Eksistensielle spørsmål?

[Gjest Meg som ikke finner noe nick]

Jeg har diagnosen tilbakevendende depresjon og GAD/SAD.

For tiden er jeg så fryktelig trist. Jeg tenker på mine foreldre som begynner å bli

gamle (De er litt over 60) Og er så redd for at det skal skje de noe.

Samtidig tenker jeg på at de har vært unge og levd et liv, og at livet går så fort, og at alt

er så forgjengelig . Hva er vitsen med ting liksom?

Selv er jeg 30, og bor alene, og er redd for å bli alene for alltid.. Alt sånn gjør

meg så skrekkelig trist for tida.

Har noen noen tips?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Meningen med livet må en finne selv. Ta en dag av gangen, og spør deg hver kveld før du legger deg: "Hva har jeg lyst til å gjøre i morgen?" Gjør det så når du våkner.

[XbellaX]

Beste medisin? Fokusere på noe annet. Gjerne komme deg ut å gjøre noe fysisk. Tving deg til å gjøre andre ting. Det vil skje dine foreldre noe, de vil dø fra deg. Bygg et nettverk slik at du kan spre dine bekymringer over flere personer enn kun dine foreldre, mao - du må tilstrebe å ha andre mennesker i din umiddelbare nærhet enn kun disse to.

[Gjest Meg som ikke finner noe nick]

Beste medisin? Fokusere på noe annet. Gjerne komme deg ut å gjøre noe fysisk. Tving deg til å gjøre andre ting. Det vil skje dine foreldre noe, de vil dø fra deg. Bygg et nettverk slik at du kan spre dine bekymringer over flere personer enn kun dine foreldre, mao - du må tilstrebe å ha andre mennesker i din umiddelbare nærhet enn kun disse to.

Jeg har mange venner altså, og en god jobb. Så jeg har

mange andre enn mine foreldre i min umiddelbare nærhet. Sånn

apropos ingenting egentlig

Takk for tåd

[Gjest Meg som ikke finner noe nick]

Beste medisin? Fokusere på noe annet. Gjerne komme deg ut å gjøre noe fysisk. Tving deg til å gjøre andre ting. Det vil skje dine foreldre noe, de vil dø fra deg. Bygg et nettverk slik at du kan spre dine bekymringer over flere personer enn kun dine foreldre, mao - du må tilstrebe å ha andre mennesker i din umiddelbare nærhet enn kun disse to.

Takk for råd skulle det stå

[XbellaX]

Jeg har mange venner altså, og en god jobb. Så jeg har

mange andre enn mine foreldre i min umiddelbare nærhet. Sånn

apropos ingenting egentlig

Takk for tåd

Jeg skjønner, jeg håper det. Den angsten du kjenner er smertefull og ensom. Jeg har ikke så veldig mange andre råd til deg enn å tvinge deg selv til å gjøre noe annet akkurat når disse tankene er på sitt verste. Man kan forberede seg, og også rette fokuset mot her og nå, ta vare på de øyeblikkene man får lov til å ha med de som står deg nær.

[Hønemoren]

Jeg har også GAD og jeg er litt over 60, huff.

Vi får ta en dag av gangen. Jeg tvinger meg ut på ting daglig omtrent, få tankene andre steder og å være i aktivitet. I dag skal jeg på yoga, svømme, ta boblebad og dampbad, håper det kan gi meg påfyll av energi, man må prøve så godt man kan å få til lystbetonte ting.