Bekymret for barnet.

[Gjest Bekymret for barnet]

Jeg har en venninne med en datter på 3 år. Kan først nevnes at hun har ADHD og bioplar lidelse. Ikke medisinert da hun ikke tåler medisiner. Hun har en mann som er "tøffel" og som kun gjør som hun sier. Han har ingen egne meninger. Hun styrer alt.

Problemet er at jeg er litt bekymret for datteren. Hun har hatt søvnproblemer siden hun ble født, våkner av "natteskrekk" og hyler som besatt. Så har det gått bedre i perioder, men hun er veldig trassig og viljesterk, som moren sier ( hun er stadig i en trassalder). Og moren må kjempe med henne daglig å tvinge henne til å kle på seg om morgenen og tvinge henne til det meste. Hun bare skriker og hyler og nekter for alt. Vil ikke stå opp om morgenen ( fordi hun sovner så sent). Og jeg vet at moren blir veldig sint, hun har ingen tålmodighet og er ekstremt hissig. Slik atdet blir en daglig kamp mellom mor og datter.

Jeg har selv sett hvordan hun kan klikke på datteren og jeg har sagt ifra til henne, men hun blir så sint på meg også at det er veldig ubehaglig. I tilllegg er datteren undervektig og spiser lite. Hun går i en liten barnehage og hun trives visst der og oppfører seg der, ifølge mor. Mor er nok klar over at noe er hennes problem, men hun er livredd for at ungen ikke skal være helt ren, ha den beste matpakken osv.... veldig opptatt av at det skal se perfekt ut i barnehagen..

Hun er ikke mottakelig for noen form for tilbakemelding på sin oppførsel. Hun kan gjerne "trykke ned" meg, men hun selv skal være best. Og at datteren er som hun er, er ensbetydende med at det er DATTEREN som er vanskelig.

I tillegg har de hund som de aldri går tur med. Den ligger bare inne hele dagen. Synes det er vondt å se og jeg har prøvd å si fra, men da er det bare MEG det er noe galt med. Jeg vet at man ikke skal bry seg med andre sitt liv og være forsiktig med å si ifra, men synes bare alt dette er så tragisk å se på.. Faren til barnet tør ikke si noenting, da får han bare kjeft. Han får ikke lov å ta med seg barnet bort en helg, fordi hun mener barnet er hennes eindom på en måte. Barnet har er også redd for insekter og redd for veldig mye....

De har nesten ikke sosialt liv, er stort sett inn i helgene og finner ikke på noe med barnet. Det eneste moren snakker om er hva barnet spiser og bekymringer rundt det. Moren selv jobber med svært syke mennesker, så jeg synes det er rart at hun ikke ser mer av sin egen rolle i dette?

Det er også svært rotete hjemme hos dem, kaos.

Jeg har tenkt på dette lenge nå, og vet ikke om det er noe jeg skal bekymre meg for og om mitt ansvar i det hele, da hun er en venninne. Hun ville straks skjønt at det var meg hvis hun hadde mottatt en bekymringsmelding. Det er nesten bare jeg som besøker dem. Jeg har selv flere tantebarn, og de har aldri oppført seg på den måten som hun gjør så jeg har litt erfaring med barn.

Kjenner jeg er frustrert fordi jeg ikke kommer gjennom med noe av det jeg sier til henne, men må bare jatte med på hvor umulig ungen er. Er redd for hennes temperament selv. De skal også ha en unge til oppi det hele. Jeg er dypt bekymret! Datteren blir bare verre og verre og mer og mer trassig og ulykkelig. Jeg er overbevist om at det er mors temperatment og lite tålmodighet som gjør det verre. Noe hun ikke klarer å stryre. Men hun er ikke mottakelig for noe tilbakemeldinger.

Hva skal jeg gjøre. Kan jeg bare se på dette?

[Gjest bedrag]

Dersom venninnen din går til psykiater kan du kanskje sende bekymringsmelding dit - og/eller til barnevernet. Jeg synes hun høres helt forferdelig ut

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her må du sende en bekymringsmelding til barnevernet. Evt kan du snakke med hennes fastlege og be henne sende bekymringsmeldingen.

[Gjest Bekymret for barnet]

Her må du sende en bekymringsmelding til barnevernet. Evt kan du snakke med hennes fastlege og be henne sende bekymringsmeldingen.

Jeg får gjøre det. Dette har plaget meg og min samvittighet lenge nå. Har vel håpet å at barnehagen hadde fanget det opp. men det er en liten barnehage uten udannet personell, men noe må de vel ha merket...

Hvordan finner jeg hennes fastlege ? Kan jeg ringe legekontoret å høre hvem det er ? Jeg får forferdelig dårlig samvittighet fordi jeg gjør det.

[frosken]

Jeg får gjøre det. Dette har plaget meg og min samvittighet lenge nå. Har vel håpet å at barnehagen hadde fanget det opp. men det er en liten barnehage uten udannet personell, men noe må de vel ha merket...

Hvordan finner jeg hennes fastlege ? Kan jeg ringe legekontoret å høre hvem det er ? Jeg får forferdelig dårlig samvittighet fordi jeg gjør det.

Jeg synes du skal sende en bekymringsmelding til barnevernet, og helst også stå for det i forhold til barnets foreldre om det blir nødvendig. Hold fast ved at du mener barnet trenger en bedre daglig omsorg enn det får i dag, og at barnevernet er den instansen som kan gå inn og veilede foreldrene.