En ny plan og skjerming

[Madelenemie]

Hei!

Jeg skal i tiden fremover skjerme meg fra verden dvs det jeg kan skjerme meg fra, det betyr dessverre også forumet her.

Matpakkene, kosingen og omtanken for familien må jeg klare og derfor må jeg bruke kreftene mine der. Men det er ikke med lyst jeg gjør dette, jeg tvinger meg.

Jeg må prøve dette fordi jeg nå både er redd for om 4 mnd få et nytt meltdown, fordi det ikke fins hjelp for meg på en psykiatrisk sykehus eller noe tilbud i Norge og fordi en del kristne mennesker ikke skjønner hva det vil si å være psykisk sårbar, fordi det er et umodent trekk jeg må jobbe med og da må jeg først og fremst forhindre at jeg blir så sliten at det kan skje.

Det tror jeg telling kan bidra til.

Jeg går konstant med ørepropper, jeg teller til 10 før jeg gjør ting, og jeg telte i går alle rullatrappetrinnene på Storo senteret, dette beroliget meg veldig og jeg noterte tallene ned da jeg kom hjem, jeg skal lese om alger, skrive på tidsrekkefølgen min, også skal jeg savne menneskene som jeg elsker men som gjør meg sliten. Jeg elsker mennesker mer enn dere aner, jeg vil være en del av alt dette fine som min psykiater åpnet døren inn til, men jeg får sånne smerter inni hodet, selv av tastene på PC`en min, så smerter og kvalme av bestemte typer lysbølger at man skulle tro jeg har en allergisk rekasjon mot noe lys, min mann har gitt opp sparelys, han har til og med testet om det er tilfelle at jeg SER forskjellen og det er han for lengst sikker på, og jeg går snodige runder i huset der man ser at jeg tenker.

Tenk at jeg i det hele tatt tillot meg selv å tvile på at jeg har autisme. Eller at jeg har innbilt meg at man må være Sherlook Holmes for å oppdage asperger trekk i meg?

Å leve med meg er som å leve med Adam hvis dere har sett filmen, jeg ligger til og med på samme måte i sengen!!

Jeg hater å ha autisme. Hvis jeg får bestilt de linsene man kan ha på brillene som reflekterere en del av det smertefulle spekteret av lyset så er jeg tilbake.

Jeg har en blind venn som elsker å gå på kino, jeg sa til han en gang "men du ser jo ingenting", han lo da mye og høyt, og jeg skjønte ikke hva som var morsomt, det var vel jeg som burde ledd av det han sa.

Jeg elsker å være sosial, her inne og av og til treffe Bella Dotte, det er fint å være sosial når jeg kan være det på min måte, mitt behov for dette passer ikke til min hjerne, og egentlig burde min venn stilt samme spørsmål til meg på en annen måte, "hvordan kan du være sosial når du blir så sliten av ordene".

Borte en stund, kommer plutselig tilbake

[Gjest påutsidenavporten]

Det var et veldig fint innlegg :-)

[Gjest lurer på det meste]

Forstår godt at du hater å ha autisme men har du noen gang tenkt over hvilken gave du gir til omverdenen og andre med autisme ved å fortelle så godt om hvordan livet ditt med din lidelse er?

Bare ut fra de få innleggene jeg har lest av det du skriver har jeg fått en mye bedre forståelse for hvordan verden kan se ut og oppleves for andre.

Ønsker deg lykke til!

[Kalevaala]

Lykke til med skjerming og ny plan.

Jeg kommer til å savne deg, og ser frem til at du er tilbake igjen.

[Madelenemie]

Lykke til med skjerming og ny plan.

Jeg kommer til å savne deg, og ser frem til at du er tilbake igjen.

Hei!

Takk

Hyggelig skrevet, men nå bare tilbake kort, for er så redd av det der med min psykiater.

Lurer på om jeg misforstod igjen?

[Madelenemie]

Forstår godt at du hater å ha autisme men har du noen gang tenkt over hvilken gave du gir til omverdenen og andre med autisme ved å fortelle så godt om hvordan livet ditt med din lidelse er?

Bare ut fra de få innleggene jeg har lest av det du skriver har jeg fått en mye bedre forståelse for hvordan verden kan se ut og oppleves for andre.

Ønsker deg lykke til!

Hei!

nei jeg har aldri tenkt på det før.

Takk for oppmuntringen, kanskej jeg skal tenke på det noen ganger.

[Madelenemie]

Det var et veldig fint innlegg :-)

Hei!

Takk