppe nødvendig,ettersom jeg ikke er redd for han...

men jeg ser at det ikke er bra det jeg velger å stå i.

Barna har ikke fått med seg noe av dette ettersom vi er "høyt fungerende" utad

''Barna har ikke fått med seg noe av dette ettersom vi er "høyt fungerende" utad''

Selvfølgelig får tenåringene med seg at mor aldri er ute på noe, aldri er sammen med venner og heller ikke snakker med andre enn dem og pappa.

Men det er kjempeflott at du har innsett at det ikke er normalt å ha det sånn som du har hatt det og jeg håper at du klarer å gjøre noe med det. )

[EnolaGay]

''Ønsker bare å ha et rolig familie liv''

Og derfor så velger du å bli i det du beskriver som et turbulent forhold med mange trusler og knuffing?

Ja, ja - hver sin smak.

Jeg har en teori om denslags. En del kvinner blir "høye" på å leve slik..! Det er som dop. De må ha kicket av volden og maktfølelsen etterpå når han "angrer". Jeg har en slik mor.

[nitty-gritty]

Jeg har en teori om denslags. En del kvinner blir "høye" på å leve slik..! Det er som dop. De må ha kicket av volden og maktfølelsen etterpå når han "angrer". Jeg har en slik mor.

Dette er en typisk forklaringsmodell fra paaroerende. Jeg kjenner ingen som behandler, stoetter eller jobber med disse kvinnene som mener dette stemmer.

[Gjest trauma and recovery]

jeg har gått i terapi i 8år og vært akkurat den personendu her beskriver på forskjellige måter.

Hadde psykologen satt foten ned og stengt døra tror jeg ikke jeg hadde sittet her i dag.

Psykologen ga meg aldri opp. Eller lot meg klare meg selv fordi jeg hele tiden tok destruktive valg. Gang på gang på gang.

Det gjør at jeg i dag er frisk og i live.

Det viser vel at bare det å ha tro på noen og ha tålmodighet er kjempeviktig. Ting tar tid. Noen trenger lenger tid enn andre.

[EnolaGay]

Dette er en typisk forklaringsmodell fra paaroerende. Jeg kjenner ingen som behandler, stoetter eller jobber med disse kvinnene som mener dette stemmer.

Men det gjør jeg.

[Anki]

Kjære deg

Om du vil ta i mot et råd fra ei som har vært i et lignende forhold med en veldig sjalu kjæreste, som selvsagt kunne fremstå som verdens snilleste når han bare ville det (det vil si mens andre var tilstede), men gudene skal vite at det er et helvete å komme seg ut av et sånt forhold om du bare lar dette fortsette. Han kommer til å få så taket på deg, og han kommer dessverre til å la andre slippe taket i deg også. Om ikke familien din, så i hvert fall store deler av vennene dine, de blir ikke der mer når du aldri får lov til å gjøre noe med andre enn ham.

Du sier at du har barn også, men at de ikke er tilstede når dere krangler, men det er garantert at de får med seg at ting ikke er som de skal, og at mamma ikke har det som hun skal. De trenger mammaen sin selv om de er tenåringer, og du trenger og fortjener å få ha det bra.

Vær så snill å ta det hensynet til deg selv og barna dine! Jeg gjorde det litt for sent i forhold til eksen min, så sønnen min fikk oppleve sin fars sinne under samvær her hjemme og hadde mareritt hver natt de neste to årene, jeg overdriver faktisk ikke engang. Faren til sønnen min er ikke lenger i live, men det er sånne minner sønnen min skal sitte igjen med om han, at han slo meg og at han var redd, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde stoppet det lenge før sønnen min fikk det sånn.

Jeg vil av hele mitt hjerte ønske deg lykke til videre, jeg håper du kommer til å se selv hva som er best for deg og dine, og at du har psykologen din der etter det.

*varm og god klem*

[frosken]

Jeg synes det er ganske sammenlignbart.

Jeg forstår tankene dine, men er redd for at en farlig situasjon kan bli enda farligere ved å være PK.

''Jeg synes det er ganske sammenlignbart. Jeg forstår tankene dine, men er redd for at en farlig situasjon kan bli enda farligere ved å være PK.''

Skjønner ikke helt at du kan mene at jeg er PK i denne tråden, det er vel egentlig snarere tvert i mot? Jeg ansvarliggjør jo trådstarter nesten litt hemningsløst; - det er dine argumenter som evt. ligger nærmest PK-standpunkter ;-)

Når det er sagt, så mener jeg at denne typen tråder her på dol nettopp fungerer som følge av ulike typer innspill. Jeg mener at både dine medfølende og innlevende oppfordringer - og mine litt kalde ansvarliggjørende synspunkter - tilsammen kan bidra konstruktivt i forhold til et annet menneske. Det er allsidigheten og de ulike måtene å tenke på som kan medføre at trådstarter tar til seg noe som kan fungere for henne.

Å svare på dol er også fra tid til annen litt som å "spille på gehøret". Akkurat i denne tråden så er det noe med måten å argumentere på som får meg til å svare som jeg har gjort (uten at jeg dermed på noen måte mener å ha fasiten på hva som er "riktig"); i en annen tråd med tilsvarende tema ville jeg kunne ha svart helt annerledes.

[Gjest Elextra]

Men jeg kjenner han...han er egentlig snill som et lam

''Men jeg kjenner han...han er egentlig snill som et lam''

Det sa eieren til en hund som bet meg også.

[nitty-gritty]

Jeg er sikker på at vennen mine er der om jeg tar kontakt igjen.

Det har bare vært sånn at jeg ikke har hatt kontakt med de på to år(jeg har unngått allt som kan skape problemer)

Har en super familie som helt klart vil være der for meg.

Men ingen kjenner til at det er turbulent ettersom jeg ikke har ønsket å dele det med noen.

I det øyeblikket jeg deler det med noen er jeg også på vei ut.

Dette er muligens en begynnelse..

Krisesenter er neppe nødvendig,ettersom jeg ikke er redd for han...

men jeg ser at det ikke er bra det jeg velger å stå i.

Barna har ikke fått med seg noe av dette ettersom vi er "høyt fungerende" utad

''Krisesenter er neppe nødvendig,ettersom jeg ikke er redd for han...''

De fleste krisesenter kan tilby samtaler og praktisk hjelp, ikke kun et trygt sted aa bo. Ta kontakt og se om du kan komme innom og snakke med noen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er korrekt av psykologen å avslutte. Dels fordi han utsetter deg for økt fare ved å fortsette, men også ved at han vedlikeholder en vond sosial situasjon for deg ved å fortsette terapien.

[Gjest ambrose]

Det er korrekt av psykologen å avslutte. Dels fordi han utsetter deg for økt fare ved å fortsette, men også ved at han vedlikeholder en vond sosial situasjon for deg ved å fortsette terapien.

"vedlikeholder en vond sosial situasjon for deg ved å fortsette terapien"

Jeg skjønte ikke helt den der, jeg.. Hvordan ville han vedlikeholdt hva?