Merkelig søvnproblem med kjæresten

[Gjest dylandylan]

Hei. Jeg sover godt alene eller med hvem som helst, bortsett fra med kjæresten min. Dette gjelder også når vi sover på hvert vårt rom, i hver vår etasje. Jeg sovner, men våkner utmattet og det føles som om jeg ikke har sovet noe som helst. Jeg våkner også tidligere enn vanlig og hjertet mitt banker fort hele dagen. Jeg prøver å slappe av før jeg sovner, og vi har også vært sammen i et år, så jeg tror ikke forelskelse er grunnen. Det virker som at jeg sover så lett at jeg ikke kommer ned i den dype fasen, som om hodet mitt jobber på spreng i søvne? Dette er unektelig ganske kjipt. Jeg kommer i en merkelig modus når han har sovet her, jeg blir overemosjonell og fjern, sliten og desorientert. For å si noe om forholdet vårt så går det veldig bra, jeg har aldri møtt noen som ham før. Jeg har forsøkt å prate med psykologen min om dette, men hun vet ikke hva dette kan skyldes. Jeg har hatt en vanskelig barndom hvor min mor sviktet meg gang på gang. Det hender jeg blir lammet av en frykt for at kjæresten min skal forlate meg, jeg er nesten konstant usikker på hvor jeg har ham til tross for alt han sier. Jeg vet dette er irrasjonelt, og det ville ikke falt meg inn å ta alt dette opp med ham i frykt for å fremstå som klengete. Jeg blir nesten uten unntak trist når han drar etter å ha sovet hos meg, nærmest fornærmet over at han ikke vil bli lenger. Kan dette være grunnen? Bruker jeg ham som erstatning for nærheten jeg manglet i barndommen? Bør jeg begynne på sovetabletter? På forhånd tusen takk!

[Gjest Psyk av alt]

Du skriver at du i barndommen gang på gang ble sviktet av din mor og at du innimellom blir lammet av frykt for å bli forlatt av din kjæreste.

Jeg tror dette er kjernen i problematikken, du ligger og "jobber" med dette på natten og sover dårlig.

Dette kan du snakke med psykologen din om.

[Gondor]

I følge din historikk er det kanskje slik at du er livredd for at han skal forlate deg midt på natten? Å ha en mor som svikter er en alvorlig problematikk.