Tvangshandlinger.

[Gjest Sånn_er_jeg]

Jeg har en lang vei i psykiatrien bak meg. Gikk hos en psykolog i over 11 år.

Før det gikk jeg på poliklinikk et år.

Når psykologen min sluttet, begynte jeg hos en annen og gikk det i vel et år, før han mente jeg var ferdig behandlet til tross for at jeg slet med tvangshandlinger og angst.

Men det var greit at vi avsluttet, jeg følte ikke at vi hadde kjemi i det hele tatt.

I alle årene i terapi ble hovedfokuset satt på relasjonsproblemer. Og det ble vel hevdet at ble jeg bedre av det, ble jeg også bedre av tvanshandlingene. Det ble altså sett på som sammenhengende.

Dette er nå to-tre år siden jeg sluttet helt i psykiatrien og jeg har humpet videre. Og har vel på en måte godtatt at jeg er slik, altså at jeg må gjøre ting for å holde katastrofer unna.

Jeg har også fått et veldig godt forhold til en mann og føler at relasjonsproblemene er et tilbakelagt stadie.

Men tvangshandlingene har bare økt på, og nå må jeg bare gjøre ting mange ganger om dagen. Det er alt i fra parkere på en viss plass, selv om den er trang og det er mer plass ved siden av. Til å ta et bestemt syltetøyglass som ligger innerst i hylla. Ofte må jeg legge tilbake og ta et nytt, mange ganger. Det har blitt så mye av det at det hemmer meg veldig i hverdagen. Jeg har disse må tingene mange ganger hver eneste dag.

Noen ganger når det er andre mennesker involvert, som å føle at jeg må ta vedkommende jeg snakker med i hånden, trosser jeg trangen til å gjøre dette. Da sliter jeg i opptil flere dager etterpå. Får angst og er veldig urolig. jeg kan aldri bestemme meg for å kjøpe et plagg jeg liker. Det er som om jeg straffer meg selv. Er det et klesplagg jeg har veldig lyst på, kommer tanken. Kjøper du det, skjer det noe forferdelig. Eller det, er det plagget du skal dø i, osv.

Jeg vet det er bare tull, jeg vet det, men det er umulig for min fornuft å overbevise følelsene mine.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med det.

Jeg har jo gått i terapi så mange år, hvorfor ble jeg ikke bedre, men verre av disse tingene?

Føler meg mislykket siden jeg har vært så lenge i systemet og ikke har blitt bedre.

Noen som har noen gode råd når disse tankene kommer?

[Gjest Psyk av alt]

Må bare få spørre kort, bruker du medisiner? Jeg gikk en periode på en liten dose antipsykotisk og de hjalp veldig på tvangen min. Mye mer enn psykologen min kunne hjelpe.

[XbellaX]

Det finnes tre nyttige behandlingsformer ved tvangs

SSRI (Cipralex, Zoloft og Seroxat og veldig ofte opp i dobbel dose. Det kan ta noen måneder for å få full effekt men da brukes det ofte å legge til en dose Risperdal), kognitiv adferdsterapi med responsprevensjon, og metakognitiv terapi.

[Gjest flere synspunkterr]

Ikke ha dårlig samvttighet. Slik jeg ser det, er dette noe som antakelig ligger i hjernen din.

Slik min bipolare lidelse gjør.

Jeg fikk et nytt liv da jeg skjønte dette. For mn del hjelper kosthold og trening. Det fjerner ikke symptomene, men gjør at hjernen min tåler stress bedre - pluss at jeg klarer å glede meg over livet på en annen måte enn før. takler også mye bedre å være alene.

Tar omega 3, 6 pg 9 (essenseielle fettsyrerI i Udos Choice. 4-8 skjeer daglig -. fordi jeg tror hjernen kjn trenger ekstra mye av dette.

Skader ikke å prøve, selv om ikke alt som hjelper meg nødvendigvis hjelper andre også...

Og finn fram til et kosthold som du føler gir deg større psykisk balanse. Har du lest en bok som heter "Omegasonen?"

[Gjest Sånn_er_jeg]

Det finnes tre nyttige behandlingsformer ved tvangs

SSRI (Cipralex, Zoloft og Seroxat og veldig ofte opp i dobbel dose. Det kan ta noen måneder for å få full effekt men da brukes det ofte å legge til en dose Risperdal), kognitiv adferdsterapi med responsprevensjon, og metakognitiv terapi.

Jeg er en av de som dessverre blir verre av SSRI. Jeg gikk på medikamenter en god stund, og ble hele tiden fortalt at jeg kunne bli verre, før jeg ble bedre. Noe jeg ikke gjorde. Den gangen var det lite utbredt at det fantes pasienter som ikke reagerte positivt på dette, noe som senere kom frem.

Dette ligger en del år tilbake, og det er mulig at dagens medisiner er bedre. Jeg har av og til tenkt at jeg burde ta dette opp med fastlegen, og kanskje prøve medikamenter på nytt,

men er så redd for å bli enda verre. Sliter nok som det er.

Men skulle virkelig ønske jeg kunne ta en pille som gjorde meg bedre.

[Gjest Sånn_er_jeg]

Må bare få spørre kort, bruker du medisiner? Jeg gikk en periode på en liten dose antipsykotisk og de hjalp veldig på tvangen min. Mye mer enn psykologen min kunne hjelpe.

Nei jeg går ikke på medikamenter, hvorfor forklarte jeg i svaret mitt til XbellaX.

Men antipsykotika har jeg ikke prøvd, kanskje jeg reagerer mer positivt på dem.

[Gjest Sånn_er_jeg]

Ikke ha dårlig samvttighet. Slik jeg ser det, er dette noe som antakelig ligger i hjernen din.

Slik min bipolare lidelse gjør.

Jeg fikk et nytt liv da jeg skjønte dette. For mn del hjelper kosthold og trening. Det fjerner ikke symptomene, men gjør at hjernen min tåler stress bedre - pluss at jeg klarer å glede meg over livet på en annen måte enn før. takler også mye bedre å være alene.

Tar omega 3, 6 pg 9 (essenseielle fettsyrerI i Udos Choice. 4-8 skjeer daglig -. fordi jeg tror hjernen kjn trenger ekstra mye av dette.

Skader ikke å prøve, selv om ikke alt som hjelper meg nødvendigvis hjelper andre også...

Og finn fram til et kosthold som du føler gir deg større psykisk balanse. Har du lest en bok som heter "Omegasonen?"

Du har helt rett i at det ligger i hjernen. Stress forverrer tvangshandlingene veldig. I perioder med mye stress, styrer dette hele livet mitt. Når ting er litt roligere, lever jeg litt mer normalt.

Jeg tar tilskudd av omega 3-6 og 7 daglig, men i langt mindre doser enn deg.

Tror jammen jeg skal prøve å øke inntaket litt, og se om jeg blir bedre.

Ellers prøver jeg å gå turer hver dag for å jobbe vekk litt stress.

[XbellaX]

Jeg er en av de som dessverre blir verre av SSRI. Jeg gikk på medikamenter en god stund, og ble hele tiden fortalt at jeg kunne bli verre, før jeg ble bedre. Noe jeg ikke gjorde. Den gangen var det lite utbredt at det fantes pasienter som ikke reagerte positivt på dette, noe som senere kom frem.

Dette ligger en del år tilbake, og det er mulig at dagens medisiner er bedre. Jeg har av og til tenkt at jeg burde ta dette opp med fastlegen, og kanskje prøve medikamenter på nytt,

men er så redd for å bli enda verre. Sliter nok som det er.

Men skulle virkelig ønske jeg kunne ta en pille som gjorde meg bedre.

Ikke uvanlig er jeg redd, leste for ikke så lenge siden at opptil 40% ikke responderte på hverken medisiner eller terapi. Har du forsøkt høy nok dose, og over lang tid, kanskje kombinert med feks risperdal? Alt dette i kombo med terapi (men gå for all del til noen som kan dette, ikke pratemakere).

[Gjest Annve]

Ikke uvanlig er jeg redd, leste for ikke så lenge siden at opptil 40% ikke responderte på hverken medisiner eller terapi. Har du forsøkt høy nok dose, og over lang tid, kanskje kombinert med feks risperdal? Alt dette i kombo med terapi (men gå for all del til noen som kan dette, ikke pratemakere).

Jeg responderte på terapi, men ikke medikamenter. Vi jobbet med relasjons-problemene mine, noe jeg ble mye bedre av. De mente at ble jeg bedre av relasjons-problemene ble jeg også bedre av tvangshandlingene. Noe som ikke skjedde. Så dette med tvangshandlingene ble ikke jobbet noe særlig med i det hele tatt.

Ja, jeg prøvde så lenge som et år, og jeg økte dosene sakte. Jeg ble bare dårligere og dårligere.( Mye angst, og tvang) Helt til det ble bestemt at jeg skulle slutte helt og gå i terapi som eneste behandling.

Dette fungerte bra. Ikke minst som en ventil når det sto på som verst. Og som sagt hadde jeg veldig god nytte av terapi, relasjonsmessig. Og det hjalp også på panikkanfallene mine, noe jeg også slet veldig med. Men jeg forstår ikke hvorfor ikke dette med tvangen ble bedre. Og det hemmer meg veldig i hverdagen. Jeg har mange ting her hjemme jeg ikke kan bruke. Jeg får plutselig for meg at jeg ikke kan drikke av et glass, og dette blir hengende igjen. Jeg kan like godt kaste det. Slitsomt.

[XbellaX]

Jeg responderte på terapi, men ikke medikamenter. Vi jobbet med relasjons-problemene mine, noe jeg ble mye bedre av. De mente at ble jeg bedre av relasjons-problemene ble jeg også bedre av tvangshandlingene. Noe som ikke skjedde. Så dette med tvangshandlingene ble ikke jobbet noe særlig med i det hele tatt.

Ja, jeg prøvde så lenge som et år, og jeg økte dosene sakte. Jeg ble bare dårligere og dårligere.( Mye angst, og tvang) Helt til det ble bestemt at jeg skulle slutte helt og gå i terapi som eneste behandling.

Dette fungerte bra. Ikke minst som en ventil når det sto på som verst. Og som sagt hadde jeg veldig god nytte av terapi, relasjonsmessig. Og det hjalp også på panikkanfallene mine, noe jeg også slet veldig med. Men jeg forstår ikke hvorfor ikke dette med tvangen ble bedre. Og det hemmer meg veldig i hverdagen. Jeg har mange ting her hjemme jeg ikke kan bruke. Jeg får plutselig for meg at jeg ikke kan drikke av et glass, og dette blir hengende igjen. Jeg kan like godt kaste det. Slitsomt.

Tragisk å lese, jeg håper ikke du venter lenge med å oppsøke fastlege for å få henvisning videre. Uansett hva som skjer med medikamenter videre bør/må du ha terapi og ikke vanlig prateterapi men hos noen som behersker de formene for terapi vi vet har god effekt. Det skal være sagt at det er vanskeligere å behandle tvangstanker med ikkemedikamentell terapi enn handlinger. Du (/din lege) må finne noen som er spesialister på dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har ikke blitt bedre fordi du har hatt terapeuter uten nødvendig kompetanse.

Tvangslidelser kan ikke behandles indirekte (f.eks ved å behandle relasjonsproblemene så blir tvangen mindre). Det er en vrangforestilling.

Tvangshandlinger må behandles ved at en går nettopp både på tankene rundt tvangen og på selve handlingen. Ikke på noe annet.

Som XbellaX skriver, er det enten kognitiv terapi med responsprevensjon (utsette seg for det som utløser tvang, men ikke respondere med tvangshandlinger) eller metakognitiv terapi som gjelder. OM en terapeut vil snakke med deg om realsjoner eller fortiden, må du finne en annen.

Eksempler på virksom psykoterapi finner du i en TV-serie som jeg tror går på TV3.

Medisiner av typen SSRI/SNRI i dobbel depresjonsdose hvjelper de fleste. Jeg ser at du skriver at du ble verre av de. Prøvde du det lenge nok og i skikkelige doser? Ellers blir mange bedre av Risperdal.

[Gjest Psyk av alt]

Nei jeg går ikke på medikamenter, hvorfor forklarte jeg i svaret mitt til XbellaX.

Men antipsykotika har jeg ikke prøvd, kanskje jeg reagerer mer positivt på dem.

Jeg har brukt en bitteliten dose Fluanxol og merket ingen bivirkninger overhodet. Kanskje verdt et forsøk?

[Gjest flere synspunkter]

Du har helt rett i at det ligger i hjernen. Stress forverrer tvangshandlingene veldig. I perioder med mye stress, styrer dette hele livet mitt. Når ting er litt roligere, lever jeg litt mer normalt.

Jeg tar tilskudd av omega 3-6 og 7 daglig, men i langt mindre doser enn deg.

Tror jammen jeg skal prøve å øke inntaket litt, og se om jeg blir bedre.

Ellers prøver jeg å gå turer hver dag for å jobbe vekk litt stress.

Du kan ikke ta for mye av det. Prøv gjerne også vegetabilsk olje som Udos Choice eller Okinava- olje. Kan f.eks. kjøpes på Supernature, Life eller Naturligvis.

Har lest meg til at kroppen selv produserer omega 7 hvis du tar omega 3, 6 og 9 i forholdet 2:1:1.

Ingen fare å kombinere dette med noe, så vidt jeg vet.

Les boka "Omegasonen"

Klem

[Gjest Sånn_er_jeg]

Du har ikke blitt bedre fordi du har hatt terapeuter uten nødvendig kompetanse.

Tvangslidelser kan ikke behandles indirekte (f.eks ved å behandle relasjonsproblemene så blir tvangen mindre). Det er en vrangforestilling.

Tvangshandlinger må behandles ved at en går nettopp både på tankene rundt tvangen og på selve handlingen. Ikke på noe annet.

Som XbellaX skriver, er det enten kognitiv terapi med responsprevensjon (utsette seg for det som utløser tvang, men ikke respondere med tvangshandlinger) eller metakognitiv terapi som gjelder. OM en terapeut vil snakke med deg om realsjoner eller fortiden, må du finne en annen.

Eksempler på virksom psykoterapi finner du i en TV-serie som jeg tror går på TV3.

Medisiner av typen SSRI/SNRI i dobbel depresjonsdose hvjelper de fleste. Jeg ser at du skriver at du ble verre av de. Prøvde du det lenge nok og i skikkelige doser? Ellers blir mange bedre av Risperdal.

Jeg husker ikke i dag dosene på medisinene. Men jeg prøvde seroxat, og tolvon på forskjellige tidspunkter husker jeg.

Jeg gikk på tolvon et år, seroxat nesten like lenge.

Jeg må innrømme at jeg opptil flere ganger etterlyste litt mer konkrete tiltak mot angsten og tvangshandlingene.

Jeg syntes terapien ble veldig flytende, hvor jeg skulle bringe inn i rommet det jeg til enhver tid tenkte på.

Er det mulig å komme ut av dette selv? Ved å bestemme seg for at det ikke lenger skal styre livet mitt, og trosse tvangshandlingene og stå i angsten som kommer etterpå. Tror du angsten og ubehaget som kommer som følge av dette vil minke etterhvert?

[Gjest Sånn_er_jeg]

Tragisk å lese, jeg håper ikke du venter lenge med å oppsøke fastlege for å få henvisning videre. Uansett hva som skjer med medikamenter videre bør/må du ha terapi og ikke vanlig prateterapi men hos noen som behersker de formene for terapi vi vet har god effekt. Det skal være sagt at det er vanskeligere å behandle tvangstanker med ikkemedikamentell terapi enn handlinger. Du (/din lege) må finne noen som er spesialister på dette.

Takk for gode råd.

Jeg har flere ganger i årenes løp etterlyst litt mer konkret jobbing, med angsten og tvangshandlingene. Bare det å finne en metode å "overleve" angstanfall på når de kommer.

Lære seg til å stå i angsten, istede for å la seg helt overvelde.

Det hele handler vel om kontroll, jeg prøver å kontrollere noe jeg ikke har mulighet til. Ved å fortelle meg selv at ting går bra bare jeg gjør slik og slik.