Irritasjon og sinne..

[ethodeforan]

Sliter innmari mye med å være sint og irritert om dagen..

I helgen var det en helg gjeng samlet, familier og venner, da det var pappas bursdagsfest.

Og folk som var hjemme hos pappa vet hvordan jeg har det om dagen. Vanskelig ,og er sliten fordi jeg er mer deprimert enn jeg har vært før nyttår.

Burde vel forsåvidt ikke vært der når jeg tenker meg om. Det var fest og folk drikker.Og når folk drikker blir dem som dem blir.

Drakk forsåvidt ingenting da jeg var der. For engangs skyld.

Folk skulle klemme meg og klemme meg.. Og det er jo helt "forferdelig"... Men ble forbanna og irritert til slutt. Slik at jeg hadde lyst til å be folk om å reise til helvete, slitsomt. Fant det ubehagelig å bli klemt på når jeg selv ikke er der hvor jeg føler at jeg har "lyst" til å klemme på noen.

Og sitter her og lurer på hva som satte igang reaksjonen i hodet. Lurer på om det er noe splitter gærent med meg fordi den reaksjonen kom.. Eller om det faktisk var det at jeg ikke fikk sagt klart og tydelige fra om at jeg ikke ville bli klemt og derav sinne... At man kjenner og kjenner på en følelse og en tanke, får ikke gjort noe med det og at man reagerer med å bli sint ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du bygger opp så mye irritasjon fordi du ikke er så god til å sette grenser på et tidlig stadium. Du lar folk tråkke over dine grenser inntil du er så irritert at du sprekker. Dette er ikke hensiktsmessig verken for deg, andre eller relasjonene til andre.

Du bør trene på å vise dine ønsker tidligere og på en klar, men mildere måte. Dette kan gjøres med en god venninne, en annen du stoler på eller hos en behandler.

Eksempel: Det er blitt en merkelig mote at menn skal klemme hverandre. La du merke til hvordan Stoltenberg med sitt tydelige kroppsspråk unngikk at Giske klemte han?

Kroppsspråket er er klart og tydelig språk om en vet å bruke det.

[ethodeforan]

Jeg tror du bygger opp så mye irritasjon fordi du ikke er så god til å sette grenser på et tidlig stadium. Du lar folk tråkke over dine grenser inntil du er så irritert at du sprekker. Dette er ikke hensiktsmessig verken for deg, andre eller relasjonene til andre.

Du bør trene på å vise dine ønsker tidligere og på en klar, men mildere måte. Dette kan gjøres med en god venninne, en annen du stoler på eller hos en behandler.

Eksempel: Det er blitt en merkelig mote at menn skal klemme hverandre. La du merke til hvordan Stoltenberg med sitt tydelige kroppsspråk unngikk at Giske klemte han?

Kroppsspråket er er klart og tydelig språk om en vet å bruke det.

Det var et godt og fint svar du.

Være mer tydelig for min egen del. Hvertfall med kroppsspråk.

Synes det er veldig vanskelig å si ifra å sette grenser.

Men har skjønt at det er en del av selvhevdelse. Alle trenger ikke å like deg, ikke alltid du trenger å forklare din egen atferd osv..

Og for at jeg skal ha det bedre må jeg tørre å prøve. I helga var en slik episode hvor jeg ikke klarte å si ifra på en bra måte.

[PieLill]

Det var et godt og fint svar du.

Være mer tydelig for min egen del. Hvertfall med kroppsspråk.

Synes det er veldig vanskelig å si ifra å sette grenser.

Men har skjønt at det er en del av selvhevdelse. Alle trenger ikke å like deg, ikke alltid du trenger å forklare din egen atferd osv..

Og for at jeg skal ha det bedre må jeg tørre å prøve. I helga var en slik episode hvor jeg ikke klarte å si ifra på en bra måte.

En ting du vil oppleve etter som du blir flinkere til å sette grenser er at mange setter pris på å vite bedre hvor de har deg.

Noen er f.eks. 'notorisk klemmere' og blir fornærmet om noen ikke vil være med på leken. De får bare bli å sure de gidder.

Mens mange tenker at de ikke ønsker og påtvinge andre en klem selv om de selv kan synes det er hyggelig. Disse vil være positive til å ta hensyn til dine grenser akkurat som de selv ønsker og forventer å bli respektert for sine egne grenser.

Å sette grenser er ikke noe omgivelsene nødvendigvis vil oppfatte som negativ avvisning, selv om noen få gjør det. Ofte vil det gi deg en tydelighet som person som andre verdsetter.

mvh

[Gjest ambrose]

Det var et godt og fint svar du.

Være mer tydelig for min egen del. Hvertfall med kroppsspråk.

Synes det er veldig vanskelig å si ifra å sette grenser.

Men har skjønt at det er en del av selvhevdelse. Alle trenger ikke å like deg, ikke alltid du trenger å forklare din egen atferd osv..

Og for at jeg skal ha det bedre må jeg tørre å prøve. I helga var en slik episode hvor jeg ikke klarte å si ifra på en bra måte.

Er det slik for deg, at du sliter med å sette grenser når du er sliten?

[Gjest ambrose]

Jeg tror du bygger opp så mye irritasjon fordi du ikke er så god til å sette grenser på et tidlig stadium. Du lar folk tråkke over dine grenser inntil du er så irritert at du sprekker. Dette er ikke hensiktsmessig verken for deg, andre eller relasjonene til andre.

Du bør trene på å vise dine ønsker tidligere og på en klar, men mildere måte. Dette kan gjøres med en god venninne, en annen du stoler på eller hos en behandler.

Eksempel: Det er blitt en merkelig mote at menn skal klemme hverandre. La du merke til hvordan Stoltenberg med sitt tydelige kroppsspråk unngikk at Giske klemte han?

Kroppsspråket er er klart og tydelig språk om en vet å bruke det.

Er det "normalt" å ikke klare å sette grenser når man er skikkelig sliten?

[Gjest trilleto]

Er det "normalt" å ikke klare å sette grenser når man er skikkelig sliten?

Klart det. Man har ikke overskudd til evnt konfrontasjoner som måtte oppstå rundt det.

[Gjest ambrose]

Klart det. Man har ikke overskudd til evnt konfrontasjoner som måtte oppstå rundt det.

Ja... attpåtil som man kanskje ikke tenker helt klart også når man er skikkelig sliten?

[Gjest trilleto]

Ja... attpåtil som man kanskje ikke tenker helt klart også når man er skikkelig sliten?

Eller at man lett tenker at jeg er nå så sliten at det er sikkert derfor jeg tar dette slik jeg gjør og derfor ikke ser noen grunn til å sette grenser. Man tror det er noe i en selv det må ryddes opp i.

[ethodeforan]

Er det slik for deg, at du sliter med å sette grenser når du er sliten?

Spør du meg ambrose ?

I såfall, så ja!

Har også tidligere skrevet om at jeg synes det er vanskelig å ikke ta for mye ansvar. Det handler jo også om å sette grenser.

Noen ganger så er man litt mer i "tåka" når man er sliten, spesielt for min egen del. Man lar ting flyte litt mer.

Og da kommer bare følelsen "jeg er sint".

[ethodeforan]

Eller at man lett tenker at jeg er nå så sliten at det er sikkert derfor jeg tar dette slik jeg gjør og derfor ikke ser noen grunn til å sette grenser. Man tror det er noe i en selv det må ryddes opp i.

Kunne ikke vært mer enig Trilleto.

Tankene gnager og gnager... "er det meg som overreagerer nå?"

[ethodeforan]

En ting du vil oppleve etter som du blir flinkere til å sette grenser er at mange setter pris på å vite bedre hvor de har deg.

Noen er f.eks. 'notorisk klemmere' og blir fornærmet om noen ikke vil være med på leken. De får bare bli å sure de gidder.

Mens mange tenker at de ikke ønsker og påtvinge andre en klem selv om de selv kan synes det er hyggelig. Disse vil være positive til å ta hensyn til dine grenser akkurat som de selv ønsker og forventer å bli respektert for sine egne grenser.

Å sette grenser er ikke noe omgivelsene nødvendigvis vil oppfatte som negativ avvisning, selv om noen få gjør det. Ofte vil det gi deg en tydelighet som person som andre verdsetter.

mvh

Helt klart PieLill!!

Øver mer og mer på akkurat dette.

Som jeg skrev ovenfor så når jeg er i "tåka" så klarer jeg ikke helt dette. Spesielt siden det ofte involverer en form for konfrontasjon.

Og så blir stemningen enda dårligere og jeg føler meg enda dårligere derav. kanskje tar feil ?

Fint å kunne reflektere over situasjonen. Vet dog at det ikke alltid er slik at hvis jeg sier ifra og stemninga blir dårlig så er det jeg som tar feil.

Sitter også litt i saksa om dagen i bofellesskapet. Kaos her og vi er to som bidrar. Akkurat sendt en skriftlige henvendelse til eiendomsselskapet. Venter på tilbakemelding, da blir det vel en stor konfrontasjon og jeg må tørre å stå i det, hva jeg mener er rett. Ouf,gruer meg allerede kjenner jeg.