Ut av schizo-skapet

[bibben]

Nå kjennes det virkelig som trykk-kokeren sprekker.

Kanskje har jeg rett og slett fått nok. Kanskje er jeg blitt akutt modig eller mistet vurderingsevnen. God knows...

I utgangspunktet er jeg en veldig privat person, men for første gang i mitt liv har jeg nå fått et sterkt ønske om å stå frem for hele min verden og si det som det er. Jeg er sliten av å skule og kamuflere alt for alle.

Jeg vet ikke hvor fornuftig dette er og jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver dette her. Kanskje fordi det er takhøyde her inne og det letteste stedet å stå frem med det en ellers skjuler etter alle kunstens regler.

[Gjest lurt på det samme]

Har lurt på det samme men tror ikke det er lurt likevel. Men kanskje kunne de forstå mer da? Familie mener jeg.

[Gjest Tenk deg om.]

Vanskelig spørsmål. Det er en veldig belastende diagnose og jeg har opplevd at selv leger setter en i bokser og tillegger deg mye rart med en slik diagnose. Jeg holder kjeft om min diagnose for det hjelper meg ikke noe å si det alikevel.

Men jeg snakker om helseproblemet mitt som er konsentrasjon og kognitiv svikt. Det begrenser hverdagen min veldig så det er det viktig at omgivelsene mine vet en del om.

Men om du vurderer å være åpen om diagnosen til noen så velg deg ut noen du føler det er riktig å snakke med. Så må du bruke tid til å forklare.

Lykke til!

[bibben]

Vanskelig spørsmål. Det er en veldig belastende diagnose og jeg har opplevd at selv leger setter en i bokser og tillegger deg mye rart med en slik diagnose. Jeg holder kjeft om min diagnose for det hjelper meg ikke noe å si det alikevel.

Men jeg snakker om helseproblemet mitt som er konsentrasjon og kognitiv svikt. Det begrenser hverdagen min veldig så det er det viktig at omgivelsene mine vet en del om.

Men om du vurderer å være åpen om diagnosen til noen så velg deg ut noen du føler det er riktig å snakke med. Så må du bruke tid til å forklare.

Lykke til!

Thanks!

Ja, det er nok en belastet diagnose med en del fordommer knyttet til seg.

Jeg må kanskje tenke meg litt om. Akkurat nå føler jeg liksom et stort behov for frihet, men det oppnås antagelig ikke slik jeg ønsker ved å fortelle alle hvordan det ligger an.

Det holder antagelig med å være litt mer frimodig i forhold til å snakke om konsentrasjon, hukommelse; ja, generelt kognitive vanskeligheter.

[bibben]

Har lurt på det samme men tror ikke det er lurt likevel. Men kanskje kunne de forstå mer da? Familie mener jeg.

Ja, jeg tenker også på familie.

Det hadde på den ene siden vært en lettelse, men på den andre siden er jeg redd for å gjøre dem engstelige for hva jeg kan finne på. Hvis de da tror mye negativt om schizofrene (slik det tidvis presenteres i mediene).

Jeg er også redd for å få en slags skyldfølelse av å bære på slike gener. Hvis de går i arv så kommer det liksom fra meg.

Jeg har også tenkt på at de vil tenke at noe har utløst sykdommen og kanskje klandre seg selv. Det ønsker jeg jo ikke at de skal gjøre.

[Gjest lurt på det samme]

Ja, jeg tenker også på familie.

Det hadde på den ene siden vært en lettelse, men på den andre siden er jeg redd for å gjøre dem engstelige for hva jeg kan finne på. Hvis de da tror mye negativt om schizofrene (slik det tidvis presenteres i mediene).

Jeg er også redd for å få en slags skyldfølelse av å bære på slike gener. Hvis de går i arv så kommer det liksom fra meg.

Jeg har også tenkt på at de vil tenke at noe har utløst sykdommen og kanskje klandre seg selv. Det ønsker jeg jo ikke at de skal gjøre.

''Jeg er også redd for å få en slags skyldfølelse av å bære på slike gener. Hvis de går i arv så kommer det liksom fra meg.''

Kjenner på den.

Tror ikke det er lurt at vi sier noe.

[bibben]

''Jeg er også redd for å få en slags skyldfølelse av å bære på slike gener. Hvis de går i arv så kommer det liksom fra meg.''

Kjenner på den.

Tror ikke det er lurt at vi sier noe.

Ok, da legger jeg den ballen død.

Fikk det plutselig for meg at det ville være lettere å forholde meg til et tidligere arbeidsmiljø hvis jeg spilte med åpne kort. At de lettere ville forstå hvorfor jeg har vært utenfor arbeidslivet i over ti år og nå ønsker å bli en del av den bransjen igjen.

Det spinner, og jeg er kanskje ikke så konstruktiv og rettlinjet i tankene nå.

Det var faktisk godt å lese det du skriver. Jeg kjenner meg igjen. Det er godt å kjenne seg igjen i andre )

[bibben]

Vanskelig spørsmål. Det er en veldig belastende diagnose og jeg har opplevd at selv leger setter en i bokser og tillegger deg mye rart med en slik diagnose. Jeg holder kjeft om min diagnose for det hjelper meg ikke noe å si det alikevel.

Men jeg snakker om helseproblemet mitt som er konsentrasjon og kognitiv svikt. Det begrenser hverdagen min veldig så det er det viktig at omgivelsene mine vet en del om.

Men om du vurderer å være åpen om diagnosen til noen så velg deg ut noen du føler det er riktig å snakke med. Så må du bruke tid til å forklare.

Lykke til!

Ja, godt å kjenne seg igjen )

[Gjest Tenk deg om.]

Ja, jeg tenker også på familie.

Det hadde på den ene siden vært en lettelse, men på den andre siden er jeg redd for å gjøre dem engstelige for hva jeg kan finne på. Hvis de da tror mye negativt om schizofrene (slik det tidvis presenteres i mediene).

Jeg er også redd for å få en slags skyldfølelse av å bære på slike gener. Hvis de går i arv så kommer det liksom fra meg.

Jeg har også tenkt på at de vil tenke at noe har utløst sykdommen og kanskje klandre seg selv. Det ønsker jeg jo ikke at de skal gjøre.

Den eller de du snakker med må god info om hva sykdommen innebærer og at den arter seg forskjellig på forskjellige mennesker. Nå har jo hele norge hørt om diagnosen som Breivik fikk så mange har tanker og forestillinger om hva den innebærer.

Men symptomene dine er det nok viktig at du lever åpent med selv om du ikke sier navnet på sykdommen. Konsentrasjonsproblemer ol er det lett å prate om og forklare. Bare si at du har et "handikap", og det er jo det vi har. Og fortell hva du sliter med av sånt og hvordan det begrenser deg, hva du ikke greier og hvordan du opplever det, og kompenserer for å fungere best mulig.

[Gjest lurt på det samme]

Ok, da legger jeg den ballen død.

Fikk det plutselig for meg at det ville være lettere å forholde meg til et tidligere arbeidsmiljø hvis jeg spilte med åpne kort. At de lettere ville forstå hvorfor jeg har vært utenfor arbeidslivet i over ti år og nå ønsker å bli en del av den bransjen igjen.

Det spinner, og jeg er kanskje ikke så konstruktiv og rettlinjet i tankene nå.

Det var faktisk godt å lese det du skriver. Jeg kjenner meg igjen. Det er godt å kjenne seg igjen i andre )

'' Det er godt å kjenne seg igjen i andre )''

Enig :-)

Tror ikke de ville forstått.

[XbellaX]

Ok, da legger jeg den ballen død.

Fikk det plutselig for meg at det ville være lettere å forholde meg til et tidligere arbeidsmiljø hvis jeg spilte med åpne kort. At de lettere ville forstå hvorfor jeg har vært utenfor arbeidslivet i over ti år og nå ønsker å bli en del av den bransjen igjen.

Det spinner, og jeg er kanskje ikke så konstruktiv og rettlinjet i tankene nå.

Det var faktisk godt å lese det du skriver. Jeg kjenner meg igjen. Det er godt å kjenne seg igjen i andre )

Lytt til dine egne tanker og ditt eget ønske. Gå med dette i 3 uker, kjenn og føl på det, tenk konsekvenser og tenk på en evt frihetsfølelse. Føler du like sterkt at dette er feil, eller riktig, så -go for it. Men ikke la andre ukjente på nett bestemme hva du skal gjøre med noe så viktig i ditt liv.

[bibben]

Lytt til dine egne tanker og ditt eget ønske. Gå med dette i 3 uker, kjenn og føl på det, tenk konsekvenser og tenk på en evt frihetsfølelse. Føler du like sterkt at dette er feil, eller riktig, så -go for it. Men ikke la andre ukjente på nett bestemme hva du skal gjøre med noe så viktig i ditt liv.

Impulsene min løper kanskje litt løpsk.

Har hatt en slitsom dag med mye spinning og mistrivsel og ønsker bare rett og slett en forandring!

Ønsker å reise langt pokker i vold vekk og starte på nytt. Dette er et gedigen illusjon...I know...men den slår meg.

[cathlin]

Ja, hvorfor skal du skjule det for familien?

[Gjest Tenk deg om.]

Ok, da legger jeg den ballen død.

Fikk det plutselig for meg at det ville være lettere å forholde meg til et tidligere arbeidsmiljø hvis jeg spilte med åpne kort. At de lettere ville forstå hvorfor jeg har vært utenfor arbeidslivet i over ti år og nå ønsker å bli en del av den bransjen igjen.

Det spinner, og jeg er kanskje ikke så konstruktiv og rettlinjet i tankene nå.

Det var faktisk godt å lese det du skriver. Jeg kjenner meg igjen. Det er godt å kjenne seg igjen i andre )

Syns du skal spille med åpne kort jeg. Med at du har kognitive problemer. Ikke hvorfor du har de.

Sorry ble litt engasjert. Men lever jo i det samme selv og alle rundt meg vet hva jeg sliter med i forhold til kognitive problemer. Men jeg kaller det bare konsentrasjonsproblemer. Enkelt ord som alle forstår.

[XbellaX]

Impulsene min løper kanskje litt løpsk.

Har hatt en slitsom dag med mye spinning og mistrivsel og ønsker bare rett og slett en forandring!

Ønsker å reise langt pokker i vold vekk og starte på nytt. Dette er et gedigen illusjon...I know...men den slår meg.

Ja, dette må du finne ut av selv men jeg skjønner utmerket at du er "mettet" nå. Uansett hva du gjør må du være foreberedt på større eller mindre kamper, - velger du å være åpen må du være istand til å ta imot deres reaksjoner (dessverre, men det er slik det fungerer). Velger du å fortsatt bo i dette lille skapet ditt må du slå ned en vegg og gjøre det mer komfortabelt for det begynner bli trangt der inne nå...

[bibben]

Den eller de du snakker med må god info om hva sykdommen innebærer og at den arter seg forskjellig på forskjellige mennesker. Nå har jo hele norge hørt om diagnosen som Breivik fikk så mange har tanker og forestillinger om hva den innebærer.

Men symptomene dine er det nok viktig at du lever åpent med selv om du ikke sier navnet på sykdommen. Konsentrasjonsproblemer ol er det lett å prate om og forklare. Bare si at du har et "handikap", og det er jo det vi har. Og fortell hva du sliter med av sånt og hvordan det begrenser deg, hva du ikke greier og hvordan du opplever det, og kompenserer for å fungere best mulig.

Takk igjen )

Et klokt hode jeg kjenner bruker ofte benevnelsen "psykoselidelse" som alternativ til schizofreni. Når jeg sliter med vrangforestillinger kaller hun det "annerledes-tanker". Den benevnelsen liker jeg godt. Den rommer så mye respekt, det føler jeg i alle fall.

Jeg leste nettopp linken som Mrs. Wallace la ut over her. Veldig interessant. Jeg tenker det må være vanskelig for dem med paranoid schizofreni i disse dager. Selv har jeg en annen undergruppe av lidelsen.

Jeg er lei av å være flau, men kanskje det er andre måter å bli kvitt denne følelsen på enn å oute seg for all verden. Har en først gjort det så er det "no way back!".

[bibben]

Syns du skal spille med åpne kort jeg. Med at du har kognitive problemer. Ikke hvorfor du har de.

Sorry ble litt engasjert. Men lever jo i det samme selv og alle rundt meg vet hva jeg sliter med i forhold til kognitive problemer. Men jeg kaller det bare konsentrasjonsproblemer. Enkelt ord som alle forstår.

Ja, det er en god ide! Snakke om symptomene heller en diagnosen.

Det jeg imidlertid har erfart der jeg har snakket litt om hukommelsesproblemer og konsentrasjonsvansker er at mennesker flest sier at de har dårlig hukommelse og konsentrasjon...men jeg vet jo innerst inne at det er grader i plukkfisken...

[bibben]

Ja, hvorfor skal du skjule det for familien?

Pkt. 1: Det kan skape skyldfølelse. De kan tenke at de har gjort noe galt på et tidspunkt...i oppveksten for eksempel.

Pkt. 2: Hvis noen av barna i familien får det samme, så vil dette bli problematisk føler jeg. Da vil jeg få skyldfølelse (selvom de ikke direkte har fått sykdommen fra meg).

Pkt. 3: Jeg vil kanskje ikke bli regnet med. Jeg kan risikere å ikke bli tatt på alvor eller bli møtt med generell respekt.

Slik tenker jeg...

[bibben]

Ja, hvorfor skal du skjule det for familien?

Pkt. 1: Det kan skape skyldfølelse. De kan tenke at de har gjort noe galt på et tidspunkt...i oppveksten for eksempel.

Pkt. 2: Hvis noen av barna i familien får det samme, så vil dette bli problematisk føler jeg. Da vil jeg få skyldfølelse (selvom de ikke direkte har fått sykdommen fra meg).

Pkt. 3: Jeg vil kanskje ikke bli regnet med. Jeg kan risikere å ikke bli tatt på alvor eller bli møtt med generell respekt.

Slik tenker jeg...

[bibben]

Ja, hvorfor skal du skjule det for familien?

Sorry...dobbeltklikket... )