Husker du dagen du ble født?

[Gjest Nimpus]

Det husker jeg ingenting av. Jeg kan så vidt eindre første dagen på skolen.

[Gjest Elextra]

De aller færreste har noe som helst minne fra før de er et par år gamle.

[Lillemus]

Jeg husker ting som skjedde før jeg begynte på skolen, men ikke fra før jeg var rundt 3-4 år nei. Det er det vel svært få som gjør, i alle fall helt konkrete minner.

[Gjest Hulderen]

Nei. Mitt første minne er en episode som jeg vet skjedde når jeg var 2.5 år. Men jeg har mange minner fra førskolealder og husker godt min første skoledag.

[Elbereth]

*flire* mener å ha sett en film (tv?) med "syttitallsgruppeterapi" der man skulle tenke seg tilbake til sin egen fødsel, der man omtrent kryper inn i livmora igjen...

De fleste husker neppe noe tidligere enn fra 2-3 årsalder.

Tidligste jeg husker er at vi flyttet inn i nytt hus, jeg var 2,5 år. Husker at søstra mi ble født noen måneder senere.

Det er forøvrig mye man tror man husker, men mye fortrenges av både godt og vondt.

[Gjest GA]

Akkurat at de ble født er det ingen som husker heldigvis.

Jeg husker at søstra mi ble født da var jeg 2 år og 5 mndr. Dvs jeg husker at tanta mi plutselig lå i mammas seng og mamma var vekk.

har noen flere vage minner fra 2-3-4-års alderen men de er vanskeligere å tidfeste nøyaktig.

[rose23]

Ja, jeg husker det var en ganske trasig opplevelse. Ploppet ut i et kaldt og alt for lyst rom og tenkte WTF?

[Gjest prust]

Jeg kan huske noen få episoder fra jeg var 2,5 år og 3 år. Husker ganske mye fra 4-5 års alderen

[Ferskenblomst]

Mitt første klare minne er fra litt før toårsdagen, da jeg sa til mamma at jeg ønsket meg "tometer" til bursdagen min. (trompet). Jeg ser klarinetten til min far stå på gulvet, inne i et rom, gardinene er dratt for, og det er et mystisk, blått lys derinne. Mittandre, helt klare minne er fra toårsdagen min. Jeg vil ikke ha på meg det nye foldeskjørtet som en eller annen gammel grandtante har sydd til meg, for det stikker og klør. Husker at jeg sitter på fanget til min mor og skal ha på det ekle skjørtet og kjemper i mot. Grunnen til at jeg vet at det er toårsdagen min er at jeg aldri hadde på det skjørtet siden.

[Gjest husker litt ja...]

Jeg husker det så vidt ja.

Det var ganske klaustrofobisk der inne i mor,

jeg skimtet så vidt lys gjennom magen, rødlig lys...

og ville ut, samtidig som jeg ikke helt turte.. det var så trygt og godt der inne.

Men så ble jeg klaustrofobisk og ville ut...

Det var en langdryg fødsel, jeg måtte tas med vakuum og tang.

Da jeg kom ut fikk jeg ikke puste, husker legen kløp meg og badet meg så i kaldt vann...

Jeg syntes disse hvitkledde menneskene var slemme, men følte meg trygg da jeg ble pakket inn i et hvitt håndkle og fikk komme til mor... men følte henne som veldig fremmed, samtidig var det noe kjent med henne... stemmen kanskje.

[Gjest 30 åringen]

Har vel en håndfull minner fra de første 15 årene, husker vi fikk en sort A6 bok med røde hjørner på innskrivingen på barneskolen, at bestevenninen min ble hysterisk fordi jeg fikk sitte på bilputen hennes når jeg slo hull i hodet hos de og vi måtte til legen, og at jeg vi var oppgitte over forelskelsen til ei jente i klassa i 9 klasse.. Bortsett fra det husker jeg minimalt fra de årene. Første skoledag, leirskole, konfirmasjonen, orangerusstiden våren vi gikk ut av ungdomsskolen og alt det andre er bare borte.. Og de minnene jeg har er omtrent som bilder i hodet mitt, ikke mer enn det.. Hvorfor aner jeg ikke, noe som har plagd meg i veldig mange år, men nå har jeg bare godtatt at de er borte, selv om jeg stadig blir litt "småsjalu" når folk snakker om minner og "husker du...?", for jeg husker ikke.. Minnebanken er forsåvidt elendig nå og, har store problemer med å huske ting, og lærer heller ikke nye ting uten å gjøre ting om og om og om igjen.. Slutter jeg å gjøre noe et par mnd, så har jeg mistet evnen til å gjøre den..