sykdomsangst

[Gjest angina pectoris tror jeg]

Jeg sitter her og kjenner et stramt bånd som er knytt passe hardt fast over brystkassa. og sprer seg litt oppover mot halsen..

Men det er ingenting som tilsier at jeg skal føle det sånn nå.

Skal riktignok på hjerteutredning om ett par uker, men.

Jeg er veldig redd for om det er noe feil.

Har du noen tips på hvordan jeg skal lette det trykket i brystkassa? jeg tenker og føler på det hele tida - og det gjør det ikke noe bedre..tankens kraft er sterk, men trudde ikke den kunne gi symptomer..

Det er tankene som må endres, jeg trenger veiledning på hvordan få det best mulig til.

[DoleMari]

Det du beskriver er ikke symptomer på hjertefeil. Ved hjerteproblemer kommer symptomene helst ved aktivitet. Prøv å gi litt f... bare la tankene komme. Ikke sitt og kjenn etter, gjør noe annet. Les en bok, avled deg selv. Sikkert ikke noe farlig:)

[Gjest Psyk av alt]

Jeg får litt angst av innlegg som dette, nettopp fordi det er komplett umulig å si om det er reelle brystsmerter du har.

Du har sykdomsangst, men du kan få brystsmerter allikevel...

Egentlig burde jeg vel ikke svare deg, men jeg har jobbet med akuttmedisin i mange år og sett at angstanfall KAN være ordentlige brystsmerter og omvendt.

Hadde jeg selv hatt brystsmerter som du beskriver, selv i hvile, med varighet mer en 5 min så hadde jeg ringt 113. Men det er meg.

Det er vel en grunn til at du skal hjerteutredes.

[Gjest angina pectoris tror jeg]

Det du beskriver er ikke symptomer på hjertefeil. Ved hjerteproblemer kommer symptomene helst ved aktivitet. Prøv å gi litt f... bare la tankene komme. Ikke sitt og kjenn etter, gjør noe annet. Les en bok, avled deg selv. Sikkert ikke noe farlig:)

takk for svar :-)

Det jeg beskriver _er_ symptom på problem med hjertet - les om angina.(dvs er vel problem med arteriene rundt hjertet kanskje)

''Den typiske angina pectoris-smerten beskrives vanligvis som sammensnørende, og den lokaliseres vanligst bak brystbenet. Den oppleves ofte med utstråling til halsen og spesielt den venstre armen.''(store norske leksikon)

Spiller liten rolle - det jeg kjente i går var uansett ikke noe jeg ville gått til legen med. Har kjent det mye verre.

Det å gi f*** er visst ikke så enkelt, dessverre

igjen, tusen takk for svar

[Gjest angina pectoris tror jeg]

Jeg får litt angst av innlegg som dette, nettopp fordi det er komplett umulig å si om det er reelle brystsmerter du har.

Du har sykdomsangst, men du kan få brystsmerter allikevel...

Egentlig burde jeg vel ikke svare deg, men jeg har jobbet med akuttmedisin i mange år og sett at angstanfall KAN være ordentlige brystsmerter og omvendt.

Hadde jeg selv hatt brystsmerter som du beskriver, selv i hvile, med varighet mer en 5 min så hadde jeg ringt 113. Men det er meg.

Det er vel en grunn til at du skal hjerteutredes.

Tusen takk for svar :-)

Vet ikke om sykdomsangst er det rette ordet, var liksom ikke så lett å finne en tittel.

Det er ikke angstanfall - det kjennes annerledes ut(som jeg har opplevd det tidligere i alle fall)

Legen vil jeg skal utredes siden jeg har trøbbel med nettopp disse symptomene(det var legen som nevnte angina da jeg var der sist)

Og jeg og vet at sånne symptomer i hovedsak er ved aktivitet - det jeg føler på er bare den "murrende" smerten eller presset som er, ikke noe alvorlig.

Det er derfor jeg spør om råd på hvordan jeg best kan takle disse greiene uten å hele tida kjenne etter på hvordan dette er.

(var ikke dette konstante lette presset før jeg fikk vite at det er kommet mer kreft i familien)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis det er AP, blir det klart bedre under anstrengelse, og bedre i ro.

Om legen hadde ment at det var alvorlig, hadde du blitt henvist som ø.hjelp.

[Gjest angina pectoris tror jeg]

Hvis det er AP, blir det klart bedre under anstrengelse, og bedre i ro.

Om legen hadde ment at det var alvorlig, hadde du blitt henvist som ø.hjelp.

Ok - tusen takk for svar.

Legen sa bare at jeg ikke fikk lov til å avlyse den undersøkelsen som skal gjøres vedr dette. Fikk ikke lov til å utsette den..

Det er mye verre ved anstrengelse, og ved kulde - feks skrape is og å måke snø. Var derfor jeg ikke fikk det til å stemme at det skulle snøre seg såpass sammen igår siden jeg var i ro.

Er det noe jeg kan gjøre for å dempe plagene når jeg er i ro?

Tankene spiller en viktig rolle tror jeg..må klare tenke annerledes.

Kan det ha noe med beskjeden jeg nettopp fikk om at pappa har fått kreft?