Greier ikke presse meg selv :/

[Gjest ufrivillig unnvikende]

Jeg hadde en veldig vanskelig periode på ungdomsskolen, hvor jeg nesten tror kroppen tvingte seg selv til å bli syk så jeg skulle slippe å gå på skolen.

Dette sliter jeg enda med i perioder, selv nå mange år etter som faren er over. Jeg kan gå veldig langt i å slippe å møte opp på noe, så jeg heller kan legge meg i senga og tvinge meg selv til å sove for å slippe unna.

Jeg vet det ikke er bra, og jeg vet jeg heller burde møte det jeg er redd for. I voksen alder har jeg gjort veldig mye jeg har vært redd for, og mestret det bra. Likevel kommer den gamle unnvikelsestrangen sterkt tilbake i perioder, og den er så sterk at jeg ikke greier å presse meg til å hoppe i det.

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest lurer på det meste]

Kan det være du bør snakke med noen som kan gi deg tips om hvordan du kan ta tak i det? Det blir ofte lettere hvis man ser på noe fra andre vinkler og finner alternative måter å løse det på. Vet ikke om en coach kan hjelpe deg, men det er bare å sjekke.

[XbellaX]

Sett deg små mål når det er som verst. Du trenger ikke mestre alt på slike dager men du må gjøre _noe_. Du må være uhyre bevisst dette og det blir du ved å sette deg langsiktige mål og delmål, og stadig oppdatere på hva du klarer.

[Gjest ufrivillig unnvikende]

Kan det være du bør snakke med noen som kan gi deg tips om hvordan du kan ta tak i det? Det blir ofte lettere hvis man ser på noe fra andre vinkler og finner alternative måter å løse det på. Vet ikke om en coach kan hjelpe deg, men det er bare å sjekke.

Jeg har en psykolog jeg kan ta det opp med. Det er bare at han fokuserer på et annet problematisk område jeg har, så dette har jeg ikke hatt tid til å ta opp enda.

[Gjest ufrivillig unnvikende]

Sett deg små mål når det er som verst. Du trenger ikke mestre alt på slike dager men du må gjøre _noe_. Du må være uhyre bevisst dette og det blir du ved å sette deg langsiktige mål og delmål, og stadig oppdatere på hva du klarer.

Jeg blir bare så utrolig sliten. I dag gikk jeg rundt og hadde bare lyst til å hyle ekstremt høyt og lenge (bor i blokk, så det kan jeg selvfølgelig ikke gjøre). Jeg føler meg helt "i lås" de dagene. Tåler bare ikke presset. Tror jobben min henger i en tynn trå også, for fraværet er i overkant høyt nå. Får man midlertidig uføretrygd for slike problemer? Å få sparken og så måtte gå igang med en jobbsøkeprosess blir bare enda mer press.

[Gjest lurer på det meste]

Jeg har en psykolog jeg kan ta det opp med. Det er bare at han fokuserer på et annet problematisk område jeg har, så dette har jeg ikke hatt tid til å ta opp enda.

ok da har du jo en fagperson. Hvis du selv mener dere bør flytte fokus en periode kan du jo ta det opp så dere får pratet litt rundt det. Tror ikke det er noe som heter midlertidig uføretrygd lengere, men arbeidsavklaringspenger. De kan man søke om hvis man har vært sykmeldt i ett år. Du finner info på nettsiden til nav.

Lykke til!

[Gjest ambrose]

Jeg har en psykolog jeg kan ta det opp med. Det er bare at han fokuserer på et annet problematisk område jeg har, så dette har jeg ikke hatt tid til å ta opp enda.

Jeg synes du skal prioritere å ta opp dette nå som det er aktuelt. På den måten kan du kanskje også lære deg å takle det i fremtiden.

Er det slik at dette blomstrer opp når du er sliten?

[Gjest ufrivillig unnvikende]

Jeg synes du skal prioritere å ta opp dette nå som det er aktuelt. På den måten kan du kanskje også lære deg å takle det i fremtiden.

Er det slik at dette blomstrer opp når du er sliten?

Det vet jeg faktisk ikke, men det oppstår når jeg føler meg utrygg, f.eks. når jeg er i en ny situasjon, eller når jeg har et sterkt press på meg.

[Gjest ambrose]

Det vet jeg faktisk ikke, men det oppstår når jeg føler meg utrygg, f.eks. når jeg er i en ny situasjon, eller når jeg har et sterkt press på meg.

Jeg forstår deg.

Det viktigste du kan gjøre for deg selv nå er å ta det opp med din behandler, så du får øvd deg på å lære deg å takle dem.

(Vet hva jeg snakker om her)