Skulle ha vært voksen på 60-tallet

[Gjest Hurrae]

Da skrev legene ut benzodiner over en lav sko.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, slik Michael Jackson og Whitey Houston fikk :-)

[Franzeska]

Og det er derfor de sliter sånn i dag...

[Gjest Hurrae]

Ja, slik Michael Jackson og Whitey Houston fikk :-)

Min far hadde en drøss med vival liggende på 80-tallet, og hans angst var ikke verre enn den jeg har nå. Jeg kunne ønske jeg også kunne få vival til daglig bruk.

[laguna1]

Ja, slik Michael Jackson og Whitey Houston fikk :-)

Jeg får valium, fordi jeg ikke vil stappe huet mitt fullt av ting de såkalt sakskyndige ikke vet langttidsbivirknigene av, og som i større grad enn tidligere er et resultat av resikulering av tidligere farlige preparater, og der de sakkyndige ofte er kjøpt og betalt av pfizer, lily, etc sjøl.

Og som dessuten ofte har null effekt på for eksempel panikkangst.

Jeg vet at valium og vival ikke er noen drømmepreparater de heller, og at Rocche også er et tvilsomt konsern, rent etisk, og at valium kan føre til avhengighet og at det er muligheter for OD.

Men jeg stiller meg _svært_ tvilende til at det er særlig store sjanser for å nødvendigvis ende opp som Michael Jackson eller Whitney Houston, alene utifra det faktum at en velger å behandle de symptomene en faktisk har med et medikament en har _noenlunde_ oversikt over virkning og bivirkning på, mot å stappe ukritisk i seg av noe selv de mest frembevviste forskere knapt vet hva gjør, både i øyeblikket, og ikke for å snakke om på sikt.

Og som man dessuten vet markedsføres på det styggeste, og som forties på det styggeste.

Synes det er latterlig lett og få kasta psykotropika og SSRI etter seg for den minste humørsvingning, og latterlig restriktivt å få en vival eller valium. (Selv om jeg nå engang får. Fordi jeg har sagt akkurat disse tingene)

Se, for eksempel, "The marketing of madness". Lang, men interssant og skremmende.