To spm om innleggelse

[Gjest såsårinnimeg]

1. Hva hvis en pasient er så totalt utslitt og nedslitt pga depresjon og vanskelig livssituasjon at hn ikke evner å "ta seg sammen" og utføre disse målene jeg har forstått blir satt ved innleggelsen. Blir en da kastet ut/nektet innleggelse?

Men hvem skal da hjelpe disse menneskene, hvis ikke engang et sykehus kan?

(Jeg leste at NHD et sted her ikke vil prioritere en pasient til terapi, hvis denne ikke klarte å nyttiggjøre seg terapien. Men hva skjer med slike pasienter da? Blir de rett og slett overlatt til seg selv for å dø?)

2. Hjelper det å ha en diagnose når en skal bli innlagt? Dvs. blir folk med alvorlige diagnoser (f.eks bipolar) prioritert til innleggelse?

[serenity777]

Er du frisk nok til å skrive ett slikt innlegg, så er du frisk nok til å nyttiggjøre deg behandling å, og da er det viljen og ikke evnen det skorter på.

[Gjest såsårinnimeg]

Er du frisk nok til å skrive ett slikt innlegg, så er du frisk nok til å nyttiggjøre deg behandling å, og da er det viljen og ikke evnen det skorter på.

Jasså sier du det, ja?

Merkelig at du kan forfatte et slikt svar til meg, da. For en som tror en er synsk er jo åpenbart ikke frisk. Og syke folk kan jo ikke skrive her, kan de vel?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ingen er for dårlig til å bli innlagt, eller er så dårlig at en ikke kan fortsette å være innlagt.

Det eksemplet jeg nevnte var poliklinisk behandling.

Om en har diagnose eller ikke er irrelevant. De som legges inn første gang har ikke det, men de vil få det. Diagnostisering er en viktig og nødvendig oppgave.