Gå til innhold

Husker du din barndoms jul?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja, det husker jeg godt. Dagene før jul begynte de alltid å krangle, og så skulle de skilles, og så var det masse drama og vi gjemte oss på rommene og trodde verden skulle gå under, og lurte på hvem av dem som ville ha oss, og vi gledet oss ikke lenger til jul. Så var vi supersupersnille barn, og gråt sånn kledelig og stille, vet du, og tryglet om at vi måtte fortsette å være en familie, og så ofret de seg for oss, og så ble det jul likevel, men med bismak. Så var det heldivis snart hverdag igjen, og alt var vanlig helt til påske. Glade jul, hellige jul.

Gjest togli

Ja, det husker jeg godt. Dagene før jul begynte de alltid å krangle, og så skulle de skilles, og så var det masse drama og vi gjemte oss på rommene og trodde verden skulle gå under, og lurte på hvem av dem som ville ha oss, og vi gledet oss ikke lenger til jul. Så var vi supersupersnille barn, og gråt sånn kledelig og stille, vet du, og tryglet om at vi måtte fortsette å være en familie, og så ofret de seg for oss, og så ble det jul likevel, men med bismak. Så var det heldivis snart hverdag igjen, og alt var vanlig helt til påske. Glade jul, hellige jul.

Huff :/

Gjest Monicaen

Ja, jeg husker dem. De var heldigvis mye bedre enn tonies, men de var ikke spesielt bra heller. Vi var bare kjernefamilien. Min far skulle alltid filme alt som foregikk, til store protester fra oss andre. Julemiddagen var fast, noe jeg ikke likte. Under gaveåpningene begynte alltid min eldre søster å krangle, sutre og skape dårlig stemning. Jeg husker at min mor hadde en teori om at søsteren min var så redd for å bli skuffet, at hun for sikkerhets skyld ødela juleaften, da ble det ingen overraskelser. Mulig hadde min mor rett. Jeg gledet meg aldri til jul, men jeg slapp å frykte skilsmisse i det minste.

Annonse

Ja, det husker jeg godt. Dagene før jul begynte de alltid å krangle, og så skulle de skilles, og så var det masse drama og vi gjemte oss på rommene og trodde verden skulle gå under, og lurte på hvem av dem som ville ha oss, og vi gledet oss ikke lenger til jul. Så var vi supersupersnille barn, og gråt sånn kledelig og stille, vet du, og tryglet om at vi måtte fortsette å være en familie, og så ofret de seg for oss, og så ble det jul likevel, men med bismak. Så var det heldivis snart hverdag igjen, og alt var vanlig helt til påske. Glade jul, hellige jul.

:-( Dobbelthuff.

Huff og huff. Men for å tenke positivt, man vet i alle fall det som er å vite om hva barn ikke bør utsettes for i jula, og alt ligger til rette for at man skal gi egne barn fine juleminner;)

Har du tillatt deg den herlig befriende retten til å fortelle de to idiotene rett i trynet hvordan det opplevdes den gangen?

Måtte Grinchen komme med GRUS i julestrømpene deres på gamlehjemmet!

Ja, det husker jeg godt. Dagene før jul begynte de alltid å krangle, og så skulle de skilles, og så var det masse drama og vi gjemte oss på rommene og trodde verden skulle gå under, og lurte på hvem av dem som ville ha oss, og vi gledet oss ikke lenger til jul. Så var vi supersupersnille barn, og gråt sånn kledelig og stille, vet du, og tryglet om at vi måtte fortsette å være en familie, og så ofret de seg for oss, og så ble det jul likevel, men med bismak. Så var det heldivis snart hverdag igjen, og alt var vanlig helt til påske. Glade jul, hellige jul.

Huff....så trist:-( Jeg husker også min barndoms jul, og hvordan foreldrene mine alltid anstrengte seg for og oppfylle ønskelista - selv med dårlig råd.

Jeg ønsket meg ny dokkeseng, og den snekret og malte pappaen min. Jeg ønsket meg dokke med langt hår, og det løste de ved og bytte hode på den dokka jeg hadde.

Aller best husker jeg at jeg fikk ny flanellsnattkjole, og tisset i senga om natta.....

Broren min likte ikke "fett", og det gjorde ikke jeg heller. Men han fikk kylling på julaften, mens jeg måtte spise ribbe. Kanskje han var tydeligere og mindre "lidende i stillhet" enn meg? Han ble i hvert fall tatt mer på alvor.

Så litt blandete erindringer ja:-)

Huff....så trist:-( Jeg husker også min barndoms jul, og hvordan foreldrene mine alltid anstrengte seg for og oppfylle ønskelista - selv med dårlig råd.

Jeg ønsket meg ny dokkeseng, og den snekret og malte pappaen min. Jeg ønsket meg dokke med langt hår, og det løste de ved og bytte hode på den dokka jeg hadde.

Aller best husker jeg at jeg fikk ny flanellsnattkjole, og tisset i senga om natta.....

Broren min likte ikke "fett", og det gjorde ikke jeg heller. Men han fikk kylling på julaften, mens jeg måtte spise ribbe. Kanskje han var tydeligere og mindre "lidende i stillhet" enn meg? Han ble i hvert fall tatt mer på alvor.

Så litt blandete erindringer ja:-)

Bare av ren undring.....hvordan fikk de kjøpt kun hodet til en dukke? Hva med resten av kroppen?

Annonse

Har du tillatt deg den herlig befriende retten til å fortelle de to idiotene rett i trynet hvordan det opplevdes den gangen?

Måtte Grinchen komme med GRUS i julestrømpene deres på gamlehjemmet!

Han ene døde før vi rakk å si det, og hun andre har hatt sitt. Min erfaring er at sinne er ødeleggende på sikt, og når det kommer lenge etterpå mister det kraft. Man rammer seg selv minst like mye som man rammer dem. Det beste er å bare gå videre når man merker at sinnet ikke er nyttig lenger. Men jeg skjønner hva du mener, det er ikke det.

Jeg har det fint, jeg altså. Jeg er et kakkerlakkmenneske som trolig overlever tredje verdenskrig;)

Ja, veldig godt. Har bare gode minner fra jula da jeg var liten. Vi stod opp tiiidlig om morgenen på julaftenen, hentet julestrømper som vi søsknene satt under hver vår dyne inne på rommet til broren vår og spiste. Senere på dagen satt vi og så på "Donald Duck og vennene hans" før vi pyntet oss til julemiddag som var skinkesteik, ribbe og tilbehør. Jeg likte ikke noe av kjøttet, men fikk noe jeg likte i stedet for. Og så var det gaveåpning, da, selvsagt. :)

Kvelden avsluttet jeg alltid med å skrive takkebrev til tanta mi og "liksom-tanter" for gaver jeg hadde fått. hehe!

Det jeg syntes var småkjedelig med jula eventuelt var familiemiddagene utenom julaften.

Gjest Elsker julen.

Nei, jeg husker omtrent ikke en eneste jul. Om noen. Ant.pga en litt urolig barndom, vet ikke. (er ikke gammel)

Jeg har alikavel et stort hjerte for julen, den har veldig sjarme og personlighet fått hos oss, og ungene mine elsker julen med alt hva det innebærer. De vil garantert ha flotte barndomsminner om julen :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...