"Lindrende enhet" i psykiatrien

[Gjest såsårinnimeg]

Det finnes nok ikke, men det burde. Det finnes så altfor mange der ute som til tross for behandling ikke evner å hente opp livsvilje eller eller styrke nok til å motivere seg selv for å bli friske.

Det handler vel ikke om vrangvilje, men om sykdom. Den sykeste gruppen av mennesker er den hvor pasientene ikke greier å bli friske av seg selv eller ved hjelp av leger, medisiner, etc.

Når dette forekommer innenfor somatikk, er det bare smertelindring som gjenstår, evt. noe livsforlengende tiltak. Men så er det slutt. De dør.

Når det gjelder psykiatriske pasienter, så blir de sendt på dør fordi de "ikke nyttiggjør seg" behandlingen. Det blir som å sende kreftsyke eller hardt MS-rammede hjem og si: -Beklager, vi kan ikke hjelpe deg mer. God tur hjem, og lykke til videre! Men disse får da i det minste før eller seinere et tilbud om lindring/bli innlagt på lindrende enhet når alt håp er ute, slik at de kan dø mest mulig godt.

Hvorfor ikke da med psyk. pasienter? Hva er det som skiller sykdom pg psykdom fra hverandre i "verdi"? Jo, jeg tror mange (inkludert psykiatere, psykologer og leger) tror det dreier seg om vrangvilje fra pasientens side, og ikke ekte sykdom.

En kan ikke alltid ved "viljens hjelp" bli frisk fra psyk. sykdommer like lite som en ved "viljens hjelp" kan bli frisk av MS.

Så hvorfor ikke skape et eget sykehus, evt. en lindrende avdeling på et sykehus for de som alt håp er ute for uansett, for dem som ikke har greid å nyttiggjøre seg behandling av noe slag. Et sted hvor en kan bli ivaretatt og gitt omsorg og tilsyn 24/7.

[frosken]

''Når det gjelder psykiatriske pasienter, så blir de sendt på dør fordi de "ikke nyttiggjør seg" behandlingen. Det blir som å sende kreftsyke eller hardt MS-rammede hjem og si: -Beklager, vi kan ikke hjelpe deg mer. God tur hjem, og lykke til videre! Men disse får da i det minste før eller seinere et tilbud om lindring/bli innlagt på lindrende enhet når alt håp er ute, slik at de kan dø mest mulig godt.'

Du vet tydeligvis usedvanlig lite om hvordan det er å være døende av en somatisk sykdom. En slik idyllisering av å være døende mot sin vilje, gjør at jeg ikke gidder å lese resten av det du skriver.

[serenity777]

Det var ett tøvete innlegg. Slutt å synes så synd på deg selv. DA vil du kanskje komme noen vei!

[XbellaX]

Det er i veldig få situasjoner, tror jeg vel og merke, at pasienter ikke klarer å nyttiggjøre seg terapi og da tenker jeg på tung depresjon, psykose, mani i full blomstring, osv. Dersom man ikke ser noen for for bedring eller heller en tilbakegang, er det logisk å tenke på en avslutning eller hjelpe vedkommende dit man opplever at vedkommende kan få best hjelp.

Man blir ikke bare forlatt.

Dersom èn type behandling ikke fungerer kan man se om det ville vært mer nyttig å forandre både målet med behandlingen og/eller typen behandling. Dersom man har polikliniske samtaler og er blitt markant dårligere kan innleggelse være en løsning, for andre igjen kan polikliniske samtaler være det som skal til fremfor relativt tøffe varige innleggelser.

Ofte ser man i akutte kriser innen psykiatri at målet skal være ro, avlastning, søvn, omsorg. Denne typen pleie blir gitt når det er behov for det. Det er direkte skadelig å gjøre pasienten mer hjelpeløs enn det vedkommende opprinnelig er.

[Gjest såsårinnimeg]

''Når det gjelder psykiatriske pasienter, så blir de sendt på dør fordi de "ikke nyttiggjør seg" behandlingen. Det blir som å sende kreftsyke eller hardt MS-rammede hjem og si: -Beklager, vi kan ikke hjelpe deg mer. God tur hjem, og lykke til videre! Men disse får da i det minste før eller seinere et tilbud om lindring/bli innlagt på lindrende enhet når alt håp er ute, slik at de kan dø mest mulig godt.'

Du vet tydeligvis usedvanlig lite om hvordan det er å være døende av en somatisk sykdom. En slik idyllisering av å være døende mot sin vilje, gjør at jeg ikke gidder å lese resten av det du skriver.

Ja, det må du gjerne synes.

Men med det så avslører du endelig den dårlige innsikten du faktisk har i menneskers psyke. Du liker å vise deg fram med å komme med råd til folk på psyk. forumet her og gi inntrykk av at du er en slags ekspert på området. Men i virkeligheten er du ikke annet enn en idiotisk "forståsegpåer".

Du har tydeligvis ikke noen som helst forutsetning for å forstå hva psykisk lidelse er. Hvis du tror at stor somatisk lidelse ikke kan sammenlignes med stor psykisk lidelse, har du totalt bommet. Og du burde utdanne deg i en helt annen retning. Kanskje som bilmekaniker?

[Gjest såsårinnimeg]

Det var ett tøvete innlegg. Slutt å synes så synd på deg selv. DA vil du kanskje komme noen vei!

Gjesp... Nok en idiot som ikke gidder å forstå hva dette dreier som om.

Du burde slutte å dømme andre.

[cathlin]

Ja, det må du gjerne synes.

Men med det så avslører du endelig den dårlige innsikten du faktisk har i menneskers psyke. Du liker å vise deg fram med å komme med råd til folk på psyk. forumet her og gi inntrykk av at du er en slags ekspert på området. Men i virkeligheten er du ikke annet enn en idiotisk "forståsegpåer".

Du har tydeligvis ikke noen som helst forutsetning for å forstå hva psykisk lidelse er. Hvis du tror at stor somatisk lidelse ikke kan sammenlignes med stor psykisk lidelse, har du totalt bommet. Og du burde utdanne deg i en helt annen retning. Kanskje som bilmekaniker?

Du dummer deg ut.

[Gjest såsårinnimeg]

Du dummer deg ut.

Ja, det må du jo mer enn gjerne synes. "frosken" er jo gud her inne, så hun må jo for all del ikke motsies eller kritiseres. Langt mindre gjennomskues.

Og hva vet vel hun om at jeg vet "usedvanlig lite om mennesker som dør av somatisk sykdom mot sin vilje", eller ikke?

Jeg har som de fleste andre, hatt en i nær familie som har dødd av alvorlig sykdom mot sin vilje. Var det noe mer?

[cathlin]

Ja, det må du jo mer enn gjerne synes. "frosken" er jo gud her inne, så hun må jo for all del ikke motsies eller kritiseres. Langt mindre gjennomskues.

Og hva vet vel hun om at jeg vet "usedvanlig lite om mennesker som dør av somatisk sykdom mot sin vilje", eller ikke?

Jeg har som de fleste andre, hatt en i nær familie som har dødd av alvorlig sykdom mot sin vilje. Var det noe mer?

Gjør deg selv en tjeneste og logg av.

[Gjest såsårinnimeg]

Gjør deg selv en tjeneste og logg av.

Hvorfor?

[Gjest luftslott]

Gjesp... Nok en idiot som ikke gidder å forstå hva dette dreier som om.

Du burde slutte å dømme andre.

Tittelen dagens forumtroll går til...*trommehvirvel*...

Værsågod!

[Gjest Tenk deg om.]

Det finnes da psykiatriske institusjoner for psysisk syke som ikke greier seg selv. Jeg har besøkt noen på Dikemark og det jeg har møtt er veldig syke personer med stort omsorgsbehov. Du burde være glad du ikke kvalifiserer for en slik plass. Det betyr at du er for frisk!

[mariaflyfly]

Ja, det må du gjerne synes.

Men med det så avslører du endelig den dårlige innsikten du faktisk har i menneskers psyke. Du liker å vise deg fram med å komme med råd til folk på psyk. forumet her og gi inntrykk av at du er en slags ekspert på området. Men i virkeligheten er du ikke annet enn en idiotisk "forståsegpåer".

Du har tydeligvis ikke noen som helst forutsetning for å forstå hva psykisk lidelse er. Hvis du tror at stor somatisk lidelse ikke kan sammenlignes med stor psykisk lidelse, har du totalt bommet. Og du burde utdanne deg i en helt annen retning. Kanskje som bilmekaniker?

Jøss...

[rose23]

Mange som ikke greier å ta vare på seg selv havner i boliger for psykisk syke el. rusmisbrukere. Men hva slags liv er det, når du kan få det langt bedre? En har alltid mer krefter enn en tror og de som jobber i psykitrien kan aldri mammaen eller pappaen din. Ta en kikk på serien "uten grenser" på NRK.no om du ikke har sett den. Der får vi en påvekker om alt en kan oppnå om en ikke gir seg.

Er du redd for å være alene, bli forlatt så må du jobbe med dette. Er det angst, depresjoner finnes det gode medisiner som kan løfte deg opp. 2012 har akkurat startet. Hva ønsker du å få ut av dette året?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Godt spørsmål. Det finnes, men ikke på sykehus der en er bemannet for aktiv behandling. Dette er en kommunal oppgave.

[Gjest såsårinnimeg]

Mange som ikke greier å ta vare på seg selv havner i boliger for psykisk syke el. rusmisbrukere. Men hva slags liv er det, når du kan få det langt bedre? En har alltid mer krefter enn en tror og de som jobber i psykitrien kan aldri mammaen eller pappaen din. Ta en kikk på serien "uten grenser" på NRK.no om du ikke har sett den. Der får vi en påvekker om alt en kan oppnå om en ikke gir seg.

Er du redd for å være alene, bli forlatt så må du jobbe med dette. Er det angst, depresjoner finnes det gode medisiner som kan løfte deg opp. 2012 har akkurat startet. Hva ønsker du å få ut av dette året?

''2012 har akkurat startet. Hva ønsker du å få ut av dette året?''

Det kunne ha vært mye, men det nytter jo ikke å ønske seg noe. Jeg klarer nemlig ikke å mestre dette livet på egenhånd, og når ingen kan hjelpe meg gir jeg bare opp. Har gitt opp faktisk. Så nå er det et definitivt bye bye fra min side.

[PieLill]

Godt spørsmål. Det finnes, men ikke på sykehus der en er bemannet for aktiv behandling. Dette er en kommunal oppgave.

Hva med 'vedlikeholdsdoser'? Altså behandling som gis for at pasienten ikke skal bli verre når det er lite utsikt til bedring.

Mvh

[Gjest ambrose]

Ja, det må du gjerne synes.

Men med det så avslører du endelig den dårlige innsikten du faktisk har i menneskers psyke. Du liker å vise deg fram med å komme med råd til folk på psyk. forumet her og gi inntrykk av at du er en slags ekspert på området. Men i virkeligheten er du ikke annet enn en idiotisk "forståsegpåer".

Du har tydeligvis ikke noen som helst forutsetning for å forstå hva psykisk lidelse er. Hvis du tror at stor somatisk lidelse ikke kan sammenlignes med stor psykisk lidelse, har du totalt bommet. Og du burde utdanne deg i en helt annen retning. Kanskje som bilmekaniker?

:-(

[Gjest Psyk av alt]

Jeg ser at du er i "krangel" her i denne tråden.

Jeg vil bare støtte deg og si at jeg forsttår veldig godt hva du forsøker å formidle. Det skjønner nok de aller fleste som svarer i tråden din, men de "velger" heller å lynsje deg og å missforstå med vilje.

Når det gjelder problemstillingen så er jeg ambivalent.

Helst vil jeg snu det hele rundt, på hodet, og gi denne gruppen MASSE ressurser og en intens behandling fordi jeg synes det er tungt å tenke å at det er en gruppe som "ikke kan" bli adskillig bedre/friske.

Hva med virkelig å sette ALLE og nye kluter til i et svært, svært krevende behandlingopplegg? Nå skriver jeg krevende fordi det aller mest sannsynlig vil oppfattes slik av pasienten.

Et behandlingsopplegg som pr i dag ikke finnes (da mener jeg at man må tenke nytt og komme opp med nye og andre innfallsvinkler enn i dag)

Det er svært ille at det finnes pasientgrupper som er gitt opp.

Det er mulig at jeg er naiv, men jeg mener at det ikke finnes bastante kronikere, bare mangel på rett tilbud/behandling.

Jeg selv har gått i langvarig intensiv psykoterapi og har i mine mest tunge stunder vært på randen til å gi opp. Fordi det så enklere ut enn å jobbe videre med noe som jeg egentlig ikke hadde troen på (på det tidspunktet) og var SVÆRT psyk.

Jeg hadde imidlertid en psykolog som aldri har gitt meg opp.

I tillegg har jeg hahatt en fastlege som ikke har gitt meg opp. Så det har holdt for meg å ha to personer med en urokkelig tro på at jeg har kunnet bli mye bedre/frisk.

Fastlegen har vært så bestemt på dette fordi jeg jobbet med ham ved enkelte anledninger før jeg virkelig møtte veggen. Så han har beholdt dette minnet og holdt fast ved det.

Og nå, 8 år senere, er jeg friskmeldt av psykolog og lege. Tenk om de hadde bøyd av for mitt ønske om å bli varig ufør og ikke gjøre noenting, bare være medisinert heavy med vival og gå hjemme i min medisinerte, psyke verden. Jeg har i løpet av terapien tenkt at jeg har vært en kroniker og ønsket å være det. Det er svært tøft å motta så intensiv behandlin over så lang tid, men når jeg ikke har greid å stå oppreist har jeg blitt holdt oppe av psykolog, fastlege og "psykiatrien (innleggelser).

[Nøtteskall]

Hvorfor?

Jeg skjønner hva du mener, men jeg skjønner ikke hva mange andre av trådsvarerne er så irritert over. Jeg synes også at dette var et godt spørsmål. Jeg har blitt relativt frisk nå etter mange innleggelser, så jeg greier jo meg på en måte selv. Men har fremdeles et stort nettverk rundt meg av kontaktpersoner og sykehuspersonell som gjerne gir litt ekstra av seg selv når jeg har det tøft. Jeg bor i bolig med base og er vel derfor heldig kan man si. Dette kan vel kanskje ligne på en form for lindrene behandling jeg får, når fokuset blir på flere ting enn terapi. Jeg bor i en "omsorgsbolig" og det beskriver godt hva dette er. Jeg får omsorg her fordi jeg trenger omsorg.

Så det finnes nok absolutt "lindrene behandling" om du vil kalle det det i psykiatrien.