NHD - avhengighet av omsorgsperson

[Gjest GA]

Jeg vil bare skyte inn noe jeg har lagt merke til selv når det gjelder nettbasert helsefora. Det har slått meg at de som er mest aktive i slike grupper (enten det er pårørende eller pasientene selv) ofte er enten hardere rammet eller over lenger tid enn gjennomsnittet.

Det er vel rett og slett fordi de som raskt blir friske (eller ikke er hardt rammet) ikke er like aktive i disse gruppene. Statistisk sett, altså. Dette er ikke spesielt ME-grupper, altså, men noen andre sykdommer eller helseproblemer som jeg har lett etter informasjon om de siste par årene.

Ellers ønsker jeg deg lykke til og god bedring til barna dine!!

Takk for det.

Jeg er ikke blitt noe mer allergisk av å melde meg inn i Norges Astma- og Allergiforbund ihvertfall!

Man kan jo lure litt på årsak og virkning - har hørt om folk med Parkinson som også har fått råd om å la være å melde seg inn i pasientorganisasjon.

[Gjest annlovinda]

Men det blir jo snodig hvis de skulle sjekke om hun regrederer og bruker det "mot" henne at hun godtar å vise at hun kan "Gullhår og de tre bjørnene" når de finner fram forseggjorte figurer og kaller det skole?

hun leker f.eks sånn type lek med rollespill når hun er sammen med kusina si som er 6 år, hun bygger duplo og kjører brannbil med fetteren på 2 år og hun leker "Idol" med venninner på samme alder.

Jeg blir litt forvirra.

-men det jeg _egentlig_ lurte på med innlegget jeg skrev først var -i hvilken grad er det skadelig for en 10-åring å være avhengig av en omsorgsperson under sykdom?

for hvis det er skadelig for henne å være sammen med meg må jeg jo gjøre noe med det. jeg kan jo la faren være hjemme med henne og gå tilbake på jobb og blåse i de 400 000,- vi taper på det?

Det må da være svært så normalt at et sykt barn er svært avhengig av sine nærmeste omsorgspersoner, og kanskje mor aller aller mest.

Nå har vi heldigvis ikke erfaring med alvorlig og langvarig sykdom med barn. Men jeg ser jo bare hvor avhengig mitt barn (10 år) blir av meg når det kommer til sykdom. Og da snakker vi omgangssyke, feber og slike vanlige sykdommer.

Så jeg synes det virker helt naturlig og normalt at din datter er ekstra avhengig av deg nå

God bedring med begge barna dine

[Gjest javedia]

http://www.sydhav.no/artikler/papaya_marlene.htm

Utenfor tema, men har dere vurdert å prøve papaya? Min datter var veldig syk og utmattet etter kyssesyka som 15-åring. Etter et år prøvde vi dette og hun ble ihvertfall bedre. Kanskje verdt et forsøk?

[Gjest GA]

http://www.sydhav.no/artikler/papaya_marlene.htm

Utenfor tema, men har dere vurdert å prøve papaya? Min datter var veldig syk og utmattet etter kyssesyka som 15-åring. Etter et år prøvde vi dette og hun ble ihvertfall bedre. Kanskje verdt et forsøk?

Jeg har lest litt om det, men har ikke lyst til å prøve noe sånt uten at det er en lege inne i bildet. Ser det er noen som har god virkning av det, men jeg vet jo ikke om de har det samme problemet som mine barn.

-men takk for tips og link!

[Mirabell]

Takk for det.

Jeg er ikke blitt noe mer allergisk av å melde meg inn i Norges Astma- og Allergiforbund ihvertfall!

Man kan jo lure litt på årsak og virkning - har hørt om folk med Parkinson som også har fått råd om å la være å melde seg inn i pasientorganisasjon.

''Jeg er ikke blitt noe mer allergisk av å melde meg inn i Norges Astma- og Allergiforbund ihvertfall!

''

:-)

Jeg tenkte ikke at man ble sykere av å delta i sykdomsnettverk, mer at de som ikke er hardt rammet ikke deltar. Altså at man mister mange av "solskinnshistoriene"...

[Gjest GA]

''Jeg er ikke blitt noe mer allergisk av å melde meg inn i Norges Astma- og Allergiforbund ihvertfall!

''

:-)

Jeg tenkte ikke at man ble sykere av å delta i sykdomsnettverk, mer at de som ikke er hardt rammet ikke deltar. Altså at man mister mange av "solskinnshistoriene"...

ja jeg tror nok det er sånn det henger sammen jeg også.

[mar.ellen]

nei, jeg lurte på hvilken grad av avhengighet som er skadelig, og på hva slags grunnlag man kan si noe om hvor avhengig et barn er av omsorgspersonen når man bare har sett barnet over 4 dager innlagt på en institusjon.

Det er jo ikke akkurat normalsituasjonen for hverken ungen eller meg.

Ingen har grunnlag for konklusjoner på grunnlag av fire dagers sykehusinnleggelse. Jeg har friske barn som er selvstendige. Hvis de hadde opplevd det datteren din opplever med rollespill ville de blitt utrygge og brått "avhengige" av mamma og pappa.

Hva situasjoner unger blir mer eller mindre avhenige av, er ulikt etter personligheten. Hvis folk trenger seg på slik som i rollespillet (for å få henne til snakke? når hun ikke vil!) - trigger de problemet. I den grad det fins, jeg syns ikke hun har annet enn helt normale reaksjoner.

GA jeg ville vært blid og sagt tusen takk for hjelpen og nå går det bedre. Dette sykehuset kan ikke hjelpe dere. Langvarig sykdom hos barn man ikke finner en fysisk årsak til, gjør at helsevesenet retter blikket andre steder.

Det høres ut som du er begynt å tvile på om du gjør noe galt. En eldre erfaren barnepsykiater kan møte deg/dere foreldre og gi dere råd hvordan best støtte henne når ting en gang er som de er.

Hun har sannsynligvis ingen andre reaksjoner følelsesmessig, enn helt normalt for ethvert barn. Det blir det feil å behandle henne for noe hun / dere ikke har. Men pass deg for "symbiosen om sykdommen" som kan oppstå når barn er langvarig alvorlig syke uten at man finner årsaken.

Ting dere gjør/er sammen om, som ikke handler om sykdommen og erfaringer tilknyttet er enormt viktig når unger er langvarig syke. Også når diagnosen er kjent.

[Gjest GA]

Ingen har grunnlag for konklusjoner på grunnlag av fire dagers sykehusinnleggelse. Jeg har friske barn som er selvstendige. Hvis de hadde opplevd det datteren din opplever med rollespill ville de blitt utrygge og brått "avhengige" av mamma og pappa.

Hva situasjoner unger blir mer eller mindre avhenige av, er ulikt etter personligheten. Hvis folk trenger seg på slik som i rollespillet (for å få henne til snakke? når hun ikke vil!) - trigger de problemet. I den grad det fins, jeg syns ikke hun har annet enn helt normale reaksjoner.

GA jeg ville vært blid og sagt tusen takk for hjelpen og nå går det bedre. Dette sykehuset kan ikke hjelpe dere. Langvarig sykdom hos barn man ikke finner en fysisk årsak til, gjør at helsevesenet retter blikket andre steder.

Det høres ut som du er begynt å tvile på om du gjør noe galt. En eldre erfaren barnepsykiater kan møte deg/dere foreldre og gi dere råd hvordan best støtte henne når ting en gang er som de er.

Hun har sannsynligvis ingen andre reaksjoner følelsesmessig, enn helt normalt for ethvert barn. Det blir det feil å behandle henne for noe hun / dere ikke har. Men pass deg for "symbiosen om sykdommen" som kan oppstå når barn er langvarig alvorlig syke uten at man finner årsaken.

Ting dere gjør/er sammen om, som ikke handler om sykdommen og erfaringer tilknyttet er enormt viktig når unger er langvarig syke. Også når diagnosen er kjent.

takk for gode råd mar.ellen

Det kan nok hende vi tar imot psykologhjelp, men da for å bearbeide det å være syk og adskilt fra klasse/jevnaldrende/fritidsaktiviteter såpass lenge, ikke for at årsaken til sykdommen ligger i psykiatrien. Det er noe med å se årsak og virkning her.