Mislykka liv.

[Gjest Sorgens kapittel...]

Er det lov å klage litt?

Føler at hele livet mitt er mislykka. Det ble ikke slik det skulle ha blitt. Er 38 år og har ikke orden på noenting. Ikke har jeg fått barn, som jeg er så glad i. Hele livet har vært tøft.

Vi flyttet flere ganger som barn, og mistet gode venner flere ganger. Eneste tryggheten var en mor som døde etter 2 års sykdomsperiode da jeg var 13. Da hadde vi akkurat flyttet til nytt sted. Tilbake med en far som bare kjeftet og lagde et helvete hver dag når han kom hjem fra jobb. Det var en befrielse de gangene han var på reise. Bror som var 4 år eldre har klart seg så bra. Han fikk kjæreste og en familie hos hennes foreldre. Jeg ble stående alene som 13 åring og begynte å jobbe da jeg var 17 på kvelden for å forsørge meg selv å slippe og se faren min.

Som i tillegg var ekkel og mobbet meg og seksuell tilnærming.

Jeg har altså stått helt alene i alle år. Ikke greid å ta utdannelsen jeg ønsket meg ( var flink på skolen). Men hadde ikke konstentrasjon til annet enn å overleve og takler sorgen og tap i mange år før jeg fikk hjelp. Har rotet til økonmien også..

Jeg er i fast jobb, har tatt en kort utdaning. Klarer å holde på jobben og være "flink". Men innad er jeg bare trist og føler at det er for sent å gjøre noe med livet siden jeg er snart 40!!

Har fått kontakt med mange barndomsvenner på facebook, fra alle stedene jeg har bodd. Hadde mange gode venner og lykkelige barndomsår inntil moren min døde.. jeg ser at de fortsatt har kontakt og alle har familie og barn og ser så lykkelige ut... jeg blir bare mere trist og føler meg mislykka. Jeg, som er så glad i barn har ikke turt å få barn, er livredd for ansvaret, og nå er det snart for sent. Ønsker meg en familie da jeg ikke har noen selv.... bare en eldre bror som har sin egen og som egentlig bare ringer hvis dem trenger barnevakt. Føler at all sorg og motgang snart tar knekken på meg. Jeg er så ulykkelig for at livet ble som det ble.... Føler at alle andre har fått det til, bare ikke meg! Men er det så rart egentlig, når man har vært alene i verden siden man var 13 år!!!!!

Har fått en samboer, men han er så opp og ned i humøret at jeg blir bare trist og lei meg av å være sammen med han.

Nei, huff. Hva skal jeg gjøre ???? Orker ikke dette livet mer. Det er patetisk å klage når man er så gammel og alt dette har skjedd i fortiden, jeg vet at man har ansvaret for eget liv og det er aldri for sent osv... klarer det bare ikke. Har aldri vært bitter og alltid stått på og klart å gå videre, men nå orker jeg ikke mer. Er sliten og lei av livet. Har lyst på et nytt liv, en ny start....

Er det noen som også føler seg sånn? Hadde vært så godt med litt støtte!!!

[Liliaceae]

''Jeg er i fast jobb, har tatt en kort utdaning. Klarer å holde på jobben og være "flink". ''

Hold fast ved det du har og forsøk (selv om det ikke er lett!) å tenke positivt. Du har tatt utdanning og du har en jobb og klarer deg selv!

''Men innad er jeg bare trist og føler at det er for sent å gjøre noe med livet siden jeg er snart 40!!''

Tenk at du ikke en gang er 40 år. Du har da masse muligheter som ligger foran deg. Kom deg ut! Begynn og tren, vær ute i frisk luft. Mange som er misunnelige på deg, som har mulighet til å prioritere deg selv og egen velvære. Trenger ikke å koste penger heller. Turer i nærmiljøet og i skog & mark. Eller rusleturer i byen.

Viktig å ikke sitte inne hjemme og deppe og tenke over alt som har vært, og som ikke ble slik du hadde tenkt deg.

''Har fått kontakt med mange barndomsvenner på facebook, fra alle stedene jeg har bodd. Hadde mange gode venner og lykkelige barndomsår inntil moren min døde.. jeg ser at de fortsatt har kontakt og alle har familie og barn og ser så lykkelige ut...''

Ja, du er nok ikke alene om å føle deg mislykka i forhold til alle de såkalt vellykka familiene på faceb. Hvem tror du skriver om grinete barn, utakknemlige tenåringer, blakk etter jula, krangla med mannen/kona, hatt dårlig dag på jobben, fått sparken osv..?

Det er kun glanssidene som kommer opp, og hvis du føler deg mislykka av det, så unngå daglig faceb.

Fokuser på ditt liv og dine muligheter.

Nå er snart våren her og det er lysere ute. Meld deg på et kurs da vel? Møte nye mennesker er bare sunt. Turistforeningen har også mange turer man kan melde seg på.

Kan hende du trenger litt hjelp til å sortere tanker om din barndom og alt som har skjedd. Har du et ok forhold til din bror? Kan dere ha noen fortrolige samtaler? Han ser nok ikke at du har hatt en helt annen opplevelse enn han.... Du var yngre, mer sårbar og alene mye tidligere i ungd.årene.. Du manglet den tryggheten han kanskje rakk å få, før deres mor ikke var der lenger.

Kan du ta kontakt med fastlegen din? Få en henvisning til psykolog?

Få sortert ut følelser og tanker. Kan hende du også får det bedre med din samboer, når du får det bedre med deg selv? Eller du får styrke til å gjøre noe med forholdet dere?

Men, start med deg selv. Prioriter egen helse og velvære.

[rose23]

Don`t cry over the past, It`s gone.

Don`t stress about the future, it hasn`t arrived.

Live in the present, and make it beautifull

[Gjest 1106]

Don`t cry over the past, It`s gone.

Don`t stress about the future, it hasn`t arrived.

Live in the present, and make it beautifull

Godt og nydelig sagt

[Gjest Sorgens kapittel...]

''Jeg er i fast jobb, har tatt en kort utdaning. Klarer å holde på jobben og være "flink". ''

Hold fast ved det du har og forsøk (selv om det ikke er lett!) å tenke positivt. Du har tatt utdanning og du har en jobb og klarer deg selv!

''Men innad er jeg bare trist og føler at det er for sent å gjøre noe med livet siden jeg er snart 40!!''

Tenk at du ikke en gang er 40 år. Du har da masse muligheter som ligger foran deg. Kom deg ut! Begynn og tren, vær ute i frisk luft. Mange som er misunnelige på deg, som har mulighet til å prioritere deg selv og egen velvære. Trenger ikke å koste penger heller. Turer i nærmiljøet og i skog & mark. Eller rusleturer i byen.

Viktig å ikke sitte inne hjemme og deppe og tenke over alt som har vært, og som ikke ble slik du hadde tenkt deg.

''Har fått kontakt med mange barndomsvenner på facebook, fra alle stedene jeg har bodd. Hadde mange gode venner og lykkelige barndomsår inntil moren min døde.. jeg ser at de fortsatt har kontakt og alle har familie og barn og ser så lykkelige ut...''

Ja, du er nok ikke alene om å føle deg mislykka i forhold til alle de såkalt vellykka familiene på faceb. Hvem tror du skriver om grinete barn, utakknemlige tenåringer, blakk etter jula, krangla med mannen/kona, hatt dårlig dag på jobben, fått sparken osv..?

Det er kun glanssidene som kommer opp, og hvis du føler deg mislykka av det, så unngå daglig faceb.

Fokuser på ditt liv og dine muligheter.

Nå er snart våren her og det er lysere ute. Meld deg på et kurs da vel? Møte nye mennesker er bare sunt. Turistforeningen har også mange turer man kan melde seg på.

Kan hende du trenger litt hjelp til å sortere tanker om din barndom og alt som har skjedd. Har du et ok forhold til din bror? Kan dere ha noen fortrolige samtaler? Han ser nok ikke at du har hatt en helt annen opplevelse enn han.... Du var yngre, mer sårbar og alene mye tidligere i ungd.årene.. Du manglet den tryggheten han kanskje rakk å få, før deres mor ikke var der lenger.

Kan du ta kontakt med fastlegen din? Få en henvisning til psykolog?

Få sortert ut følelser og tanker. Kan hende du også får det bedre med din samboer, når du får det bedre med deg selv? Eller du får styrke til å gjøre noe med forholdet dere?

Men, start med deg selv. Prioriter egen helse og velvære.

Tusen takk for svar! Det varmer.

Mange fornuftige råd der. Skal prøve å ta det til meg. Jeg har fått time hos psykolog i april. Trenger nok å få snakket og sortert litt følelser.

[Liliaceae]

Tusen takk for svar! Det varmer.

Mange fornuftige råd der. Skal prøve å ta det til meg. Jeg har fått time hos psykolog i april. Trenger nok å få snakket og sortert litt følelser.

Så bra du skal til psykolog. I mellomtiden er det opp med munnvikene!! Stå på og lykke til :-)

Klem

[Gjest Det kan bli bra.]

Tusen takk for svar! Det varmer.

Mange fornuftige råd der. Skal prøve å ta det til meg. Jeg har fått time hos psykolog i april. Trenger nok å få snakket og sortert litt følelser.

Mitt liv har mange likhetstrekk med ditt og jeg endte med et sammenbrudd som 40 åring. Da kom jeg til psykolog og fikk sortert litt tanker og følelser. Det gjorde godt og nå noen år senere føler jeg selv at jeg har et godt liv. Ikke et "glansbilde liv", men bare at jeg har det bra og koser meg med å gjøre det jeg trives med.

Nå ser jeg ikke tilbake og tenker på alle de bortkastede årene. Jeg tenker fremover og på hvor mye jeg skal kose meg med resten av livet mitt.

Ønsker deg lykke til )