Psykere av trening?

[Gjest javedia]

Jeg sliter i perioder psykisk. Vet at trening skal være bra, men hver gang jeg begynner å trene får jeg mye mere angst og rare forestillinger (har slitt med psykossymptomer ganske lenge).

Nå er jeg så "heldig" at jeg har en herlig gjeng med damer der som trener sammen med meg. Jeg har noe fast å gå til minst to dager i uka. Og dette tåler jeg visst ikke. Det virker som om dette også blir for mye stress for meg, jeg tåler ingenting.

Dette er så frustrerende at jeg vet snart ikke hva jeg gjør. Livet mitt får aldri noe innhold på dette viset. Tror dere jeg skal fortsette og presse meg, at jeg blir bedre bare jeg "tyner" meg litt? Hva er best når jeg ser skygger og er veldig sliten? Jeg snakker her ikke om knallhard trening, jeg tar det litt som jeg vil.

Vet ikke egentlig om jeg fikk fram det jeg lurer på her. Kort sammendrag: Er det bra å stresse/presse seg til å gjøre ting når man har psykosesymptomer?

[frosken]

Reagerer du slik som følge av at du blir andpusten og fysisk sliten eller er det det at det blir mange inntrykk som gjør at du får symptomer?

Det er forøvrig viktig at du har spist tilstrekkelig før trening, slik at ikke du får altfor lavt blodsukker mens du trener. Det kan også gjøre at angst øker.

[XbellaX]

Jeg tror helt klart trening er sunt, også for deg, men jeg tror jeg ville lagt vekt på å skjerme meg mer i slike faser. Hva med feks egentrening når du har det slik som nå og vanlig trening når du føler deg bedre.

[Gjest luftslott]

Det har vel også litt å si hvordan du trener. Trener dere sammen med mange mennesker, med musikk, slik at det blir mange inntrykk og lyder på en gang og en stressende opplevelse, eller trener du ute med noen få du kjenner så dere får færre sanseinntrykk og en mer avslappende atmosfære?

Jeg er så vidt jeg vet psykisk frisk, men jeg blir dritstressa av treningssentre og saltrening. Musikken stresser meg, folka og prestasjonspresset stresser meg, jeg blir sliten av å ha så mange folk rundt meg. Er jeg derimot ute og trener med noen jeg stoler på eller alene, kan jeg presse meg mer og likevel ha en helt annen ro inni meg. Bare det å være aktiv ute gir meg ro.

[Gjest Fy, SATS]

Det har vel også litt å si hvordan du trener. Trener dere sammen med mange mennesker, med musikk, slik at det blir mange inntrykk og lyder på en gang og en stressende opplevelse, eller trener du ute med noen få du kjenner så dere får færre sanseinntrykk og en mer avslappende atmosfære?

Jeg er så vidt jeg vet psykisk frisk, men jeg blir dritstressa av treningssentre og saltrening. Musikken stresser meg, folka og prestasjonspresset stresser meg, jeg blir sliten av å ha så mange folk rundt meg. Er jeg derimot ute og trener med noen jeg stoler på eller alene, kan jeg presse meg mer og likevel ha en helt annen ro inni meg. Bare det å være aktiv ute gir meg ro.

Jeg blir også sinnsykt stressa av musikken og alt styret på store treningssentre. I garderoben, til og med, spiller de techno. Hva er vitsen? Trening skal liksom være avkobling. Hvem greier å koble av i slike omgivelser?

[lealaus]

Jeg har det på samme måten som du beskriver, tror jeg. Særlig i dårlige perioder generer trening og også lettere "bevegelse" ala gå tur masse angst hos meg.

For meg er det en kombinasjon, tror jeg. Handler om gammelt grums som tyter opp i tillegg til at jeg atter en gang må tvinge meg selv til noe jeg helst ikke vil - bare for å gjøre andre glade (for hvis jeg trener, er jo alt bra, og de trenger ikke være bekymret for meg.

Sannheten er vel at i dårlige perioder er det vel at spesielt treningssituasjoner som gjør meg mer selvdestruktiv enn noe.

Kan være aktiv i gode perioder. Det koster meg da også, men da har jeg mer overskudd til å håndtere det.

[Gjest javedia]

Jeg har det på samme måten som du beskriver, tror jeg. Særlig i dårlige perioder generer trening og også lettere "bevegelse" ala gå tur masse angst hos meg.

For meg er det en kombinasjon, tror jeg. Handler om gammelt grums som tyter opp i tillegg til at jeg atter en gang må tvinge meg selv til noe jeg helst ikke vil - bare for å gjøre andre glade (for hvis jeg trener, er jo alt bra, og de trenger ikke være bekymret for meg.

Sannheten er vel at i dårlige perioder er det vel at spesielt treningssituasjoner som gjør meg mer selvdestruktiv enn noe.

Kan være aktiv i gode perioder. Det koster meg da også, men da har jeg mer overskudd til å håndtere det.

Jeg blir veldig frustrert av dette. Blir syk i flere dager etter en trening. Det er ikke bra.

[lealaus]

Jeg blir veldig frustrert av dette. Blir syk i flere dager etter en trening. Det er ikke bra.

Skjønner godt hva du mener. Selv i gode perioder blir jeg rett og slett amper mot "alle" som mener at trening er det eneste saliggjørende, for eksempel i forhold til psykiatri. De skulle fått noen dager i mine sko, så kunne de kjent litt på destruktiviteen selv.

Når det er sagt, er det jo likevel ingen tvil om at det ikke er spesielt sunt med et stillesittende liv. Likevel vil jeg påstå at vi må kunne være åpne for ulike former for aktivitet. Jeg var topptrent toppidrettsutøver i sin tid, men nå greier jeg nesten ikke ta ordet "trening" i min munn. Passer likevel på å holde kroppen i gang når jeg er i form til det.

[Gjest javedia]

Skjønner godt hva du mener. Selv i gode perioder blir jeg rett og slett amper mot "alle" som mener at trening er det eneste saliggjørende, for eksempel i forhold til psykiatri. De skulle fått noen dager i mine sko, så kunne de kjent litt på destruktiviteen selv.

Når det er sagt, er det jo likevel ingen tvil om at det ikke er spesielt sunt med et stillesittende liv. Likevel vil jeg påstå at vi må kunne være åpne for ulike former for aktivitet. Jeg var topptrent toppidrettsutøver i sin tid, men nå greier jeg nesten ikke ta ordet "trening" i min munn. Passer likevel på å holde kroppen i gang når jeg er i form til det.

Jeg blir i dårlig humør av å ha det sånn. Kan gå små turer ut da, når jeg er i form til dette. Bare det at jeg er en smule paranoid, så det er ikke alltid like enkelt.

Virker ikke som jeg tåler å ha klokkeslett og det å ha noe jeg må møte opp på og forholde meg til. I tillegg alt dette bråket på treningsstudioet som noen her påpeker.

Før jeg ble syk og i min ungdom var jeg svært sprek og vant konkuranser. Jeg elsket dette. Det gjør jeg fortsatt oppe i hodet mitt, men kroppen og psyken har sagt stopp. Vanskelig å godta egentlig at livet mitt ser så dystert ut.

[Gjest javedia]

Reagerer du slik som følge av at du blir andpusten og fysisk sliten eller er det det at det blir mange inntrykk som gjør at du får symptomer?

Det er forøvrig viktig at du har spist tilstrekkelig før trening, slik at ikke du får altfor lavt blodsukker mens du trener. Det kan også gjøre at angst øker.

Tror det er en kombinasjon av alt. Jeg tåler jo ingen verdens ting. Det har ikke noe med blodsukkeret å gjøre, jeg blir syk i flere dager etter bare en trening.

[Gjest javedia]

Det har vel også litt å si hvordan du trener. Trener dere sammen med mange mennesker, med musikk, slik at det blir mange inntrykk og lyder på en gang og en stressende opplevelse, eller trener du ute med noen få du kjenner så dere får færre sanseinntrykk og en mer avslappende atmosfære?

Jeg er så vidt jeg vet psykisk frisk, men jeg blir dritstressa av treningssentre og saltrening. Musikken stresser meg, folka og prestasjonspresset stresser meg, jeg blir sliten av å ha så mange folk rundt meg. Er jeg derimot ute og trener med noen jeg stoler på eller alene, kan jeg presse meg mer og likevel ha en helt annen ro inni meg. Bare det å være aktiv ute gir meg ro.

Det du beskriver her er nok riktig for meg også.

[Gjest javedia]

Jeg tror helt klart trening er sunt, også for deg, men jeg tror jeg ville lagt vekt på å skjerme meg mer i slike faser. Hva med feks egentrening når du har det slik som nå og vanlig trening når du føler deg bedre.

Jeg trodde jeg var veldig bra akkurat nå helt til jeg var to ganger på treningstudioet og fikk meg en ganske bra nedtur. Så nå må jeg skjermes igjen ja. For et kjedelig liv.

[XbellaX]

Jeg trodde jeg var veldig bra akkurat nå helt til jeg var to ganger på treningstudioet og fikk meg en ganske bra nedtur. Så nå må jeg skjermes igjen ja. For et kjedelig liv.

Jeg er redd for det, dersom du befinner det i grenselandet med psykose og det blir for mange ytre impulser som lyd, lys, støy, mye "kaos", det kan bli for mye om du skjønner. Men hva med en roligere form for trening, yoga feks, meditasjon, mye bevegelser og mye ro. Kanskje dette kan være en mulighet for deg å ha av trening sammen med andre?