Det en «trygdesnylter» fortjener

[Sør]

Han droppet jo ikke ut før han var et godt stykke inn i 20-årene. Er det ikke på kanten å legge skylden på foreldrene da?

Han var fullstendig klar over hva som ble forventet av ham og begynte også på dette - droppe drømmen om å leve av å skrive, men i stedet finne noe han kunne leve av. Dette er vel typisk sånt som foreldregenerasjonen prediker: "Glem framtiden som proffspiller, popstjerne, TV-personlighet eller hva det måtte være, og skaff deg en ordentlig utdannelse og en sikker jobb?"

Så han fullførte vgs, begynte på lærerskolen og jobbet ved siden av, men ble så deprimert av å måtte innse at han ikke kunne leve ut drømmen, at han gikk inn i rus og tiltaksløshet. På dette tidspunktet hadde han forlengst forlatt foreldreheimen.

Nøyaktig hvor kunne foreldrene gjort noe særlig fra eller til, mener du?

''Han var fullstendig klar over hva som ble forventet av ham og begynte også på dette - droppe drømmen om å leve av å skrive, men i stedet finne noe han kunne leve av.''

Det er jo akkurat det som er det interessante.

Å bare rope "få deg en jobb" ville trolig bare ført ham lengre inn i rusmisbruk. Det er nok av dem.

Det er godt mulig det handler om forventningene - at man forventer at ting skal være "lette", og problemfrie. At man ikke skal måtte anstrenge seg så veldig?

Med vennlig hilsen

[black wealch]

''Er det ikke litt sent å skylde på dårlige og holdningsløse foreldre, når folk sklir ut i 20-årene?''

Nei det synes jeg ikke. Har man ingen ballast behøver det ikke gis seg utslag før i 20-åra, eller senere. Ellers er jo selvsagt foreldre bare en av flere kilder som kan ha gitt vedkommende de helt urealistiske og virkelighetsfjerne holdningen til hva et yrke skal innebære av glede og livsutfoldelse.

Fokuset på at alle bare _må_ realisere seg selv fullt ut, og at alle kan bli de de vil er for stort, og kan skape slike typer som ham.

Veldig enig med deg her.

Jeg har lært hjemme at man må jobbe for å klare seg. Og man går på jobb selv om man har vondt/ er sliten/ kjeder seg på jobb / er trøtt/ er lei seg eller andre ting som stadig skjer i løpet av livet. Håper jeg klarer å lære dette videre til mine barn.

Folk må ta ansvar for seg selv. Er redd samfunnet vårt vil bukke under av late snyltere..

[Sør]

''Og akkurat det synes jeg faktisk er et interessant spørsmål - "hva gikk galt som fikk ham til å ende opp slik?".''

Det er vel "samfunnets" skyld, som vanlig.

''Det er vel "samfunnets" skyld, som vanlig.''

Hvis man mener at det er for mange "slike som ham", så er det nærliggende å granske samfunnet. De har neppe noen felles genfeil.

En mulighet er at samfunnet har lagt opp til urealistiske forventninger. At på grunn av årevis med sosialdemokrati og god politikk er vi nå så søkkrike at folk knapt forventer problemer.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Veldig enig med deg her.

Jeg har lært hjemme at man må jobbe for å klare seg. Og man går på jobb selv om man har vondt/ er sliten/ kjeder seg på jobb / er trøtt/ er lei seg eller andre ting som stadig skjer i løpet av livet. Håper jeg klarer å lære dette videre til mine barn.

Folk må ta ansvar for seg selv. Er redd samfunnet vårt vil bukke under av late snyltere..

''Er redd samfunnet vårt vil bukke under av late snyltere..''

Dette er nok noe folk vært bekymret for i mange tusen år.

Den yngre generasjon, osv osv osv.

Med vennlig hilsen

[laban]

Veldig enig med deg her.

Jeg har lært hjemme at man må jobbe for å klare seg. Og man går på jobb selv om man har vondt/ er sliten/ kjeder seg på jobb / er trøtt/ er lei seg eller andre ting som stadig skjer i løpet av livet. Håper jeg klarer å lære dette videre til mine barn.

Folk må ta ansvar for seg selv. Er redd samfunnet vårt vil bukke under av late snyltere..

''Folk må ta ansvar for seg selv.''

Jeg er enig i det. Men er det da bare _foreldrenes_ feil når folk sklir ut i 20-årene? Når begynner egenansvaret, da? Når man er 30?

[laban]

''Han var fullstendig klar over hva som ble forventet av ham og begynte også på dette - droppe drømmen om å leve av å skrive, men i stedet finne noe han kunne leve av.''

Det er jo akkurat det som er det interessante.

Å bare rope "få deg en jobb" ville trolig bare ført ham lengre inn i rusmisbruk. Det er nok av dem.

Det er godt mulig det handler om forventningene - at man forventer at ting skal være "lette", og problemfrie. At man ikke skal måtte anstrenge seg så veldig?

Med vennlig hilsen

Han sier jo selv at det har mye med forventning og smertefull realitetsorientering å gjøre.

Jeg synes det er drøyt å gi foreldrene skylden. Dette er ikke en 17-åring som slutter på vgs fordi han ikke kom inn på medielinja.

Det er begrenset hvor stor makt man har over myndige barn med egen økonomi og eget bosted. Mange unge voksne som surrer rundt i årevis (uten at alle disse nødvendigvis havner på NAV), har foreldre som har rikelig med både holdninger og bekymringer.

[Sør]

Han sier jo selv at det har mye med forventning og smertefull realitetsorientering å gjøre.

Jeg synes det er drøyt å gi foreldrene skylden. Dette er ikke en 17-åring som slutter på vgs fordi han ikke kom inn på medielinja.

Det er begrenset hvor stor makt man har over myndige barn med egen økonomi og eget bosted. Mange unge voksne som surrer rundt i årevis (uten at alle disse nødvendigvis havner på NAV), har foreldre som har rikelig med både holdninger og bekymringer.

Hei Laban,

Jeg sier ikke at "det er foreldrenes skyld"; jeg har egentlig ikke tatt stilling til hvem (om noen) sin skyld det er, men hvis man konkluderer med at dette gjelder mange, og er nytt og "ikke å andre land", så er det selvsagt relevant å se på samfunnet.

Jeg vet heller ikke om fenomenet i seg selv er nytt, bare at før "rømte folk med sirkuset", mens man nå ser andre ting?

Med vennlig hilsen

[black wealch]

''Folk må ta ansvar for seg selv.''

Jeg er enig i det. Men er det da bare _foreldrenes_ feil når folk sklir ut i 20-årene? Når begynner egenansvaret, da? Når man er 30?

Nei jeg er enig i at foreldrene ikke alene kan lastes for hva en 20 åring gjør. Men tror at noe av grunnlaget for arbeidsmoralen kan skyldes foreldrenes påvirkning og oppdragelse. Ser f.eks at uføretrygd i er "arvelig".

[black wealch]

''Er redd samfunnet vårt vil bukke under av late snyltere..''

Dette er nok noe folk vært bekymret for i mange tusen år.

Den yngre generasjon, osv osv osv.

Med vennlig hilsen

Folk har alltid vært bekymret for yngre generasjon ja, men nå er det jo virkelig fare. ;-)

[Gjest luftslott]

Man tar et valg, så enkelt er det.

Jeg gikk et ganske likt løp som artikkelforfatteren. Jeg har alltid interessert meg for språk og litteratur, utdannet meg til lærer og innså at det var helt fullstendig feil. Jeg ble også deprimert av det, ikke rusmisbruk men spiseforstyrrelser ble min måte å avreagere på. Her slutter likhetene. Der han la seg ned og bestemte seg for å bli et "offer for for høye forventninger", endret jeg kurs og kjempet meg videre. Jeg kan ikke jobbe som lærer, dermed har jeg tatt andre jobber. Jeg kan ikke leve av å skrive, dermed skriver jeg på fritiden. Jeg har hatt drittjobber og mindre dårlige jobber, jobbet kveldstid, helg og natt, og har også nå en jobb som interesserer meg null og niks uten muligheter til å avansere til noe som faktisk er interessant. Derfor leter jeg etter andre jobber. For å spise, bo og betale regninger må man ha penger, og i min verden får man penger ved å jobbe for dem. Uansett hvor lite givende jobben er. Å legge ansvaret over på velferdsstaten er ikke et alternativ, det er jeg som velger hva jeg gjør livet mitt til.

Og jeg er bare noen få år eldre enn artikkelforfatteren, likevel føles det som om vi tilhører forskjellige generasjoner...

[meg__123!]

''Spørsmålet er jo egentlig hvordan han endte opp der.''

Holder en knapp på dårlige og holdningsløse foreldre.

For noe tull. Tviler sterkt på at foreldrene vil at ungene skal "drive dank".

[Gjest luftslott]

Det er kronikkforfatteren som sier at det er ren makroproblematikk, jeg er ikke enig i det. Men jeg synes heller ikke at når en som er i gang med alle typiske "fornuftige" ting - utdannelse, deltidsjobb og etablering - hopper av og går inn i rus og depresjon, så er det _foreldrenes_ holdninger som er feil.

Det er faktisk begrenset hvor mye makt man har over "barn" i 20-årene som har egen økonomi og ikke bor sammen med foreldrene lenger. Man kan selvfølgelig både hjelpe og fordømme i overensstemmelse med egne idealer, men man kan ikke trylle.

Det er jo ikke hva foreldrene gjør når barnet er i 20-årene som telelr, det handler om hva slags holdninger man innpoder i barnet fra begynnelsen av. Virkningen ser man ofte nettopp i 20-årene når barna skal ta egne valg.

[Sør]

Man tar et valg, så enkelt er det.

Jeg gikk et ganske likt løp som artikkelforfatteren. Jeg har alltid interessert meg for språk og litteratur, utdannet meg til lærer og innså at det var helt fullstendig feil. Jeg ble også deprimert av det, ikke rusmisbruk men spiseforstyrrelser ble min måte å avreagere på. Her slutter likhetene. Der han la seg ned og bestemte seg for å bli et "offer for for høye forventninger", endret jeg kurs og kjempet meg videre. Jeg kan ikke jobbe som lærer, dermed har jeg tatt andre jobber. Jeg kan ikke leve av å skrive, dermed skriver jeg på fritiden. Jeg har hatt drittjobber og mindre dårlige jobber, jobbet kveldstid, helg og natt, og har også nå en jobb som interesserer meg null og niks uten muligheter til å avansere til noe som faktisk er interessant. Derfor leter jeg etter andre jobber. For å spise, bo og betale regninger må man ha penger, og i min verden får man penger ved å jobbe for dem. Uansett hvor lite givende jobben er. Å legge ansvaret over på velferdsstaten er ikke et alternativ, det er jeg som velger hva jeg gjør livet mitt til.

Og jeg er bare noen få år eldre enn artikkelforfatteren, likevel føles det som om vi tilhører forskjellige generasjoner...

Hei,

Jeg er helt enig i at du har valgt den mest hensiktsmessige strategien, osv., men hvorfor gjør/kan/vil ikke han (og en del andre) det?

Er dette "noe nytt", eller er det bare en variant av en gruppe mennesker som "alltid har eksistert"?

Med vennlig hilsen

[Sør]

Folk har alltid vært bekymret for yngre generasjon ja, men nå er det jo virkelig fare. ;-)

Det har det vært siden over 1000 år f. kr.

''"The world is passing through troublous times. The young people of

today think of nothing but themselves. They have no reverence for

parents or old age. They are impatient of all restraint. They talk as

if they knew everything, and what passes for wisdom with us is

foolishness with them. As for the girls, they are forward, immodest

and unladylike in speech, behavior and dress." ''

-Peter the Hermit, 13th Century AD

;-)

Med vennlig hilsen

[Bella Dotte]

Hei,

Jeg er helt enig i at du har valgt den mest hensiktsmessige strategien, osv., men hvorfor gjør/kan/vil ikke han (og en del andre) det?

Er dette "noe nytt", eller er det bare en variant av en gruppe mennesker som "alltid har eksistert"?

Med vennlig hilsen

Det er jo dette som er interessant!

[Gjest Nickløsheletida]

''Her har vi med en person å gjøre, som faktisk innser at han er kapabel til det meste, men som ikke gidder.''

Enig. Det er jo det han selv skriver.

Spørsmålet er jo egentlig hvordan han endte opp der.

Med vennlig hilsen

''Spørsmålet er jo egentlig hvordan han endte opp der''

Ender opp i? Akkurat som om han skulle vært uheldig og bare endt opp der? Det er ikke noe man ender opp i. Det er noe han har valgt.

[Sør]

''Spørsmålet er jo egentlig hvordan han endte opp der''

Ender opp i? Akkurat som om han skulle vært uheldig og bare endt opp der? Det er ikke noe man ender opp i. Det er noe han har valgt.

''Ender opp i? Akkurat som om han skulle vært uheldig og bare endt opp der? Det er ikke noe man ender opp i. Det er noe han har valgt.''

Den eneste som har nevnt "uheldig" er deg. Du er så forutinntatt at det er morsomt.

Man kan "ende opp der" etter en serie tåpelige valg, for eksempel.

[Mandolaika]

Hei,

Jeg er helt enig i at du har valgt den mest hensiktsmessige strategien, osv., men hvorfor gjør/kan/vil ikke han (og en del andre) det?

Er dette "noe nytt", eller er det bare en variant av en gruppe mennesker som "alltid har eksistert"?

Med vennlig hilsen

Det "bor" jo forskjellige ting i oss alle, og her har foreldrene et stort ansvar for hva slags bagasje vi utruster våre barn med. Jeg mener mye av forklaringen kanskje ligger i oppveksten/oppdragelsen, en bra balanse mellom ansvar, plikter, krav og goder, det å lære barna til å takle litt motgang, ikke være et offer, reise seg opp og gå videre og det at man må jobbe (ofte hardt) for å oppnå ting.

Men dette trenger ikke være hele forklaringen eller noe av forklaringen i det hele tatt. Det er et "interessant" fenomen dette.

[Gjest Nickløsheletida]

''Ender opp i? Akkurat som om han skulle vært uheldig og bare endt opp der? Det er ikke noe man ender opp i. Det er noe han har valgt.''

Den eneste som har nevnt "uheldig" er deg. Du er så forutinntatt at det er morsomt.

Man kan "ende opp der" etter en serie tåpelige valg, for eksempel.

''Man kan "ende opp der" etter en serie tåpelige valg, for eksempel''

Han høres mest av alt ut som en fyr som bør stikke fingern i jorda.

[Mandolaika]

''Han var fullstendig klar over hva som ble forventet av ham og begynte også på dette - droppe drømmen om å leve av å skrive, men i stedet finne noe han kunne leve av.''

Det er jo akkurat det som er det interessante.

Å bare rope "få deg en jobb" ville trolig bare ført ham lengre inn i rusmisbruk. Det er nok av dem.

Det er godt mulig det handler om forventningene - at man forventer at ting skal være "lette", og problemfrie. At man ikke skal måtte anstrenge seg så veldig?

Med vennlig hilsen

''Det er godt mulig det handler om forventningene - at man forventer at ting skal være "lette", og problemfrie. At man ikke skal måtte anstrenge seg så veldig?''

Tror du er inne på noe her, curlingforeldre?