For sjarmerendes?

[Gjest tausa2]

Jeg undrer meg over hvorfor jeg opplever gang på gang at folk i hjelpeapparatet og andre formelle roller krysser grensen og blir for nær meg... Om dere forstår. Har venner også som forundrer seg over hvor "bortskjemt" jeg er i forhold til dette... Mottar julegaver og kort, får telefoner på bursdagen min, time så og si på direkten, kan sende private sms, blir tatt med på turer og hjemmebesøk... Alt dette er bare koslig for den del.

Men det er ikke bra når jeg får telefoner og sms på nattestid, beskjed om ikke å fortelle dette videre... Har også opplevd seksuelle overgrep av "hjelpere" og "to mutch information", slik jeg blir gåendes å synes synd på dem. Slike ting har skjedd over mange år.

Jeg er bare meg selv... skal jeg bli mer reservert og "bitch" for å unngå å bli utnyttet?

[XbellaX]

For sjarmerende spør du, for dårlig til å sette grenser sier jeg.

Behandlere som på død og liv skal dra deg med inn i deres privatliv er farlige, dessverre rammer dette ofte mennesker som er syke og/eller ikke klarer å sette grenser, det er som om de lukter "dere" på lang avstand. Du blir enten nødt til å konfrontere dem og øve deg på å være tydelig eller finne deg en behandler som er profesjonell og respekterer deg, overtramp og overgrep skal selvsagt anmeldes.

[Nøtteskall]

Jeg skjønner hva du mener ja. Har også vært vitne til dette her, har vært vitne til en voldsom forskjellsbehandling av enkelte. Jeg har opplevd selv å være populær hos enkelte pleiere og fått ekstra med oppmerksomhet utenfor arbeidstida til pleierne. Dette har vært veldig positivt for meg, siden jeg ikke er særlig sosial av meg ellers, men har tenkt mine tanker om at det egentlig er litt urettferdig. Men sånn er vel livet ellers også?.

Synes du skal si i fra hvis det blir for mye for deg. Det at de ringer deg på nattestid og betror seg til deg høres helt vilt ut! det hadde ikke jeg heller likt, da hadde jeg nok følt som du at jeg hadde følt et ansvar for de og det blir jo helt på bærtur.

Skjønner at dette her kan bli litt slitsomt, men kan også være et tilfriskningstegn at du ikke ønsker slik kontakt mer.

Håper du finner ut av dette her.

[Gjest Psyk av alt]

Du må virkelig jobbe med deg selv og din egen grenseløshet.

Tragisk at det blir utnyttet, hjelpeapparatet burde være langt mer profesjonelt en slik du beskriver det.

At du blir kontaktet på nattestid og betrodd ting du ikke skal si videre er et grovt overtramp. men du lar deg selv invadere.

[rose23]

Jeg skjønner hva du mener ja. Har også vært vitne til dette her, har vært vitne til en voldsom forskjellsbehandling av enkelte. Jeg har opplevd selv å være populær hos enkelte pleiere og fått ekstra med oppmerksomhet utenfor arbeidstida til pleierne. Dette har vært veldig positivt for meg, siden jeg ikke er særlig sosial av meg ellers, men har tenkt mine tanker om at det egentlig er litt urettferdig. Men sånn er vel livet ellers også?.

Synes du skal si i fra hvis det blir for mye for deg. Det at de ringer deg på nattestid og betror seg til deg høres helt vilt ut! det hadde ikke jeg heller likt, da hadde jeg nok følt som du at jeg hadde følt et ansvar for de og det blir jo helt på bærtur.

Skjønner at dette her kan bli litt slitsomt, men kan også være et tilfriskningstegn at du ikke ønsker slik kontakt mer.

Håper du finner ut av dette her.

Takk for allle svar. Har en superdyktig psykiater nå og grensesetting var noe vi snakket om forrige time. Derfor jeg har begynt å gruble på dette. Har også selv sett stor forskjellsbehandling på lukket avdeling. Har blitt sjokkert over hvordan enkelte pleiere har oppført seg ovenfor ressurssvake pasienter. De har stått og brølt og skjelt dem ut for filleting... Jeg har aldri i mitt voksne liv snakket så nedsettendes og respektløs mot et menneske som enkelte har her. Men der var en annen side av saken.

Har t.o.m opplevd at en mann ansatt på incestsenter inviterte meg på fb-chatten til å komme på overnattingsbesøk...

I en periode når jeg var sulten og skrapa blakk ga pleiere meg penger uten at jeg ba om det, og de ville ikke ha dem tilbake når jeg fikk penger igjen. Noen kjøpte røyk og mat... Slikt ble jeg faktisk veldig takknemelig for...

Kanskje jeg skal konkludere med at småting som haller til min fordel er bare kjekt, men meldinger, innbydelser og private oppringninger fra menn overser jeg. (Dette skjer sjeldent da. Et par ganger i året kanskje).

Men jeg tror jeg må være sjarmerendes, da jeg alltid for gratis ferge og "Ha en fin dag" hos en matros jeg ikke aner hvem er :-) tihi

[Gjest Jøss!]

Dette var voldsomme overtramp, og veldig uprofft. Jeg kan ikke se at dette skal være bra for deg i det hele tatt. Slik oppførsel fra hjelpere burde rapporteres.

Og er enig med de andre, det blir noe veldig grenseløst over dette.

Men jeg tror jeg forstår mekanismen i dette, selv om dette burde vært helt utelukket i slike relasjoner.

I min familie har vi en person som er litt innpåsliten, kommer med slibrigheter ( uten sammenligning) Dette gjør han bare på et par stykker, nettopp fordi de ikke helt vet hvordan de skal sette grenser for ham eller andre. Resten av oss går helt fri for dette. Han prøvde seg et par ganger når jeg var helt ung, og jeg satte tydelig grenser, og har siden aldri så mye som ymtet frempå.

Disse to ønsker jo slett ikke at han er slik mot dem, men havner altså i situasjoner med denne mannen stadig vekk.

Nå mener jeg ikke at dette er det samme, men jeg prøver å belyse for deg at du kanskje bør gå i deg selv i tillegg til å selvfølgelig se at disse går langt over grenser loven faktisk setter for dem. Du er sikkert sjarmerende, men det er det mange som er, men de tiltrekker seg ikke slik oppførsel allikevel.

Må si disse hjelperne sjokkerer meg. Og at det finnes så mange dårlige der ute er skremmende.

[PieLill]

Takk for allle svar. Har en superdyktig psykiater nå og grensesetting var noe vi snakket om forrige time. Derfor jeg har begynt å gruble på dette. Har også selv sett stor forskjellsbehandling på lukket avdeling. Har blitt sjokkert over hvordan enkelte pleiere har oppført seg ovenfor ressurssvake pasienter. De har stått og brølt og skjelt dem ut for filleting... Jeg har aldri i mitt voksne liv snakket så nedsettendes og respektløs mot et menneske som enkelte har her. Men der var en annen side av saken.

Har t.o.m opplevd at en mann ansatt på incestsenter inviterte meg på fb-chatten til å komme på overnattingsbesøk...

I en periode når jeg var sulten og skrapa blakk ga pleiere meg penger uten at jeg ba om det, og de ville ikke ha dem tilbake når jeg fikk penger igjen. Noen kjøpte røyk og mat... Slikt ble jeg faktisk veldig takknemelig for...

Kanskje jeg skal konkludere med at småting som haller til min fordel er bare kjekt, men meldinger, innbydelser og private oppringninger fra menn overser jeg. (Dette skjer sjeldent da. Et par ganger i året kanskje).

Men jeg tror jeg må være sjarmerendes, da jeg alltid for gratis ferge og "Ha en fin dag" hos en matros jeg ikke aner hvem er :-) tihi

Du bør vise de SMSene til psykiateren din.

Ingen har rett til å tre betroelser nedover hodet på deg og så kreve at du skal holde kjeft.

Dette handler ikke om din sjarm (som du helt sikkert også har), men om utnyttelse av din svake evne til å sette grenser.

mvh

[PieLill]

Dette var voldsomme overtramp, og veldig uprofft. Jeg kan ikke se at dette skal være bra for deg i det hele tatt. Slik oppførsel fra hjelpere burde rapporteres.

Og er enig med de andre, det blir noe veldig grenseløst over dette.

Men jeg tror jeg forstår mekanismen i dette, selv om dette burde vært helt utelukket i slike relasjoner.

I min familie har vi en person som er litt innpåsliten, kommer med slibrigheter ( uten sammenligning) Dette gjør han bare på et par stykker, nettopp fordi de ikke helt vet hvordan de skal sette grenser for ham eller andre. Resten av oss går helt fri for dette. Han prøvde seg et par ganger når jeg var helt ung, og jeg satte tydelig grenser, og har siden aldri så mye som ymtet frempå.

Disse to ønsker jo slett ikke at han er slik mot dem, men havner altså i situasjoner med denne mannen stadig vekk.

Nå mener jeg ikke at dette er det samme, men jeg prøver å belyse for deg at du kanskje bør gå i deg selv i tillegg til å selvfølgelig se at disse går langt over grenser loven faktisk setter for dem. Du er sikkert sjarmerende, men det er det mange som er, men de tiltrekker seg ikke slik oppførsel allikevel.

Må si disse hjelperne sjokkerer meg. Og at det finnes så mange dårlige der ute er skremmende.

Blir litt nysgjerrig. Hva gjør dere andre for å sette denne respektløse personen på plass?

mvh

[Bella Dotte]

Noe av oppmerksomheten - og du vet jo selv hvilke deler - er uakseptabel og tildels ulovlig. Det blir feil, synes jeg, det som andre her svarer, at du skal "skjerpe deg" og "lære å sette grenser". Det er sannsynligvis noe av bakgrunnen for at du går i terapi i utgangspunktet! Terapien burde innbefatte hjelp og støtte til å bygge deg opp et forsvar slik at du ikke blir så lett overkjørt. Ikke alle behandlere benytter seg av "muligheten", noen er faktisk reale og hva NHD kaller dydige. Finn en eller flere slike i stedet.

Jeg har forståelse for at begge parter kan bli smigret. Men alt ansvaret for at overtramp skjer eller ikke skjer, ligger hos behandleren.

[Gjest Jøss!]

Blir litt nysgjerrig. Hva gjør dere andre for å sette denne respektløse personen på plass?

mvh

Min svigerinne sa rett ut at hun ikke fant seg i oppførselen hans. Og at hun forlangte å bli behandlet med respekt. De fleste andre er ikke like klare, men reagerer på oppførselen hans med å utstråle avstand og en viss avsky, og fjerner seg så fort han begynner.Men det er mange år siden han oppførte seg slik mot dem.

Jeg reagerte med å si gjentatte ganger. Glem det, gidder ikke høre på, og fjerne meg fra vedkommende.

Det jeg tror er problemet for disse to, er at de er konfliktskye og redde for å sette grenser, lage en scene osv. Så de lar ham holde på og prøver å le det hele bort. Dette skjønner han ikke og tar det som at det er ok, det er i kjeften det sitter på ham, og han har aldri direkte prøvd seg på ordentlig. Så selv om de ikke liker det, finner de seg i det allikevel, for ubehaget ved å konfrontere ham blir større for dem, tror jeg.

[PieLill]

Min svigerinne sa rett ut at hun ikke fant seg i oppførselen hans. Og at hun forlangte å bli behandlet med respekt. De fleste andre er ikke like klare, men reagerer på oppførselen hans med å utstråle avstand og en viss avsky, og fjerner seg så fort han begynner.Men det er mange år siden han oppførte seg slik mot dem.

Jeg reagerte med å si gjentatte ganger. Glem det, gidder ikke høre på, og fjerne meg fra vedkommende.

Det jeg tror er problemet for disse to, er at de er konfliktskye og redde for å sette grenser, lage en scene osv. Så de lar ham holde på og prøver å le det hele bort. Dette skjønner han ikke og tar det som at det er ok, det er i kjeften det sitter på ham, og han har aldri direkte prøvd seg på ordentlig. Så selv om de ikke liker det, finner de seg i det allikevel, for ubehaget ved å konfrontere ham blir større for dem, tror jeg.

Det jeg lurte på er hva dere som klarer å takle ham gjør for å hjelpe de som ikke fikser det. Om fremstøtene skjer med flere til stedet.

mvh

[Gjest Jøss!]

Det jeg lurte på er hva dere som klarer å takle ham gjør for å hjelpe de som ikke fikser det. Om fremstøtene skjer med flere til stedet.

mvh

Denne personen har blitt eldre, og det er mye mindre av det nå. Men dette skjer/skjedde like mye når vi alle var samlet, som på tomannshånd.

Både jeg og andre har forsøkt å hjelpe/ snakke med de to det gjelder. Å prøve å snakke for dem, altså sette denne mannen på plass for dem, ble ikke tatt i mot som hjelp iallfall. Vi har også snakket med de om dette, og de liker det ikke, men vil ikke ha noe prat om det. Altså de behandler oss som de behandler ham, de ler det vekk og føler tydelig ubehag, og kan se ting som. Han er jo bare sånn.

Jeg tror man skal være varsom med å "hjelpe" før det blir bedt om. Så når dette skjer i sammenkomster har det beste vært å avlede og begynne å snakke om noe annet.