En hyggelig hilsen til alle!

[Gjest flere synspunkter]

Synes det er mange svært oppegående og flotte folk inne på denne siden! Har laget meg en profil på en datingside, men der tror jeg det er en del som ikke bryr seg om andre mennesker i det hele tatt - samtidig som man selv desperat leter ette noe(n).

Sola skinner nydelig, så jeg skal spise en deilig, sunn middag - og så ut en tur!

[Gjest]

Tusen takk for det:)

Det er nydelig sol og fint her også i dag.

Det gir meg noe godt inni sjelen og kroppen min merker jeg.

Jeg føler holdningen her er å bare ta seg sammen.

veldig mange tenker kun på seg selv, og bryr seg ikke om andre mennesker.

Når jeg snakker med andre som har det vondt, så kan jeg føle en smerte inni meg, fordi jeg vet selv hvor vondt livet og alt kan være.

Jeg har ikke vært så aktiv her inne, men har lest mye som brukere har skrevet.

[Gjest flere synspunkter]

Tusen takk for det:)

Det er nydelig sol og fint her også i dag.

Det gir meg noe godt inni sjelen og kroppen min merker jeg.

Jeg føler holdningen her er å bare ta seg sammen.

veldig mange tenker kun på seg selv, og bryr seg ikke om andre mennesker.

Når jeg snakker med andre som har det vondt, så kan jeg føle en smerte inni meg, fordi jeg vet selv hvor vondt livet og alt kan være.

Jeg har ikke vært så aktiv her inne, men har lest mye som brukere har skrevet.

Ja, dette inntrykket sitter jeg også med. Men individuelle unntak, selvfølgelig. Men det er litt bra også - å ha det presset på "å ta seg sammen". Imidlertid er det noen ganger hvor man bare trenger omsorg og forståelse der og da - og det i seg selv kan være helbredende. Man roer seg ned, og tankene blir klarere da.

Hvis man gir uttrykk for at man har det helt jævlig - spesielt om man er veldig langt "nede" (som jo er sannheten der og da), får man gjerne en av to reaksjoner - velmenende forslag til løsninger eller litt sinte svar fra folk som er blitt provosert. Det siste kommer spesielt hvis man gjentar mange ganger at man er nedfor eller er litt ekstrem i uttrykksmåten. Da blir man "realitetsorientert". Dette er både positivt og negativt etter min mening, men måten det bli gjort på er viktig.

Mitt inntrykk er at det er forskjellig hvordan folk reagerer på omsorg i sånne situasjon. Noen blir på en måte "verre" av omsorg fordi det endelig er "noen som ser dem"...så da kan de liksom tømme seg helt.

De fleste som er på "riktig side" (i situasjonen eller generelt)- og de er det vel flest av, reagerer positivt på omsorg og forståelse -og ønsker å gi noe tilbake.

Så det burde kanskje vært enda flere her inne som sa : Hei - jeg skjønner hva du går igjennom, men ikke gi opp!

[Gjest lurer på det meste]

Ja, dette inntrykket sitter jeg også med. Men individuelle unntak, selvfølgelig. Men det er litt bra også - å ha det presset på "å ta seg sammen". Imidlertid er det noen ganger hvor man bare trenger omsorg og forståelse der og da - og det i seg selv kan være helbredende. Man roer seg ned, og tankene blir klarere da.

Hvis man gir uttrykk for at man har det helt jævlig - spesielt om man er veldig langt "nede" (som jo er sannheten der og da), får man gjerne en av to reaksjoner - velmenende forslag til løsninger eller litt sinte svar fra folk som er blitt provosert. Det siste kommer spesielt hvis man gjentar mange ganger at man er nedfor eller er litt ekstrem i uttrykksmåten. Da blir man "realitetsorientert". Dette er både positivt og negativt etter min mening, men måten det bli gjort på er viktig.

Mitt inntrykk er at det er forskjellig hvordan folk reagerer på omsorg i sånne situasjon. Noen blir på en måte "verre" av omsorg fordi det endelig er "noen som ser dem"...så da kan de liksom tømme seg helt.

De fleste som er på "riktig side" (i situasjonen eller generelt)- og de er det vel flest av, reagerer positivt på omsorg og forståelse -og ønsker å gi noe tilbake.

Så det burde kanskje vært enda flere her inne som sa : Hei - jeg skjønner hva du går igjennom, men ikke gi opp!

Jeg tenkte litt på det du nevnte om å gi omsorg til personer som sliter eller er inne i en krise. Hva er omsorg? For meg er den aller beste omsorgen å få mestringsstratergier som hjelper til at man kommer på bena igjen/evt greier seg gjennom krisen.

[Gjest flere synspunkter]

Jeg tenkte litt på det du nevnte om å gi omsorg til personer som sliter eller er inne i en krise. Hva er omsorg? For meg er den aller beste omsorgen å få mestringsstratergier som hjelper til at man kommer på bena igjen/evt greier seg gjennom krisen.

Helt enig!!!! Men ikke alltid lett å vite nøyaktig hva som er rett i kokrete situasjoner.

[Gjest lurer på det meste]

Helt enig!!!! Men ikke alltid lett å vite nøyaktig hva som er rett i kokrete situasjoner.

Nei det er veldig vanskelig, så det beste er å prøve å være litt ydmyk tenker jeg og evt fortelle hvis man har egne erfaringer som kan bidra.

[Gjest flere synpunkter]

Nei det er veldig vanskelig, så det beste er å prøve å være litt ydmyk tenker jeg og evt fortelle hvis man har egne erfaringer som kan bidra.

Stort sett enig i det også - hvis folk ikke er veldig syke, men fortsatt rasjonelt til stede (og det gjelder nok de fleste). De fleste reagerer positivt på omsorg, Men noen kan reagere motsatt. Har sett dette skje, og omsorgspersonen kan få problemer- til og med bli angrepet. Da er det "psykdommen" eller "realitetsbristen" som snakker.

Og noen trenger å bli realitetsorientert i situasjonen.

Jeg har mange små historier, he he. En psykolog klappet til en jeg kjenner i trynet fordi han sa at han ville ta livet sitt etter et samlivsbrudd - han var vel i en slags "grensepsykose" her. Psykologen kjeftet i tillegg på ham fordi han var så egoistisk at han ville gjøre ungene sine farløse...

Etterpå sa han selv til meg at dette var det riktige å gjøre i hans tilfelle. Han begynte å gråte hysterisk etter at psykologen hadde klappet til ham, men våknet opp og følte seg atskillig bedre etterpå.

Jeg visste om dette fordi jeg traff ham på byen og spurte hvorfor han så så lei seg ut - han hadde drukket. Kjente ham lit fra før.

Hengte litt senere en blomsterbukett på døren hans, ringte på og stakk av, he he. Og skrev på et kort: Til en veldig kjekk mann! Hilsen en hemmelig beundrerinne.

Han spurte meg et par år etter om det var jeg som hadde gitt ham blomsterbuketten - med sin nye kone på slep. Hun så stygt på meg, men han sa at det hadde betydd mye for ham. Det var en grunn til at jeg stakk av, he he.

[Gjest lurer på det meste]

Stort sett enig i det også - hvis folk ikke er veldig syke, men fortsatt rasjonelt til stede (og det gjelder nok de fleste). De fleste reagerer positivt på omsorg, Men noen kan reagere motsatt. Har sett dette skje, og omsorgspersonen kan få problemer- til og med bli angrepet. Da er det "psykdommen" eller "realitetsbristen" som snakker.

Og noen trenger å bli realitetsorientert i situasjonen.

Jeg har mange små historier, he he. En psykolog klappet til en jeg kjenner i trynet fordi han sa at han ville ta livet sitt etter et samlivsbrudd - han var vel i en slags "grensepsykose" her. Psykologen kjeftet i tillegg på ham fordi han var så egoistisk at han ville gjøre ungene sine farløse...

Etterpå sa han selv til meg at dette var det riktige å gjøre i hans tilfelle. Han begynte å gråte hysterisk etter at psykologen hadde klappet til ham, men våknet opp og følte seg atskillig bedre etterpå.

Jeg visste om dette fordi jeg traff ham på byen og spurte hvorfor han så så lei seg ut - han hadde drukket. Kjente ham lit fra før.

Hengte litt senere en blomsterbukett på døren hans, ringte på og stakk av, he he. Og skrev på et kort: Til en veldig kjekk mann! Hilsen en hemmelig beundrerinne.

Han spurte meg et par år etter om det var jeg som hadde gitt ham blomsterbuketten - med sin nye kone på slep. Hun så stygt på meg, men han sa at det hadde betydd mye for ham. Det var en grunn til at jeg stakk av, he he.

Ja det er som du sier mange sider og noen ganger er det opplagt også for oss som ikke er fagfolk at noen trenger en oppstrammer eller at vedkommende er så syk at det kun er spesialistene som kan hjelpe.

Ha en fin kveld!

[Gjest]

Ja alle mennesker er forskjellige, og derfor er det ofte lurt å være litt vag med hva man skriver til folk som sliter og har det vondt.

Fordi vi vet ikke hvordan den andre i enden reagerer på akkuratt din mening eller råd.

Kanskje folk kan tenke litt på det?

Jeg gjør det

[Gjest flere synspunkter]

Ja alle mennesker er forskjellige, og derfor er det ofte lurt å være litt vag med hva man skriver til folk som sliter og har det vondt.

Fordi vi vet ikke hvordan den andre i enden reagerer på akkuratt din mening eller råd.

Kanskje folk kan tenke litt på det?

Jeg gjør det

Skjønner hva du mener. Jeg tenker også på det. I hvert fall når man ikke vet hvem folk er. Likevel, jeg forventer at folk tar ansvar selv også. Hvis noen her inne skulle gå av skaftet fordi jeg har gitt et velmenende råd med de beste intensjoner - og det er "innenfor normalen" av hva man kan si til folk - kan jeg ikke ta ansvaret for enkeltes reaksjon. Folk har først og fremst ansvaret for livet sitt selv. Men jeg unngår så godt jeg kan å være sint eller agressiv i tonen - eller alt for "kaldt realitetsorienterende". Vet at folk som sliter med seg selv kan være veldig følsomme og lett tolker ting negativt.

Den "virkelig harde realitetsorienteringen" (som virkelig trengs av og til) tror jeg at jeg ville overlatt til noen som kjenner den det gjelder bedre - og som ser og kan fange opp reaksjonene.

Synes ikke det er min oppgave heller.

Jeg tenker at jeg kan bidra med mine erfaringer og kanskje bety noe positivt for noen.

Å vite at jeg kan bety noe positivt for noen andre i en vanskelig situasjon betyr masse for meg.

Og ikke minst kan jeg lære masse selv. Man kan få en god del ahaopplevelser gjennom å være flink til å lytte til det andre har på hjertet!

Det er nok enkelte som synes at NHD svarer litt kaldt innimellom, men når jeg leser det han skriver finner jeg egentlig ikke noe direkte klanderverdig. Tror han har skjønt at han som psykiater ikke bare bør svare med tydelig omsorg. Hvis man som psykisk syk vrenger litt på virkeligheten, er det jo bra med realitetsorienterende mennesker. Den syke må bare være mottakelig for det der og da, og det er ikke alle som er der ennå.

Man skal heller ikke godta alle såkalte realitetsoprienteringer bare fordi man er psykisk syk heller!!! Ikke minst dette er viktig: å kunne ta i mot kritikk eller tilbakemelding, selv om man ikke er eller bare delvis er enig i den.

Dette dreier seg om å kunne skille mellom andres meninger om en /saker man er opptatt av og hvem man faktisk er.

Kall det gjerne "toleranse" eller "demokratiske verdier" også:-)

Det ligger generelt mye læring uansett i kommunikasjon - hvis man bare er mottakelig og kan plassere tingene der de hører hjemme etterpå - uten at harmonien i en selv forstyrres. Det tok meg mange år før jeg virkelig kom dit...og det er interessant å høre andre fortelle at de har hatt det på samme måten...