Er det rart?

[Gjest mislykket følelse]

jeg er oppvokst med stadige skuffelser, svik og baktaling.

Er det rart at man da reagerer på dette og blir lei seg i voksen alder også - selv om følelsen sannsynligvis er uberettiget?

[Bella Dotte]

Ikke noe rart i det hele tatt. Det blir helt feil å kalle dette sykdom. Men man bør henvende seg til noen for å få hjelp til å takle følelser og reaksjoner bedre, noe man ikke har lært gjennom oppveksten.

[lealaus]

Jeg vil påstå at det ikke er rart man reagerer selv i voksen alder. Samtidig har man nå med seg kunnskap og erfaring nok til å "jobbe med saken" slik at man ikke agerer ut skuffelsen, men tvinger seg til å tåle og trosse følelsen og til å stole på fornuften.

Det vil trolig ta tid å "avlære" seg, men det er fullt mulig - snakker av erfaring

[Gjest mislykket følelse]

Jeg vil påstå at det ikke er rart man reagerer selv i voksen alder. Samtidig har man nå med seg kunnskap og erfaring nok til å "jobbe med saken" slik at man ikke agerer ut skuffelsen, men tvinger seg til å tåle og trosse følelsen og til å stole på fornuften.

Det vil trolig ta tid å "avlære" seg, men det er fullt mulig - snakker av erfaring

Jobber med saken men faller stadig tilbake. Dette er ekstremt vanskelig og det frister derfor å gi opp og lukke seg slik at andre får komme til behandling også.

[lealaus]

Jobber med saken men faller stadig tilbake. Dette er ekstremt vanskelig og det frister derfor å gi opp og lukke seg slik at andre får komme til behandling også.

Ja, jeg vet - til tider mer enn knalltøft. Jeg vil bare heie deg fram og oppfordre deg til ikke å gi opp. Det blir faktisk bedre, og kampen lønner seg. Det vil bli stadige tilbakeskrift - man kan ikke regne med at alt ordner seg med et knips ved hjelp av viljen. Men vilje og utholdenhet vil etterhvert lønne seg, og en dag vil du "plutselig" oppdage at du har kommet langt, langt, langt. Dette er ofte noe du ikke merker underveis.

En psykiater jeg gikk til en gang sa at "den dagen du merker at du er bedre, har du vært bedre en god stund allerede"

Jeg tror på egne vegne at jeg har kommet godt over bøygen, men fremdeles har jeg tilbakeskritt. Men forskjellen nå er 1) at jeg gjenkjenner tankene som gammelt og uekte gods 2) at jeg tør å undersøke om det er jeg som overreagerer eller om det faktisk er noe i det og 3) jeg tør stole på folk når de sier at de er glade i meg

Lykke til

[Gjest mislykket følelse]

Ja, jeg vet - til tider mer enn knalltøft. Jeg vil bare heie deg fram og oppfordre deg til ikke å gi opp. Det blir faktisk bedre, og kampen lønner seg. Det vil bli stadige tilbakeskrift - man kan ikke regne med at alt ordner seg med et knips ved hjelp av viljen. Men vilje og utholdenhet vil etterhvert lønne seg, og en dag vil du "plutselig" oppdage at du har kommet langt, langt, langt. Dette er ofte noe du ikke merker underveis.

En psykiater jeg gikk til en gang sa at "den dagen du merker at du er bedre, har du vært bedre en god stund allerede"

Jeg tror på egne vegne at jeg har kommet godt over bøygen, men fremdeles har jeg tilbakeskritt. Men forskjellen nå er 1) at jeg gjenkjenner tankene som gammelt og uekte gods 2) at jeg tør å undersøke om det er jeg som overreagerer eller om det faktisk er noe i det og 3) jeg tør stole på folk når de sier at de er glade i meg

Lykke til

Tusen