Ville du lest en slik bok?

[Gjest skiveren]

En bok skrevet i jeg-form og beskriver tilværelsen med seksuelle overgrep og foreldre som har rusproblemer og sloss? Jenta i boka er 5 år da det starter. Teksten er levendes, også morsom innimellom.

Har skrevet en slik bok, men får bare unnvikende svar fra foreleggere. Den "passer ikke til deres bokutgivelser" var det siste svaret, men at de la til at den var godt skrevet. Andre tilbakemeldinger jeg har fått er at noen syns det ble for tøfft å lese det, annen "Følte meg fysisk dårlig" etter å ha lest den. Har jeg rett og slett skrevet en for rystendes fortelling?

[Bookworm]

Jeg ville ha lest en slik bok, har lest flere i samme kategori.

Hvilke forlag har du vært i kontakt med? Kanskje du må lete litt for å finne de litt mindre forlagene som spesialiserer seg på slike bøker; PAX forlag har gitt ut bøkene til Hanne Dahl, Kagge forlag har gitt ut boka om Christoffer...

[Gjest skiveren]

Jeg ville ha lest en slik bok, har lest flere i samme kategori.

Hvilke forlag har du vært i kontakt med? Kanskje du må lete litt for å finne de litt mindre forlagene som spesialiserer seg på slike bøker; PAX forlag har gitt ut bøkene til Hanne Dahl, Kagge forlag har gitt ut boka om Christoffer...

Ok. Prøvd Juritzen og et annet mindre forlag.

[Gjest swgty]

Nei jeg ville ikke lest en slik bok.

[Gjest mari du bedårende]

Nei ville absolutt ikke lest en slik bok!

[Gjest duken]

Ok. Prøvd Juritzen og et annet mindre forlag.

Ja, de som gav ut bøkene om Hanne Dahl syntes tydeligvis ikke at det hun skrev var for sterk kost. Så PAX er jo verdt et forsøk.

Hanne Dahls (tror det er et pseudonym) historie er så rystende og grusom at jeg ikke trodde det var mulig å oppleve noe sånt... Jeg har derfor stilt meg tvilende til det, spesielt også fordi hun hevder å ha utviklet flere personligheter som en følge av de ubeskrivelige overgrepene. Jeg sier ikke at det ikke går an å utvikle ulike personligheter som følge av alvorlige traumer, men siden det er blitt sådd tvil om slikt i noen psykiatriske miljøer, har jeg også blitt litt skeptisk til det.

Og alt det denne Hanne Dahl skal ha blitt utsatt for ville i normale omstendigheter ha ført til død, noe det aldri gjorde.

I tillegg har hun fått "hjelp" til å huske alle overgrepene og traumene vha blant annet regresjonsterapi. Jeg tror ikke jeg tror på slikt rett og slett.

Men dette var et sidespor.

[Bookworm]

Ja, de som gav ut bøkene om Hanne Dahl syntes tydeligvis ikke at det hun skrev var for sterk kost. Så PAX er jo verdt et forsøk.

Hanne Dahls (tror det er et pseudonym) historie er så rystende og grusom at jeg ikke trodde det var mulig å oppleve noe sånt... Jeg har derfor stilt meg tvilende til det, spesielt også fordi hun hevder å ha utviklet flere personligheter som en følge av de ubeskrivelige overgrepene. Jeg sier ikke at det ikke går an å utvikle ulike personligheter som følge av alvorlige traumer, men siden det er blitt sådd tvil om slikt i noen psykiatriske miljøer, har jeg også blitt litt skeptisk til det.

Og alt det denne Hanne Dahl skal ha blitt utsatt for ville i normale omstendigheter ha ført til død, noe det aldri gjorde.

I tillegg har hun fått "hjelp" til å huske alle overgrepene og traumene vha blant annet regresjonsterapi. Jeg tror ikke jeg tror på slikt rett og slett.

Men dette var et sidespor.

Det var et sidespor ja, og egentlig helt uhørt. Hvem er du til å stille deg tvilende til en persons historie på denne måten? Jeg tviler ikke et sekund på det hun har opplevd, jeg tror dessuten det finnes flere skjebner som hennes der ute, men som aldri våger å snakke om det, bl.a. på grunn av redsel for ikke å bli trodd som slike uttalelser du kommer med, bygger opp under...

[Bookworm]

Ok. Prøvd Juritzen og et annet mindre forlag.

Juritzen kan vel ikke lenger regnes som et "mindre" forlag:-)

Jeg glemte også i forrige svar å tipse deg om diverse pasientorganisasjoner, eller fagmiljøer, det er ikke sjelden at de også gir støtte eller også faktisk gir ut slike bøker:-)

[Gjest Mrs.Q]

Nope, ville ikke lest en slik bok.

[tonie]

Nei, sånne bøker leser jeg ikke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, hvis du hadde kommet med den for 15 år siden. Siden da har det kommet så mange slike bøker at jeg tror markedet er liten for nok en slik bok.

Jeg vil legge til at det er svært viktig at det finnes slike bøker.

[Gjest skiveren]

Ja, hvis du hadde kommet med den for 15 år siden. Siden da har det kommet så mange slike bøker at jeg tror markedet er liten for nok en slik bok.

Jeg vil legge til at det er svært viktig at det finnes slike bøker.

Jeg har inntrykk av at det ikke er så mange bøker av denne sorten jeg...

[Lillemus]

Jeg har inntrykk av at det ikke er så mange bøker av denne sorten jeg...

''Jeg har inntrykk av at det ikke er så mange bøker av denne sorten jeg...''

Det er haugevis.

[frosken]

Det sies at forlagene er svært tilbakeholdne med å gi ut slike bøker fordi det finnes så mange erfaringsbaserte bøker på markedet allerede.

[XbellaX]

Det er et helt hav slike bøker, ta et kort søk på nettet så ser du det selv. Les bøker om emnet som alt er skrevet og still degselv spørsmålene: hva kan du gjøre annerledes med din bok, hvordan kan du få din bok til å skille seg ut, hvem ønsker du å nå ut til, hvem er målgruppen din.

[Gjest duken]

Det var et sidespor ja, og egentlig helt uhørt. Hvem er du til å stille deg tvilende til en persons historie på denne måten? Jeg tviler ikke et sekund på det hun har opplevd, jeg tror dessuten det finnes flere skjebner som hennes der ute, men som aldri våger å snakke om det, bl.a. på grunn av redsel for ikke å bli trodd som slike uttalelser du kommer med, bygger opp under...

Det kom vel ikke godt nok fram i innlegget mitt, men jeg tenker mest på behandlingsmetodene hun har vært utsatt for. Å skape falske minner er jo en av kritikkene denne regresjonsterapien går ut på, og hvis en i utgangspunktet ikke har noe tro på denne formen for behandling, så er det jo logisk at en da ikke helt vet om en skal tro pasienten eller ikke heller.

Men jeg har like liten mulighet som deg til dømme om det Hanne Dahl forteller er sant, eller ikke.

[Helmi]

Nei, ville ikke vurdert det en gang.

[Bella Dotte]

Det kom vel ikke godt nok fram i innlegget mitt, men jeg tenker mest på behandlingsmetodene hun har vært utsatt for. Å skape falske minner er jo en av kritikkene denne regresjonsterapien går ut på, og hvis en i utgangspunktet ikke har noe tro på denne formen for behandling, så er det jo logisk at en da ikke helt vet om en skal tro pasienten eller ikke heller.

Men jeg har like liten mulighet som deg til dømme om det Hanne Dahl forteller er sant, eller ikke.

Ikke umulig at terapeuter med overlegg får, eller prøver å få, pasienter til å tro på ting som ikke har skjedd. En av psykologene jeg gikk til, spurte om jeg hadde opplevd seksuelle overgrep. Jeg sa at det hadde jeg ikke. Da foreslo han at vi kunne likevel snakke om det, for det kunne tenkes han ville få fram noe underveis. :-S

[Gjest skiveren]

Det er et helt hav slike bøker, ta et kort søk på nettet så ser du det selv. Les bøker om emnet som alt er skrevet og still degselv spørsmålene: hva kan du gjøre annerledes med din bok, hvordan kan du få din bok til å skille seg ut, hvem ønsker du å nå ut til, hvem er målgruppen din.

Jeg har aldri lest en norsk bok om dette temaet. Jeg mener en kan skrive om hva som helst og gjøre det lesbart bare en skriver bra og levende. Om en feks. tar de bøkene som starter med et mord, og så kommer en alkoholisert etterforsker, det oppstår nye drap... Slike bøker finnes det hundre tusener av! Jeg er innspirert av Anne Karin Elstad og Anne B. Ragde. Jeg har ikke skrevet et ren selvbiografi, for ingen liv er formet som oppbyggingen i en roman. Det jeg har prøvd å få fram i boken er hvordan en tøff start fører til det ene og det andre, og hvordan personen blir møtt i hjelpeapparatet på godt og vondt. Har lagt stor vekt på at det ikke skal være en selvmedlidendes sentimental historie. Men jeg mistenker at den blir for "mørk" og dystert. Er det derfor dere ikke ville ha lest den?

Jeg tar det ikke som et nederlag... lurer bare på hvorfor. De som har lest den las boken i et strekk, andre orket ikke og sa det var fordi det kjenner meg.

[XbellaX]

Jeg har aldri lest en norsk bok om dette temaet. Jeg mener en kan skrive om hva som helst og gjøre det lesbart bare en skriver bra og levende. Om en feks. tar de bøkene som starter med et mord, og så kommer en alkoholisert etterforsker, det oppstår nye drap... Slike bøker finnes det hundre tusener av! Jeg er innspirert av Anne Karin Elstad og Anne B. Ragde. Jeg har ikke skrevet et ren selvbiografi, for ingen liv er formet som oppbyggingen i en roman. Det jeg har prøvd å få fram i boken er hvordan en tøff start fører til det ene og det andre, og hvordan personen blir møtt i hjelpeapparatet på godt og vondt. Har lagt stor vekt på at det ikke skal være en selvmedlidendes sentimental historie. Men jeg mistenker at den blir for "mørk" og dystert. Er det derfor dere ikke ville ha lest den?

Jeg tar det ikke som et nederlag... lurer bare på hvorfor. De som har lest den las boken i et strekk, andre orket ikke og sa det var fordi det kjenner meg.

Sjekk feks bokkilden, et lass bøker. Du må og tenke på at bøker utgitt i USA og Sverige er oversatt til norsk(noen norske er feks grinderud sine 2 bøker, av de jeg kommer på i farten), de finner du og her. Boken din må være så spesiell at den appellerer til mange grupper. Slike historer som du skisserer er noe de aller fleste har hørt og lest og er "forsynt med". Jeg er absolutt åpen for å lese alle typer bøker men du må fenge meg, det du beskriver så langt er ikke nok.

Jeg er ikke intr i å lese om all verdens grusomheter og forferdeligheter. Ofte blir boken veldig dyster fordi forfatteren har ikke nok avstand til stoffet, jeg sier ikke at det er ditt tilfelle og jeg uttaler meg heller ikke om din bok, kun generelt.

Den svenske boken "Meg eier ingen" er et eksempel på en bok som fenger, den er annerledes, gripende. Den gjør at "vi andre" som ikke har opplevd dette likevel finner noe ved historien som berører oss, vi kan relatere oss til den i større eller mindre grad. Åsa Linderborg`s bok er blitt satt opp på riksteateret.