Mitt største problem

[Gjest Erkjennelse]

Jeg har funnet ut at mitt største problem er den desperate frykten for at de avslutter behandlingen med meg, og sier at jeg er bra nok. Det gjør at jeg skader meg selv, prøver å bli psykotisk, dropper medisin, døgner, og jeg tenker på dette døgnet rundt (og lite annet), sliter med å være på jobb, er deprimert og holder meg mest for meg selv.

I mitt hode er det beste for min videre behandling at de sier jeg kan være der i flere år, sånn at jeg ikke trenger å ødelegge meg selv mer pga angst for at de avslutter hver eneste uke eller måned.

Går det an å be om noe sånt?

[XbellaX]

Det absolutt aller beste for deg og din behandling er at du sier eksakt dette til din behandler. Det er umulig å hjelpe deg dersom du tier om dette.

[Gjest Erkjennelse]

Det absolutt aller beste for deg og din behandling er at du sier eksakt dette til din behandler. Det er umulig å hjelpe deg dersom du tier om dette.

Dette er ikke noe nytt for behandleren, men jeg vet ikke om han vet HVOR ødeleggende dette er for hele prosessen.

[XbellaX]

Dette er ikke noe nytt for behandleren, men jeg vet ikke om han vet HVOR ødeleggende dette er for hele prosessen.

Det er det jeg ønsker og håper du kan få frem. Jeg liker ikke overraskelser i terapien ala nå avslutter vi om en uke, det skal være trygt og forutsigbart fra start til slutt dersom man skal våge å vrenge sjelen sin for en villt fremmed. Det du kan gjøre er å be om avklaring mht tid, be om feks 3 eller 6 måneders varsel på når vedkommende mener at terapien kan avslutte(sett også opp delmål og langtidsmål slik at du selv også har oversikt), si at du ønsker forutsigbarhet ang dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg fortsetter ofte behandling så lenge det re fremgang. Pasienter som reagerer på behandling med forverring må en avslutte.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg syns du skal si det du skriver her til din behandler.

Jeg skjønner godt at uvisshet er forferdelig, og det er jo egentlig fint at du vet hva som er problemet ditt, det tyder på at du har selvinnsikt

Jeg syns det er vanskelig å forstå at man skader seg selv, men jeg tror man da må ha det ganske vondt inni seg og denne smerten må du være åpen om, sette ord på.

Si at du trenger vite at du får gå i mange mange år til samtaler eller hva det er for behandling, at uvissheten gjør deg dårlig og får frem destruktive atferd, noe du vil bort i fra.

En god behandler vil skjønne dette

[Gjest ambrose]

Jeg synes du har gjort et kjempeskritt ved å innse dette.

Neste steg er nå å fortelle behandleren din det du har fortalt oss. Det er veldig, veldig viktig for din utvikling.

Synes XbellaX har gitt deg veldig godt svar mtp avslutning, og nhd som sier noe om at behandling som ikke fører frem blir avsluttet.

Er det ikke da bedre å fortelle dette til behandler og få en ok avslutning slik XbellaX beskriver enn at behandlingen avsluttes slik nhd beskriver?

Det er kjempeflott at du har kommet dithen du nå har gjort. For å komme videre, er tiden inne for å begi seg ut på neste steg.

Masse lykke til, dette klarer du - la oss gjerne få høre hvordan det går

[Gjest jamenatte]

Det er det jeg ønsker og håper du kan få frem. Jeg liker ikke overraskelser i terapien ala nå avslutter vi om en uke, det skal være trygt og forutsigbart fra start til slutt dersom man skal våge å vrenge sjelen sin for en villt fremmed. Det du kan gjøre er å be om avklaring mht tid, be om feks 3 eller 6 måneders varsel på når vedkommende mener at terapien kan avslutte(sett også opp delmål og langtidsmål slik at du selv også har oversikt), si at du ønsker forutsigbarhet ang dette.

Er ikke det en selvfølge at det skal gjøres slik? Lærer de ikke slikt på psykologskolen?

[Gjest jamenatte]

Jeg fortsetter ofte behandling så lenge det re fremgang. Pasienter som reagerer på behandling med forverring må en avslutte.

Er det aldri slik at det blir verre før det kan bli bedre?

At man endelig tør slappe av og "få det ut", som en del av prosessen til å bli helt frisk liksom, heller enn å gå for halv maskin mens man går og tar seg sammen hele tiden?