NHD - avhengighet av omsorgsperson

[Gjest GA]

Var det sånn at du kun ønsket å få bekreftet at det ikke var noe galt med avhengighet, sånn at du skulle bruke det til å støtte kritikken din videre, eller fikk du med deg alvoret i resten også: At relasjonen kanskje må jobbes med og justeres litt på?

nei, jeg lurte på hvilken grad av avhengighet som er skadelig, og på hva slags grunnlag man kan si noe om hvor avhengig et barn er av omsorgspersonen når man bare har sett barnet over 4 dager innlagt på en institusjon.

Det er jo ikke akkurat normalsituasjonen for hverken ungen eller meg.

[Gjest GA]

Kanskje du skal la de gjøre jobben sin, som ikke er bare å operere mekanisk, men først bygge et forhold til henne? Da er det ikke nøye HVA man snakker om.

''Kanskje du skal la de gjøre jobben sin, som ikke er bare å operere mekanisk, men først bygge et forhold til henne? Da er det ikke nøye HVA man snakker om.''

nei, jeg regna jo med at det var relasjonsbygging de dreiv med helt til den oppsummeringssamtalen der de la mye mer vekt på skolesituasjonen enn jeg skjønte der og da. Jeg kunne vel egentlig ikke gjort noe fra eller til, jeg satt jo bare i et hjørne og leste avisa og lot som jeg ikke var der ;-)

[Gjest Oppgittes]

Og noen ganger har han en veldig god evne til å gjenkjenne visse personligheter ut fra innleggene de skriver. Samtidig som han vet at uansett hva han skriver, er sjansen for å provosere de i riktig retning svært svak, særlig her inne når de så lett kan støttes og bekreftes av 40 andre som er litt mer naive.

Ja klart når man er uenig med NHD er man naiv. Jeg synes han bidrar med mye bra. Men av og til svarer han utrolig dårlig.

Av og til får man god hjelp fra helsevesenet. Når ting er litt mer komplisert er det kanskje litt vanskeligere.

[motorPrøysen]

Jeg vil jo helst at hun _ikke_ får en ME-diagnose jeg da. Dessverre fyller hun de aller fleste konsensuskriteriene her

http://www.me-foreningen.no/dokumenter/me_int-kons.pdf

Selv om det ikke er en kur så er det noe med å vite hva man slåss mot. Hvis det er ME så vet jeg at jeg har rett mht å skjerme henne mest mulig for å få henne stabil for så å starte kjempeforsiktig med aktivitetstilpasning for å få henne igang igjen med venner og skole. I høst gikk vi for hardt ut etter sommerferien fordi vi trodde hun var mye bedre, med kraftig tilbakefall som resultat.

Det er nytt tilbakefall jeg frykter hvis de pøser på med diverse terapi nå som hun begynner å bli litt bedre igjen.

"Det er nytt tilbakefall jeg frykter hvis de pøser på med diverse terapi nå som hun begynner å bli litt bedre igjen."

For å snu det på hodet: Hva om terapien hjelper og kan bedre situasjonen — ville det ikke da være tragisk om den var uprøvd pga. frykt for tilbakefall? Tror du ikke helsepersonell som jobber med denne problematikken daglig også ikke veit å bare pøse på med terapi?

[frosken]

'' man ser at hun som følge av sin langvarige sykdom ser ut til å ha utviklet en for stor avhengighet av deg som mor og at hun gis mulighet til å regrediere mer enn hva som er gunstig for henne. Dette vil være en problemstilling som er relevant å drøfte i forbindelse med mange barn med alvorlige sykdommer, og den handler mer om å ivareta deres utvikling og psykiske helse gjennom et langt sykdomsforløp.

Din beskrivelse av jenta gir inntrykk av en svært ung tiåring. ''

Det du sier her er jeg helt enig i, jeg er enig i at hun er mer avhengig av meg enn friske barn er av sine mødre, men jeg vil gjerne at hun får lov til å bli om ikke frisk så ihvertfall mer stabil fysisk før de begynner å snakke om usunn påvirkning. Jeg er redd de begynner i gal ende.

Jeg lurer også litt på hva de egentlig tror skal skje når de finner fram "barnehage"- figurer for å ha rollelek med henne, og hun går med på det for å vise at hun kan disse eventyrene på rams. Hun kunne like gjerne gjenfortalt dem fra hukommelsen -eller de spør henne hva slags lydbøker hun hører på og hun svarer "Knerten" fordi hun tilfeldigvis så en Knerten-plakat rett før. (hun hører også på f.eks Narnia, Brødrene Løvehjerte og Harry Potter)

Det viker litt tilfeldig syntes jeg.

'''Det du sier her er jeg helt enig i, jeg er enig i at hun er mer avhengig av meg enn friske barn er av sine mødre, men jeg vil gjerne at hun får lov til å bli om ikke frisk så ihvertfall mer stabil fysisk før de begynner å snakke om usunn påvirkning. Jeg er redd de begynner i gal ende.''

Det som bekymrer meg litt er at tiden går, og hun har nå vært syk i over ett år. Det er lenge i ei lita jentes liv. Siden dette er så langvarig, så tror jeg du er nødt til å begynne å tenke på hvilke "bivirkninger" av psykologisk karakter som følger med det å være syk. Siden du sier hun er mer avhengig av deg enn jevnaldrende, så ville jeg forsiktig begynt å jobbe med selvstendiggjøring. Jeg er også usikker på om det er fornuftig å holde hene helt unna skolen, om det er det dere gjør?

Jeg har før skrevet om en ungdom jeg kjenner med ME, og han har etter flere år ennå ikke kommet igang med skolen igjen og er svært preget av å ha vært syk gjennom flere år. Jg mener man må være opptatt av hva det gjør med barn og unge å falle ut av skole og hverdagsliv.

''Jeg lurer også litt på hva de egentlig tror skal skje når de finner fram "barnehage"- figurer for å ha rollelek med henne, og hun går med på det for å vise at hun kan disse eventyrene på rams. Hun kunne like gjerne gjenfortalt dem fra hukommelsen -eller de spør henne hva slags lydbøker hun hører på og hun svarer "Knerten" fordi hun tilfeldigvis så en Knerten-plakat rett før. (hun hører også på f.eks Narnia, Brødrene Løvehjerte og Harry Potter)

Det viker litt tilfeldig syntes jeg.''

Det er fullt mulig at det er tilfeldig. Samtidig mener jeg at de som har vurdert har godt sammenligningsgrunnlag, de ser mange syke barn i løpet av et år.

Har dere blitt tilbudt noe behandlingsopplegg? Det er jo liten vits i å bare observere jenta hvis de ikke samtidig fremmer noen ideer om hva som bør være gangen videre.

[Gjest GA]

'''Det du sier her er jeg helt enig i, jeg er enig i at hun er mer avhengig av meg enn friske barn er av sine mødre, men jeg vil gjerne at hun får lov til å bli om ikke frisk så ihvertfall mer stabil fysisk før de begynner å snakke om usunn påvirkning. Jeg er redd de begynner i gal ende.''

Det som bekymrer meg litt er at tiden går, og hun har nå vært syk i over ett år. Det er lenge i ei lita jentes liv. Siden dette er så langvarig, så tror jeg du er nødt til å begynne å tenke på hvilke "bivirkninger" av psykologisk karakter som følger med det å være syk. Siden du sier hun er mer avhengig av deg enn jevnaldrende, så ville jeg forsiktig begynt å jobbe med selvstendiggjøring. Jeg er også usikker på om det er fornuftig å holde hene helt unna skolen, om det er det dere gjør?

Jeg har før skrevet om en ungdom jeg kjenner med ME, og han har etter flere år ennå ikke kommet igang med skolen igjen og er svært preget av å ha vært syk gjennom flere år. Jg mener man må være opptatt av hva det gjør med barn og unge å falle ut av skole og hverdagsliv.

''Jeg lurer også litt på hva de egentlig tror skal skje når de finner fram "barnehage"- figurer for å ha rollelek med henne, og hun går med på det for å vise at hun kan disse eventyrene på rams. Hun kunne like gjerne gjenfortalt dem fra hukommelsen -eller de spør henne hva slags lydbøker hun hører på og hun svarer "Knerten" fordi hun tilfeldigvis så en Knerten-plakat rett før. (hun hører også på f.eks Narnia, Brødrene Løvehjerte og Harry Potter)

Det viker litt tilfeldig syntes jeg.''

Det er fullt mulig at det er tilfeldig. Samtidig mener jeg at de som har vurdert har godt sammenligningsgrunnlag, de ser mange syke barn i løpet av et år.

Har dere blitt tilbudt noe behandlingsopplegg? Det er jo liten vits i å bare observere jenta hvis de ikke samtidig fremmer noen ideer om hva som bør være gangen videre.

Har ikke noe tilbud som skal hjelpe/lindre den fysiske sykdommen nei.

[frosken]

Har ikke noe tilbud som skal hjelpe/lindre den fysiske sykdommen nei.

Det blir litt absurd hvis de på den ene siden forteller deg indirekte at de mener du gjør noe "feil" uten at de kommer med et alternativt opplegg som kan hjelpe dere :-(

[Gjest GA]

Jeg har ingen mulighet til å si noe om forholdet mellom deg og din datter, men jeg har tre innspill som du kan gjøre med hva du vil:

1. Når jeg setter dette innlegget sammen med dine tidligere innlegg om hennes sykdom og kontakten med helsevesenet, synes jeg du virker svært "på hugget", kritisk og negativ til det mest eav kontakt med helsevesenet.

2. De som har undersøkt din datter er kompetente personer slik også frosken påpeker.

3. Jeg har tidligere nevnt de oppsiktsvekkende gode resultatene BUP på Levanger har med barn med ME. Av foredragene jeg har hørt derfra, har jeg lagt merke til at den enorme fremgangen hos barna kommer når barna innlegges og foreldrene sendes hjem for så komme ganske begrenset på besøk.

3. jeg har nå sjekka litt, bla.a ei ungjente som har vært innlagt på BUP Levanger noen måneder for et par år siden. Hun skriver at hun kom seg opp av senga, men fremdeles våkner om nettene med mareritt etter oppholdet der. Hun skjønner ikke hvordan de får jobbe med barn og ungdom. Hun anbefaler ikke å dra dit, men heller få til ergoterapeut i hjemkommunen.

Klar over at dette er bare en erfaring, men den ligner på mange andre triste historier jeg har lest i det siste.

Tror det er mye sammenblanding av ME og CFS der ute. Dette er antagelig ikke bare en sykdom men flere som ligner på hverandre.

Debatten går rimelig "het" i sosiale medier nå om dagen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

3. jeg har nå sjekka litt, bla.a ei ungjente som har vært innlagt på BUP Levanger noen måneder for et par år siden. Hun skriver at hun kom seg opp av senga, men fremdeles våkner om nettene med mareritt etter oppholdet der. Hun skjønner ikke hvordan de får jobbe med barn og ungdom. Hun anbefaler ikke å dra dit, men heller få til ergoterapeut i hjemkommunen.

Klar over at dette er bare en erfaring, men den ligner på mange andre triste historier jeg har lest i det siste.

Tror det er mye sammenblanding av ME og CFS der ute. Dette er antagelig ikke bare en sykdom men flere som ligner på hverandre.

Debatten går rimelig "het" i sosiale medier nå om dagen.

Det er en av tingene som er trist for de med ME, de treffer kun på totalt inkompetente og idiotiske helsepersonell.

[Gjest GA]

Det er en av tingene som er trist for de med ME, de treffer kun på totalt inkompetente og idiotiske helsepersonell.

Vet du hva, jeg vil veldig gjerne spille ball og diskutere dette på en ordentlig måte med både deg og de andre her inne. Jeg har lest og lest de utroligste ting på utrolig mange nettsider siden jentungen ble syk for halvannet år siden.

Ettersom det er to "skyttergraver" med fagfolk med teorier om hva som skal gjøres med disse syke menneskene er det ganske fortvilende å dumpe oppi dette med ansvaret for en syk 10-åring og en syk 12-åring.

Jeg har to sjuke unger og er helt fortvila over at ingen kan hjelpe dem så de kommer seg tilbake til skole og venner.

Skal jeg stole på fagfolk som jeg inntil for 6 mndr siden ville hatt full tillit til eller skal jeg høre på erfaringer fra de som har gått denne veien før meg?

[frosken]

Vet du hva, jeg vil veldig gjerne spille ball og diskutere dette på en ordentlig måte med både deg og de andre her inne. Jeg har lest og lest de utroligste ting på utrolig mange nettsider siden jentungen ble syk for halvannet år siden.

Ettersom det er to "skyttergraver" med fagfolk med teorier om hva som skal gjøres med disse syke menneskene er det ganske fortvilende å dumpe oppi dette med ansvaret for en syk 10-åring og en syk 12-åring.

Jeg har to sjuke unger og er helt fortvila over at ingen kan hjelpe dem så de kommer seg tilbake til skole og venner.

Skal jeg stole på fagfolk som jeg inntil for 6 mndr siden ville hatt full tillit til eller skal jeg høre på erfaringer fra de som har gått denne veien før meg?

''Skal jeg stole på fagfolk som jeg inntil for 6 mndr siden ville hatt full tillit til eller skal jeg høre på erfaringer fra de som har gått denne veien før meg?''

Jeg skjønner godt om du også ønsker å høre på pasienterfaringer. Regner med at du selv er bevisst på at det alltid vil være flere av de som er misfornøyde enn de som er fornøyde med den hjelpen de har fått som deltar i pasientforeninger og nettdebatter. De som er blitt friske har ofte ikke lenger noe ønske om å forholde seg mer enn de absolutt må, til sykdom. Forhåpentligvis treffer dere også på noen av de som har barn som har blitt friske.

[Gjest Nickløsheletida]

3. jeg har nå sjekka litt, bla.a ei ungjente som har vært innlagt på BUP Levanger noen måneder for et par år siden. Hun skriver at hun kom seg opp av senga, men fremdeles våkner om nettene med mareritt etter oppholdet der. Hun skjønner ikke hvordan de får jobbe med barn og ungdom. Hun anbefaler ikke å dra dit, men heller få til ergoterapeut i hjemkommunen.

Klar over at dette er bare en erfaring, men den ligner på mange andre triste historier jeg har lest i det siste.

Tror det er mye sammenblanding av ME og CFS der ute. Dette er antagelig ikke bare en sykdom men flere som ligner på hverandre.

Debatten går rimelig "het" i sosiale medier nå om dagen.

''Hun skriver at hun kom seg opp av senga''

Er ikke det målet?

''men fremdeles våkner om nettene med mareritt etter oppholdet der''

Hvorfor?

''Hun skjønner ikke hvordan de får jobbe med barn og ungdom ''

Hvorfor?

''Hun anbefaler ikke å dra dit, men heller få til ergoterapeut i hjemkommunen''

Hvorfor?

Her ble det mange hvorfor. Fikk du noen begrunnelse?

[Katt-ja]

''Skal jeg stole på fagfolk som jeg inntil for 6 mndr siden ville hatt full tillit til eller skal jeg høre på erfaringer fra de som har gått denne veien før meg?''

Jeg skjønner godt om du også ønsker å høre på pasienterfaringer. Regner med at du selv er bevisst på at det alltid vil være flere av de som er misfornøyde enn de som er fornøyde med den hjelpen de har fått som deltar i pasientforeninger og nettdebatter. De som er blitt friske har ofte ikke lenger noe ønske om å forholde seg mer enn de absolutt må, til sykdom. Forhåpentligvis treffer dere også på noen av de som har barn som har blitt friske.

Jeg har to barn som har blitt friske. Uten LP og uten psykiater og uten antidepressiva.

Enten var det diverse kurer ordinert av Lillestrømklinikken som hjalp eller så gikk det over av seg selv. Man vet jo ikke - ting kan jo gå over av seg selv også...

[frosken]

Jeg har to barn som har blitt friske. Uten LP og uten psykiater og uten antidepressiva.

Enten var det diverse kurer ordinert av Lillestrømklinikken som hjalp eller så gikk det over av seg selv. Man vet jo ikke - ting kan jo gå over av seg selv også...

''Jeg har to barn som har blitt friske. Uten LP og uten psykiater og uten antidepressiva.

Enten var det diverse kurer ordinert av Lillestrømklinikken som hjalp eller så gikk det over av seg selv. Man vet jo ikke - ting kan jo gå over av seg selv også...''

Jeg har skjønt at du har barn som er blitt friske og har tenkt at det kan være med å skape håp :-)

[nitty-gritty]

'' man ser at hun som følge av sin langvarige sykdom ser ut til å ha utviklet en for stor avhengighet av deg som mor og at hun gis mulighet til å regrediere mer enn hva som er gunstig for henne. Dette vil være en problemstilling som er relevant å drøfte i forbindelse med mange barn med alvorlige sykdommer, og den handler mer om å ivareta deres utvikling og psykiske helse gjennom et langt sykdomsforløp.

Din beskrivelse av jenta gir inntrykk av en svært ung tiåring. ''

Det du sier her er jeg helt enig i, jeg er enig i at hun er mer avhengig av meg enn friske barn er av sine mødre, men jeg vil gjerne at hun får lov til å bli om ikke frisk så ihvertfall mer stabil fysisk før de begynner å snakke om usunn påvirkning. Jeg er redd de begynner i gal ende.

Jeg lurer også litt på hva de egentlig tror skal skje når de finner fram "barnehage"- figurer for å ha rollelek med henne, og hun går med på det for å vise at hun kan disse eventyrene på rams. Hun kunne like gjerne gjenfortalt dem fra hukommelsen -eller de spør henne hva slags lydbøker hun hører på og hun svarer "Knerten" fordi hun tilfeldigvis så en Knerten-plakat rett før. (hun hører også på f.eks Narnia, Brødrene Løvehjerte og Harry Potter)

Det viker litt tilfeldig syntes jeg.

''Det du sier her er jeg helt enig i, jeg er enig i at hun er mer avhengig av meg enn friske barn er av sine mødre, men jeg vil gjerne at hun får lov til å bli om ikke frisk så ihvertfall mer stabil fysisk før de begynner å snakke om usunn påvirkning. Jeg er redd de begynner i gal ende.''

Jeg har tidligere nevnt min barndom med barneleddgikt og paavirkningen dette hadde paa hele familien. En ting jeg er min mor (og far) evig takknemlig er at de fra svaert ung alder, ca. 6 aar, laerte meg aa ta ansvar for egen kropp og sykdom. Om jeg hadde en daarlig dag, ja, saa fikk jeg si i fra om det til familien. Om helsepersonell stilte spoersmaal om sykdommen, saa var det i stor grad jeg selv som svarte. Ofte ventet mamma paa venterommet mens jeg ble undersoekt. Jeg fikk ogsaa vaere med aa ta stilling til behandling og medisiner, med god forklaring fra leger og mamma. Det var en uvurderlig gave.

[Gjest GA]

''Det du sier her er jeg helt enig i, jeg er enig i at hun er mer avhengig av meg enn friske barn er av sine mødre, men jeg vil gjerne at hun får lov til å bli om ikke frisk så ihvertfall mer stabil fysisk før de begynner å snakke om usunn påvirkning. Jeg er redd de begynner i gal ende.''

Jeg har tidligere nevnt min barndom med barneleddgikt og paavirkningen dette hadde paa hele familien. En ting jeg er min mor (og far) evig takknemlig er at de fra svaert ung alder, ca. 6 aar, laerte meg aa ta ansvar for egen kropp og sykdom. Om jeg hadde en daarlig dag, ja, saa fikk jeg si i fra om det til familien. Om helsepersonell stilte spoersmaal om sykdommen, saa var det i stor grad jeg selv som svarte. Ofte ventet mamma paa venterommet mens jeg ble undersoekt. Jeg fikk ogsaa vaere med aa ta stilling til behandling og medisiner, med god forklaring fra leger og mamma. Det var en uvurderlig gave.

Det er sikkert kjempelurt å gjøre det sånn. Jeg har stort sett latt henne svare selv på alle spørsmål og heller fylt ut når det er noe som ikke er blitt nevnt. Jeg er (mener jeg selv) veldig bevisst på å ikke legge ordene i munnen hennes. Bare noen ganger sliter de litt med å få ut av henne mer enn enstavelsesord og noen ganger må jeg forklare mer om hva hun mener. -og når de skal ha hele sykehistorien må jo nesten jeg ta den, for hun husker jo ikke alt lenger - dette er jo dessverre i ferd med å bli en normalsituasjon for henne nå som det er gått så lang tid.

vi vet jo ikke vet hva dette er, så før vi finner ut av det er det nok lurest at en av oss foreldre er med inn til legen. Litt dumt om hun plutselig får en diagnose uten at foreldrene er til stede ;-)

[Gjest GA]

''Hun skriver at hun kom seg opp av senga''

Er ikke det målet?

''men fremdeles våkner om nettene med mareritt etter oppholdet der''

Hvorfor?

''Hun skjønner ikke hvordan de får jobbe med barn og ungdom ''

Hvorfor?

''Hun anbefaler ikke å dra dit, men heller få til ergoterapeut i hjemkommunen''

Hvorfor?

Her ble det mange hvorfor. Fikk du noen begrunnelse?

Jeg fikk litt mer utfyllende svar, men jeg vil ikke skrive mer rundt det her uten at jenta evt gir tillatelse til det selv. Det er jo ikke min historie dette.

Jeg er med i et ME-mamma-nettverk, og noen av de som bor i Levanger-traktene skulle sjekke opp litt mer. Har de gode resultater er det jo verdt å finne ut av. Denne pasienthistorien er jo også fra et par år tilbake så kanskje de har endret på noe i mellomtiden.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vet du hva, jeg vil veldig gjerne spille ball og diskutere dette på en ordentlig måte med både deg og de andre her inne. Jeg har lest og lest de utroligste ting på utrolig mange nettsider siden jentungen ble syk for halvannet år siden.

Ettersom det er to "skyttergraver" med fagfolk med teorier om hva som skal gjøres med disse syke menneskene er det ganske fortvilende å dumpe oppi dette med ansvaret for en syk 10-åring og en syk 12-åring.

Jeg har to sjuke unger og er helt fortvila over at ingen kan hjelpe dem så de kommer seg tilbake til skole og venner.

Skal jeg stole på fagfolk som jeg inntil for 6 mndr siden ville hatt full tillit til eller skal jeg høre på erfaringer fra de som har gått denne veien før meg?

Du må selvsagt bestemme selv hvem du skal høre på.

Det er imidlertid klart vist at en av de faktorer som best predikerer dårlig prognose for dette symptomkomplekset er kontakt med pasientorganisasjon.

[Gjest GA]

Du må selvsagt bestemme selv hvem du skal høre på.

Det er imidlertid klart vist at en av de faktorer som best predikerer dårlig prognose for dette symptomkomplekset er kontakt med pasientorganisasjon.

I første omgang skal jeg inn og få en "second opinion" hos en barnelege i Oslo som jeg vet har vært borti ME-barn tidligere. Jeg regner med at han har sett såpass mange at han evt kjenner igjen om det stemmer at det er ME.

Så fortsetter vi på det som nå heter Strømmen MS (tidligere Lillestrøm Helseklinikk), der fikk vi noen preparater som har hjulpet jenta med noen av symptomene. Det er grisedyrt men hvis det fungerer er det verdt det.

-og så skal vi ta imot det de tilbyr ellers av div terapi, men være sunt skeptiske så ikke de gjør mer skade enn gavn. Det jeg håper de ser er at det ikke er motivasjonen hos jenta som mangler, men den fysiske evnen.

(akkurat nå er hun forresten ute i en snøhaug sammen med ei venninne, og jeg kommer til å rope henne inn _litt_ tidligere enn jeg hadde gjort hvis hun var frisk fordi jeg vet at hvis jeg ikke gjør det blir hun liggende på sofaen i hele morgen...slik fungerer det hos oss for tida)

[Mirabell]

Jeg fikk litt mer utfyllende svar, men jeg vil ikke skrive mer rundt det her uten at jenta evt gir tillatelse til det selv. Det er jo ikke min historie dette.

Jeg er med i et ME-mamma-nettverk, og noen av de som bor i Levanger-traktene skulle sjekke opp litt mer. Har de gode resultater er det jo verdt å finne ut av. Denne pasienthistorien er jo også fra et par år tilbake så kanskje de har endret på noe i mellomtiden.

Jeg vil bare skyte inn noe jeg har lagt merke til selv når det gjelder nettbasert helsefora. Det har slått meg at de som er mest aktive i slike grupper (enten det er pårørende eller pasientene selv) ofte er enten hardere rammet eller over lenger tid enn gjennomsnittet.

Det er vel rett og slett fordi de som raskt blir friske (eller ikke er hardt rammet) ikke er like aktive i disse gruppene. Statistisk sett, altså. Dette er ikke spesielt ME-grupper, altså, men noen andre sykdommer eller helseproblemer som jeg har lett etter informasjon om de siste par årene.

Ellers ønsker jeg deg lykke til og god bedring til barna dine!!