Til deg med dødsangst

[Gjest Den engstelige]

Hva er du mest redd for?

Jeg sliter med noe så paradoksalt at jeg har mye angst/depresjon med selvmordstanker. Samtidig er jeg livredd for å dø. Men vet ikke hva jeg egentlig er så redd for. Eller om jeg har angst fordi jeg er redd for å dø eller om jeg rett og slett er mest redd for å leve.

[Gjest modifikasjon]

Vanskelig å si egentlig.

Har til tider masse selvmordstanker, men er samtidig livredd for å dø. Skjønner ikke hvorfor det er sånn.. Det er vel et ønske om å ikke leve dette livet her-på den måten vi gjør, med de tankene og følelsene som surrer i og rundt oss.

Jeg er redd for å ikke tenke, ikke føle, bli begravd levende, og de tingene som skjer med forråtnelsen

Bare tenk det å ikke tenke da - skremmende.

Jeg gruer meg til jeg dør. Jeg vet ikke om det er noe liv etter døden, det gjør forsåvidt ingen da men.. Har tenkt på det om sjela går videre, så er jeg sikkert så heldig at jeg blir tildelt sjela FØR jeg gravlegges, at den kommer inn igjen. Sikkert sånn jeg har det for meg at jeg kan se og oppleve alt som skjer under jorda.

[Gjest Den engstelige]

Vanskelig å si egentlig.

Har til tider masse selvmordstanker, men er samtidig livredd for å dø. Skjønner ikke hvorfor det er sånn.. Det er vel et ønske om å ikke leve dette livet her-på den måten vi gjør, med de tankene og følelsene som surrer i og rundt oss.

Jeg er redd for å ikke tenke, ikke føle, bli begravd levende, og de tingene som skjer med forråtnelsen

Bare tenk det å ikke tenke da - skremmende.

Jeg gruer meg til jeg dør. Jeg vet ikke om det er noe liv etter døden, det gjør forsåvidt ingen da men.. Har tenkt på det om sjela går videre, så er jeg sikkert så heldig at jeg blir tildelt sjela FØR jeg gravlegges, at den kommer inn igjen. Sikkert sånn jeg har det for meg at jeg kan se og oppleve alt som skjer under jorda.

Høres ut som vi har like tanker rundt dette. Og det går opp for meg at det nok er ganske vanlig. Er sikker på at de fleste som tar selvmord samtidig er livredde i det de gjør det..

[Gjest ambrose]

Vanskelig å si egentlig.

Har til tider masse selvmordstanker, men er samtidig livredd for å dø. Skjønner ikke hvorfor det er sånn.. Det er vel et ønske om å ikke leve dette livet her-på den måten vi gjør, med de tankene og følelsene som surrer i og rundt oss.

Jeg er redd for å ikke tenke, ikke føle, bli begravd levende, og de tingene som skjer med forråtnelsen

Bare tenk det å ikke tenke da - skremmende.

Jeg gruer meg til jeg dør. Jeg vet ikke om det er noe liv etter døden, det gjør forsåvidt ingen da men.. Har tenkt på det om sjela går videre, så er jeg sikkert så heldig at jeg blir tildelt sjela FØR jeg gravlegges, at den kommer inn igjen. Sikkert sånn jeg har det for meg at jeg kan se og oppleve alt som skjer under jorda.

Jeg for min del lurer på hva personer som ligger for døden tenker - om de er redde osv.

Jeg vil heller ikke dø - men jeg tror at når den tid kommer så vil det føles naturlig på en måte.

[Gjest nedenforogut]

Jeg er redd for å miste livet jeg til tider er så glad i.

[Gjest mine opplevelser..]

Jeg har vært veldig selvmordsnær et par ganger og opplevd å få dødsangst som har stoppet meg. Tenker det er et sunnhetstegn.

Og siden jeg er frisk igjen og gjerne vil leve et langt godt liv er jeg glad for det!

[Gjest trauma and recovery]

Jeg er bare redd for å dø. Det er fordi jeg trodde jeg skulle bli drept. Er forøvrig dritt lei av å gå rundt og grue meg til døden kommer. Møkk lei!