Halvparten angrer at de tatoverer seg

[Gjest ikke gjør det]

http://oslopuls.aftenposten.no/byliv/article720546.ece

Jeg traff nylig en bekjent ung mann som hadde tatovert hele armen sin. Det var så stygt at jeg visste ikke hva jeg skulle si. Så jeg sa ingenting. Han var nok stolt selv, men jeg tenkte i mitt stille sinn at det er store sjanser for at han vil angre det siden. Så leste jeg dette i dag.

Nei, gjør heller som unger: bruk lissom-tatovering! Da kan du fjerne det og forandre det som du vil.

[Gjest fake is best]

Ja, jeg syns tatoveringer er harry....

[meg__123!]

Syns det er kult jeg tok selv tatovering i november og angrer ikke et sekund

[Gjest Sinbad Sjøfareren]

Hvis man skal gjøre det, så velg ihvertfall noe originalt, ikke en sånn

latterlig tribal tattoo på skulderen.

[Gjest Sinbad Sjøfareren]

Hvis man skal gjøre det, så velg ihvertfall noe originalt, ikke en sånn

latterlig tribal tattoo på skulderen.

[tonie]

Jeg blir smådeppa ved tanken på å skulle gå med den samme genseren resten av livet. Etter en stund med dilla på rødt er jeg nesten desperat etter noe annet. Jeg ser for meg at det må bli omtrent det samme med tatoveringer. Kult der og da, men man må da bli forferdelig lei av dem etter en tid.

[Gjest Sinbad Sjøfareren]

Hvis man skal gjøre det, så velg ihvertfall noe originalt, ikke en sånn

latterlig tribal tattoo på skulderen.

No text

[Bella Dotte]

Er man litt forsiktig, original og tenker seg om, så går det nok bra :-) Jeg er fremdeles veldig fornøyd med min som jeg tok for ni år siden. En gekko på overarmen. Den kan dekkes til eller vises fram etter som jeg selv vil. Det er ikke noe som alle andre har. Den kom under en innskytelse, men jeg hadde tenkt på det lenge og plutselig var muligheten der.

[Axcia]

"Young, free and single" - det er så flatterende og flott, atte! ;-)

Nei, nei - tattis er ikke min gate. Jeg har sett så mange rare tatoveringer gjennom årene, at jeg blir helt matt. Smileys oppå begge hendene, f.eks. Ei jeg kjenner stilte kroppen sin til disp for en (nå eks-)kjæreste som var ivrig på å lære seg tattoo-kunsten... ^^ Hun ser _ikke ut_. Det er stygge tatoveringer på alle kroppsdeler.

[Lillemus]

"Young, free and single" - det er så flatterende og flott, atte! ;-)

Nei, nei - tattis er ikke min gate. Jeg har sett så mange rare tatoveringer gjennom årene, at jeg blir helt matt. Smileys oppå begge hendene, f.eks. Ei jeg kjenner stilte kroppen sin til disp for en (nå eks-)kjæreste som var ivrig på å lære seg tattoo-kunsten... ^^ Hun ser _ikke ut_. Det er stygge tatoveringer på alle kroppsdeler.

''Ei jeg kjenner stilte kroppen sin til disp for en (nå eks-)kjæreste som var ivrig på å lære seg tattoo-kunsten... ^^ Hun ser _ikke ut_. Det er stygge tatoveringer på alle kroppsdeler.''

Himmel. Hvor tankeløs er det mulig å være? For begge parter egentlig.

Tatoveringer er ikke min gate og jeg tror mange angrer seg etterhvert.

[Mrs. Wallace]

Jeg er snart førti og har aldri angret på min store tatovering. Og jeg gir skikkelig blanke i hva andre måtte mene om det. Det hjelper kanskje at det ikke er en motenykke.

[Axcia]

''Ei jeg kjenner stilte kroppen sin til disp for en (nå eks-)kjæreste som var ivrig på å lære seg tattoo-kunsten... ^^ Hun ser _ikke ut_. Det er stygge tatoveringer på alle kroppsdeler.''

Himmel. Hvor tankeløs er det mulig å være? For begge parter egentlig.

Tatoveringer er ikke min gate og jeg tror mange angrer seg etterhvert.

Du kan så si.... Om ikke hjernen er helt ute av drift, så er den på langtidsferie innimellom ;-)

[Katt-ja]

Jeg har aldri vurdert tatovering - men jeg tipper at hvis jeg hadde tatt en diskret en av noe jeg aldri ville blitt lei - uansett - hadde det jo ikke vært så ille. Det måtte blitt en bitteliten katt. Det hadde jeg fint kunnet leve med ;-)

Eller for min fotballgale sønn hadde jeg også kunnet godta favorittfotball-lagets logo - diskret og relativt smått...

Men - det er ikke noe jeg ville synes var kjempelurt, da.

[Gjest Hulderen]

Det er enten eller. De som ikke angrer, tar stadig nye.

Jeg syns artikkelen er spekulativ. Hvordan vet de hvor stor andel som angrer? Sendes det inn årlige oversikter over hvor mange som tatoverer seg? I Norge og i utlandet? Jeg tror ikke at så mange som halvparten angrer.

Jeg kjenner mange med tatoveringer, men har ikke hørt at en eneste har angret eller prøvd å fjerne.

[Gjest luftslott]

Tar man en taatovering uten å tenke over motiv eller plassering, kan man nok komme til å angre. Bruker man derimot litt tid til å tenke over hva man vil ha er tatovering en flott måte å vise hvem man er på. Har ingen selv ennå men elsker de min samboer har, de passer ham.

[Gjest Hulderen]

Tar man en taatovering uten å tenke over motiv eller plassering, kan man nok komme til å angre. Bruker man derimot litt tid til å tenke over hva man vil ha er tatovering en flott måte å vise hvem man er på. Har ingen selv ennå men elsker de min samboer har, de passer ham.

He he, samme her. Jeg elsker også min manns tatoveringer, og er glad han aldri har angret på dem ;-)

[Gjest Melis36]

Enig med deg,tenk godt over motiv. Jeg tok en som 18 åring,på skulderen min,ser den gudskjelov ikke mye selv,men angrer,den er altså så stygg!!!!

Men hørt at det er vondere å ta den bort enn å tatovere ny.

[sant å si]

Da hører jeg vel til den andre halvparten, da, syns fremdeles tatoveringene mine er fine.

Den eldste tatoveringen min er så gammel at den har vært til opp-pussing, hehehe. God som ny :-)

[Gjest gekko på ankelen]

Er man litt forsiktig, original og tenker seg om, så går det nok bra :-) Jeg er fremdeles veldig fornøyd med min som jeg tok for ni år siden. En gekko på overarmen. Den kan dekkes til eller vises fram etter som jeg selv vil. Det er ikke noe som alle andre har. Den kom under en innskytelse, men jeg hadde tenkt på det lenge og plutselig var muligheten der.

Jeg har og gekko ;-)

angrer ikke selv om jeg tok den mens jeg var manisk og bare funnet på der og da.

Nå minner den meg på at det finnes bedre tider - også for meg.

[Tonette]

Jeg tok min tatovering for 17 år siden. Har ikke angret en dag. Men så brukte jeg også 4 år til å tenke meg om før jeg gjorde det. Motivet var nøye planlagt. Jeg var også nøye med hvem jeg gikk til, og valgte en som var kjent for å være veldig dyktig.