Konfirmasjonsgave til egen unge

[mariaflyfly]

Er det noen vits i BSU-konto så lenge ungen ikke jobber over frikortbeløpet?

Nei, det har du helt rett i. Mulig det poeng i å sette penger på en sperra konto, og så heller overføre til BSU når de begynner å få skattefradrag sjøl. For øvrig er det vel ganske ok rente på BSU for tida, så kanskje pengene like gjerne kan stå der? Jeg veit ikke om det er noe tak på hvor mye man kan spare på en slik konto?

[Lillemus]

Jeg vet ikke om det er strengt. Min eldste brukte opp 25 000 på to dager og dattera mi sine til russebuss. Jeg har ikke helt tilgitt dem det altså.

'' Min eldste brukte opp 25 000 på to dager og dattera mi sine til russebuss''

Jeg snakker da ikke om å få bruke mange, mange tusen! Men et par-tre tusen til eget forbruk styrt helt etter egen lyst.

[Lillemus]

''Gi en sum dere synes er grei med beskjed om at den skal brukes til kjøp av f.eks. bil.''

Jeg vil definitivt ikke hjelpe attenåringen min med bil - det er jo kjempedyrt å ha! En tror en er over bøygen når bilen er betalt, men så baller det på seg med forsikringer, veiavgift, service, bensin m.m. Selv hadde jeg ikke egen bil før jeg hadde jobbet noen år etter at jeg var ferdig med å studere, jeg hadde rett og slett ikke råd før (dvs. prioriterte det ikke).

Antar dog en ser litt annerledes på nødvendigheten av bil om en bor i litt mer grisgrendte strøk

''En tror en er over bøygen når bilen er betalt, men så baller det på seg med forsikringer, veiavgift, service, bensin m.m.''

Bilforsikring på en 18-23-åring er steindyrt. 12-20.000,- i året, avhengig av hva slags bil du har. Vet et tilfelle hvor det koster langt over dobbelt så mye for en 18-åring å forsikre en 12,5 år gammel bil, delkasko, enn det koster for meg (43 år) å forsikre min splitter nye bil, fullkasko. Jeg ble overrasket over at det ikke kostet mer enn det gjorde å forsikre min faktisk.

[tzatziki1365380058]

Hvis jeg var i deres situasjon, tenker jeg at barnet mitt ikke ville lidd noen nød uansett, fremover. Sertifikat, hjelp under studier og bidrag til hus ville jeg nok sørget for å fikse helt uavhengig av penger til konfirmasjonen. Så egentlig hadde jeg ikke sett noe stort poeng i å gi masse penger i konf.gave.

Hadde antagelig endt med å gi en ganske vanlig gave på 10000 eller noe sånt, som han kan disponere fritt. HVis jeg skulle gitt et større beløp, hadde jeg nok vurdert å gi det i en eller annen fornuftig spareordning, fond eller noe sånt, som laaaangsiktig investering. Hadde ikke gitt 100000 for å sette i banken, tror jeg.

Hvis jeg valgte å gi en svært stor pengesum, tror jeg ikke jeg hadde latt det bli så veldig kjent i nabolaget. Hadde ikke likt det for egen del, og ville heller ikke likt å la barnet mitt bli eksempel for "ekstravaganse". Men det er bare meg - det er jo ingen som har noe med hva dere gjør, så om dere holder det for dere selv eller ei, kommer bare an på hva dere foretrekker.

[morsan]

Hvis jeg var i deres situasjon, tenker jeg at barnet mitt ikke ville lidd noen nød uansett, fremover. Sertifikat, hjelp under studier og bidrag til hus ville jeg nok sørget for å fikse helt uavhengig av penger til konfirmasjonen. Så egentlig hadde jeg ikke sett noe stort poeng i å gi masse penger i konf.gave.

Hadde antagelig endt med å gi en ganske vanlig gave på 10000 eller noe sånt, som han kan disponere fritt. HVis jeg skulle gitt et større beløp, hadde jeg nok vurdert å gi det i en eller annen fornuftig spareordning, fond eller noe sånt, som laaaangsiktig investering. Hadde ikke gitt 100000 for å sette i banken, tror jeg.

Hvis jeg valgte å gi en svært stor pengesum, tror jeg ikke jeg hadde latt det bli så veldig kjent i nabolaget. Hadde ikke likt det for egen del, og ville heller ikke likt å la barnet mitt bli eksempel for "ekstravaganse". Men det er bare meg - det er jo ingen som har noe med hva dere gjør, så om dere holder det for dere selv eller ei, kommer bare an på hva dere foretrekker.

Takk for svar - både til deg og andre. Jeg legger "hovedsvaret" her og tar for meg andre etterhvert :-)

Jeg ser at flere tolker det som at vi vurderer/ønsker å gi en stor sum, men jeg tenker at 15000 hadde vært mer enn nok, mannen min mener at det burde være anda mindre - nettopp fordi han jo får det han trenger.

Så dette med 'hemmelighold' går ikke på holde hemmelig en "pinlig høy sum", men at han (mannen) ike ønsker at folk skal snakke om at vi burde gitt mer osv.

Samtidig er jeg veldig for at deler av beløpet kan sperres, dog ikke at vi skal forhpndsbestemme bruken av det - bare sperringstiden.

Skal gå litt i tenkeboksen :-)

[morsan]

Min har bestemt at han ikke skal konfirmeres og får derfor 25 000 kr av meg. Det er forøvrig samme summen som de to eldste fikk av mine foreldre da de konfirmerte seg. Den summen blir stående på en konto i mitt navn pga at jeg ikke kan åpne konto i hans navn uten farens samtykke.

Dress må han ha uansett siden eldstemann skal gifte seg i sommer, men jeg slipper utgiftene til selskapet og et selskap med ørten mennesker som ikke tåler trynet på hverandre og hvor den ene ikke vil møte opp dersom den andre kommer og den tredje vil ikke møte opp hos meg osv. Blæh

Skjønner at det ikke er lett!

[morsan]

Hvis dere tenker å gi en klekkelig sum ville jeg foreslå å binde den enten frem til en viss alder (fortrinnsvis etter russetiden) eller til boligkjøp e.l. Så kan et han kanskje få et mindre beløp til fri disposisjon i tillegg.

Om 3-4-5 år er det vår tur (når skjer det egentlig!?), det føles helt uvirkelig nå.

Som jeg akkurat skrev over her, så var ikke tanken å gi klekkelig, men at man ikke trenger å gi klekkelig. Mannen mener at det er galskap å gi 15000, mens jeg mener det hadde vært en grei sum.

[morsan]

Gi en sum dere synes er grei med beskjed om at den skal brukes til kjøp av f.eks. bil.

Alternativt en sum som settes i fond som ikke kan brukes før han er 25.

Noe i den duren

Binding av deler av beløpet er absolutt en mulighet. Men jeg vil ikke forhåndsbestemme hva pengene skal brukes til.

[morsan]

Tror vi har en del til felles mht dette. Jr er også enebarn, faren og jeg bor sammen og vi har grei økonomi. Både besteforeldre og oldemor var i live, og vår gave ble mest et spørsmål om hva vi ønsket å signalisere. Vi visste på forhånd at han ville få 10' fra besteforeldre på begge sidene og 5000 fra oldemor, og landet på at vi skulle gi 10' vi også. Ettersom han er gutt var det få gaver ut over pengegaver, men noe fikk han (bl.a fjellsko, sekk, kniv, en litografi ++) og det satte han selv pris på også. Hadde vi ikke visst om litografien hadde vi kjøpt et bilde selv, slik at han hadde et minne fra dagen. ''Burde vi la gaven fra mor og far være hemmelig og ikke offentlig på konformasjonsdagen, der alle går og titter i gaveboka for å se hvem som ga hva?'' Vi skrev bare "pengegave" i boka, og syns det ble riktig for oss. Syns ikke folk har noe med hvor mye hver enkelt ga, totalsummen bør være tilstrekkelig. Jr hadde kontinuerlig kontroll på totalen, og de som lurte fikk sånn relativt diskret opplyst denne ;-) Mamma og svigermor var de eneste som etterspurte enkeltsummer, og da handlet det mest om å vite hvilket nivå de skulle legge seg på overfor naboer/ fjernere slekt som hadde gitt til Jr ;-)

Som din mangler heller ikke Jr penger til tant og fjas, så konfirmasjonspengene ble satt på konto til framtidlige større kjøp. Kort tid etter konfirmasjonen kjøpte han seg gitarforsterker, og i fjor sommer gikk det en slump til scooter. Nylig snakket han om å kjøpe et keyboard, men dette mener vi han skal spare til. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet... ;-)

I tantebarns konfirmasjoner har beløpene blitt skrevet ned i boka, men ikke gjort noe poeng av utover det.

I konf til en kompis av sønnen nærmest forkynte de for alle i plenum hvor stort totalbeløpet ble til slutt - ikke akkurat min stil!

[morsan]

Jeg ville gitt et større beløp på BSU-konto, og så et mindre beløp som han kan få bruke til noe han ønsker seg.

Huff, det er vel bare to år til Guttungen skal konfirmeres. Jeg går fortsatt med tanker om å motivere ham til å droppe hele greia...

Som andre har svart er det ikke noe poeng med BSU nå, men tidssperring av deler av beløpet er jo noe som kan vurderes.

[morsan]

Hva andre mener er revnende likegyldig. Hvis dere har og vil gi mye til ungen, så flesk til. La storparten stå på sperret konto, og så får den håpefulle i handa ca snittet av det de andre i kullet får.

Å ha penger som start når man er 18-20 år og skal ha lappen, bil, studere etc er glimrende.

Jeg ser at jeg var uklar. Spm er mer om man burde la være å fleske til :-) (se svar til tzatsiki over)

[morsan]

Mine fire unger har fått helt andre gaver enn penger av meg. Har hatt lyst til å gi dem noe personlig, noe som de vet at de har fått av meg til konfirmasjonen.

Vi er en liten familie med lite penger i omløp. Så konfirmantene har måttet "tåle" å ha fått mye mindre summer i gave, enn vennene deres har fått. Tror ikke de har fått varige skader av det

Noe personlig hadde vært fint - men tror ikke jeg makter det nå :-) Tror heller ikke de tar skade av å få mindre enn andre. Men vil ikek folk skal se på oss som kjipe, da.

[morsan]

Dattera skal konfirmeres nå. Av oss får hun spandert lappen på lett motorsykkel når hun blir 16. Altså kan gaven ikke brukes nå. De pengene hun får til konfirmasjon skal spares, Muligens hun kan får bruke en sum av dem til noe spesielt hvis hun ønsker det. Det skal ikke være bare til å sløse bort. Hun vet ikke hva hun får av oss, men vi vet jo at hun ønsker seg lett-lappen. Hun valgte bort bunad, ville hun hatt det hadde det ikke blitt noen gave ved siden av.

Vi har ikke noe bestemt som vi eller han ønsker å bindde deler av beløpet til, så da måtte det isåfall bli tidsbinding.

[Ferskenblomst]

'' Min eldste brukte opp 25 000 på to dager og dattera mi sine til russebuss''

Jeg snakker da ikke om å få bruke mange, mange tusen! Men et par-tre tusen til eget forbruk styrt helt etter egen lyst.

''Jeg snakker da ikke om å få bruke mange, mange tusen! Men et par-tre tusen til eget forbruk styrt helt etter egen lyst.

''

Ønsket fra 14 åringen er lett motorsykkel, som hun iallefall skal spare mesteparten til selv. Hun får vel et sted runt 15 000, tror jeg. Skal hun få 2-3000 til eget forbruk + muligens kjøpe iPod, som hun ønsker seg siden den hun hadde ble stjålet, så er det neimen ikke mye å kjøpe sykkel for.

[morsan]

Jeg husker ikke helt hvor mye vi ga, men vi hadde jente først, som fikk både bunad og litt penger i tillegg (bunaden var sydd av meg/familie mest, så det var ikke den mest sinnssyke prisen, men dog..)

Gutten fikk omtrent samme verdien med en laptop + penger ved siden av. De har også eldre halvsøsken, så det ble jo å holde det på samme nivået som dem - ganget med ca 2 (min mann var skilt da hans eldste ble konfirmert).

Jeg følte slett ikke at folk snoket i selskapet i hvor mange penger det var (konfirmanten telte dem nok, men...). Og jeg vet at jeg selv ikke føler for å se i kort med penger og legge merke til beløpet...

Er på en måte lettere hvis deler av beløpet går til ting...

[Katt-ja]

I tantebarns konfirmasjoner har beløpene blitt skrevet ned i boka, men ikke gjort noe poeng av utover det.

I konf til en kompis av sønnen nærmest forkynte de for alle i plenum hvor stort totalbeløpet ble til slutt - ikke akkurat min stil!

''I konf til en kompis av sønnen nærmest forkynte de for alle i plenum hvor stort totalbeløpet ble til slutt - ikke akkurat min stil!''

Huff...

[Gjest Nickløsheletida]

Vi ga 25.000 + kamera og det var liksom meningen at pengene skulle stå på konto. Det varte en stund, men så dro hun til syden som 17-åring og så kom russetiden med russebuss og jeg tør ikke tenkte på hvilket pengesluk det var.

Sønnen har brukt opp sine penger han også og det før russetiden,men han sier ihvertfall at han ikke vil være med på buss.

Jeg synes ikke dere er kjipe hvis dere gir mindre, da han ellers får det han trenger. Vi (eller ihvertfall jeg) hadde en mening med at pengene skulle spares til studietiden, men slik gikk det ikke.

[Dorthe]

Skjønner at det ikke er lett!

Enkleste løsning var å skippe hele konfirmasjonen

[Dorthe]

'' Min eldste brukte opp 25 000 på to dager og dattera mi sine til russebuss''

Jeg snakker da ikke om å få bruke mange, mange tusen! Men et par-tre tusen til eget forbruk styrt helt etter egen lyst.

Jeg trodde faktisk ikke det skulle skje så jeg glemte at det var mulig å stenge sparekontoen for eldstemann. Neste gang var den stengt til dattera mi var 18. Denne gangen står jeg for styringen av pengene og han slipper ikke til selve kontoen før han er minst 25.

[tzatziki1365380058]

Takk for svar - både til deg og andre. Jeg legger "hovedsvaret" her og tar for meg andre etterhvert :-)

Jeg ser at flere tolker det som at vi vurderer/ønsker å gi en stor sum, men jeg tenker at 15000 hadde vært mer enn nok, mannen min mener at det burde være anda mindre - nettopp fordi han jo får det han trenger.

Så dette med 'hemmelighold' går ikke på holde hemmelig en "pinlig høy sum", men at han (mannen) ike ønsker at folk skal snakke om at vi burde gitt mer osv.

Samtidig er jeg veldig for at deler av beløpet kan sperres, dog ikke at vi skal forhpndsbestemme bruken av det - bare sperringstiden.

Skal gå litt i tenkeboksen :-)

Stort sett har jeg inntrykk av at folk mener unger er altfor kravstore, og at det er bra at "noen" klarer å begrense pengegaloppen noe, så jeg er overrasket over at dere er redd for å bli sett på som for kjipe. Det er en problemstillling jeg aldri har vært borte i Men jeg skjønner jo at du har erfaringer som tilsier at det ikke alltid er sånn. Jeg hadde nok "gitt beng" i at eventuell familie hadde syntes at vi burde gitt mer i gave, tror jeg. I alle fall hvis jeg hadde gitt rundt 10 - 15000, som jeg uansett synes er vannvittig mye penger for en 14-15åring.

Broren min er forresten "loaded" og vel så det, og barna hans fikk 5000 hver i gave. Men så får de jo absolutt ALT de trenger utenom, altså, så jeg tror ikke de vurderte en gang, å gi dem masse penger til fri disposisjon "bare" fordi det var konfirmasjon.